Forside:Rollag kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Rollag kommune Rollag kommune er en kommune i Numedal i Buskerud fylke. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sørøst mot Flesberg og i vest mot Tinn kommune i Telemark. Kommunen har to tettsteder; Rollag i den sørlige delen, hvor kommuneadministrasjonen ligger, og det noe større Veggli i den nordlige delen. Om kommunenavnet Rollag er det enighet om at siste ledd er lag (fiskeplass). Når det gjelder første ledd, er det lansert minst to tolknings-forslag. Det ene går ut på at første ledd forteller om hvor fiskeplassen lå. Leddet kan komme av et bortkommet navn Rolla på ei sideelv til Lågen. Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der elva renner ut. Det andre går ut på at første ledd forteller hva slags redskap det ble fisket med på fiskeplassen(e). Det norske dialektordet «rodda» betyr «vidjekorg til høy», og i gammelnorsk finnes ordet rohafr, som var en håv til å øse opp fisk som var innestengt i notkast. Men viktigere er nok de engelske dialektordene raddle/ruddle, som betyr ‘lange stikker vridd inn mellem loddrette staker til gjerde’. Etter dette kan det tenkes at den gammelnorske formen har vært roðlag.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Christian Sparre fotografert ca 1900. Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.   Les mer … Portalbygningen inn til Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune. Foto: Stig Rune Pedersen (2014) Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune i Numedal er et elvekraftverk hvor selve kraftproduksjonen foregår i fjell. Vannet kommer fra et inntak ved Kjerredammen, en buedam i Numedalslågen. Driftstunnelen fra Kjerredammen ned til kraftverket er 5 kilometer lang, og fra stasjonen går vannet ut i en avløpstunnel på 1,5 kilometer tilbake til Numedalslågen. Kraftverket har navn etter Mykstufossen i Numedalslågen ved Veggli, som ligger nedenfor Kjerredammen. Mykstufoss kraftverk ble satt i drift i 1964 med offisiell overlevering i 1965. Kraftverket var det første som ble bygget i regi av Buskerud fylkeskommune. Utbyggingsvedtaket ble fattet av Buskerud fylkesting i 1961. Fallrettighetene til Mykstufossen ble kjøpt i fellesskap av numedalskommunene i 1906 for 20.000 kroner. Kommunene solgte fallrettighetene videre til Buskerud Kraftverker i 1957. Kraftverket eies pr. 2024 av Å Energi AS, som ble etablert i 2022 etter en sammenslåing av Glitre Energi og Agder Energi. Eierne er et kommunalt eierfellesskap av kommuner i Agder og Buskerud, samt Statkraft AS. Netto fallhøyde er 57,5 meter, som utnyttes i to Francis-aggregater med en installert effekt på til sammen 52 MW. Midlere årsproduksjon er 280 GWh. Kraftverket gjennomgikk en modernisering 2011-2014 og 2024-2025 for å forlenge virketiden.   Les mer … Veggli kirke fotografert 1. juledag 2011. Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal. Fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet, som senere ble revet. Veggli kirkegård ligger øst og sør for kirken. Arealet til den opprinnelige kirkegården er bevart vest for den nåværende kirken. Veggli kirke er en langkirke, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser.   Les mer … Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917. Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i Hå i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer … Fotograf Narve Skarpmoen. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine (Mina) Busch (1878–1920). 20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke, og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning». Fotografvirke Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. Skarpmoens bilder av den store brannen i Kongens gate 20 i Kristiania regnes gjerne som Norges første dagsaktuelle pressebilder. Navnet hans kan skimtes nederst i høyre bildekant. I 1893 eller 1894 startet han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer … Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar. Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …		Se også Bibliografi: Rollag kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Rollag kommune Rollag kommune Veggli Veggli kirkegård Veggli kirkegård ingen underkategorier   Andre artikler Martin Fredrik Seip (1855–1919) Rollag kommune Christian Bull Stoltenberg Johan Andreas Matheson Ulrik Albert Sæther Stasjonsvegen (Veggli) Kallerudvegen (Veggli) Veggli Meierisvingen (Veggli) Heimsetervegen (Veggli) Prestegardsvikje (Veggli) Juvsvegen (Veggli) Gladheimsvegen Ligrendvegen (Veggli) Rollagsvegen Rollag prestegård Kjommevegen Løytevegen Bufjellvegen Peter Augustinussen Flor (f. 1707) Bakkevegen (Veggli) Gardarvegen (Veggli) Nordre Bjørkgardsveg Sandbekk (veg i Veggli) Kongsberg prosti Rollag sogn Veggli fjellkirke Ole Nattestad (1807–1886) Birgit Haugejorden Olav Brattensborg (1899–1980)