Skarragruvene var fra
1769 til
1798 et gruvefelt i
Øvre Eiker i
Buskerud.
Gruvene var i drift under
Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av
1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften.
Les mer … Eker len ble opprettet av
dronning Margrete, som den
6. mars 1388 ga adelsmannen
Bengt Nikolasson en forlening som besto av
Eiker,
Modum og
Tverrdalene samt
skipstollen og
kongskjøpet ved
Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse
leidangsskatten og
bøter som
tegngjeld og
fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i
ubotamål. Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt
Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til
Vestfold og Modum og Tverrdalene til
Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i
Drammensvassdraget. Etter
1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra
1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt
Akershus slottslen. I
1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong
Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det
Egerske bergverk og anleggelsen av
smeltehytte i
Vestfossen i
1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket,
Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og
Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie.
Les mer …