Forside:Rollag kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Rollag kommune
0632 Rollag kommune.png
Rollag kommune er en kommune i Numedal i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud). Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sørøst mot Flesberg og i vest mot Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen har to tettsteder; Rollag i den sørlige delen, hvor kommuneadministrasjonen ligger, og det noe større Veggli i den nordlige delen. Om kommunenavnet Rollag er det enighet om at siste ledd er lag (fiskeplass). Når det gjelder første ledd, er det lansert minst to tolknings-forslag. Det ene går ut på at første ledd forteller om hvor fiskeplassen lå. Leddet kan komme av et bortkommet navn Rolla på ei sideelv til Lågen. Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der elva renner ut. Det andre går ut på at første ledd forteller hva slags redskap det ble fisket med på fiskeplassen(e). Det norske dialektordet «rodda» betyr «vidjekorg til høy», og i gammelnorsk finnes ordet rohafr, som var en håv til å øse opp fisk som var innestengt i notkast. Men viktigere er nok de engelske dialektordene raddle/ruddle, som betyr ‘lange stikker vridd inn mellem loddrette staker til gjerde’. Etter dette kan det tenkes at den gammelnorske formen har vært roðlag.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Veggli kirke fotografert 1. juledag 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal. Fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet, som senere ble revet. Veggli kirkegård ligger øst og sør for kirken. Arealet til den opprinnelige kirkegården er bevart vest for den nåværende kirken. Veggli kirke er en langkirke, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser.   Les mer …

Ulrik Albert Sæther er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Ulrik Albert Sæther (født 4. april 1845 i Christiania, død 25. september 1935) var lærer og prest. Han ble gift i 1876 med Ragna, født Iversen (1858-1922).

Familien flyttet til Drammen i 1855, hvor faren ble skattefogd. Han gikk på Drammen høyere skole, og tok examen artium der i 1863. Han tok anneneksamen i 1864, og ble cand. theol. i 1871. Mens han studerte, bodde Sæther-familien i Christiania. Ved folketellingen i 1865 er Ulrik Sæther og fem søsken registrert på adressen Munkedamsveien 3, sammen med moren Sophie, 53 år gammel og enke.

Sæther ble lærer ved Hammerfest borgerskole i 1873, og i 1877 sogneprest til Karlsøy. I 1882 ble han sogneprest i Rollag i Numedal, og i 1888 residerende kapellan til Nes på Romerike.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …

Fotograf Narve Skarpmoen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer …

Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.

Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Rollag kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Rollag kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Narve Nielsen Skarpmoen i folketelling 1891 for Brunlanes herred fra Digitalarkivet.
  2. Narve Nielsen i folketelling 1891 for Rollag herred fra Digitalarkivet.