Forside:Øvre Eiker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Øvre Eiker kommune
Øvre Eiker er en kommune i Buskerud fylke. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand.

Kommunen ble opprettet i 1885, da det gamle herredet Eiker ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er Hokksund, Vestfossen, Skotselv og Darbu. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Storgata i Hokksund omkring 1915.

Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.

Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.   Les mer …

Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt.
Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920
Steinroerne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.

Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.

Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.

Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.   Les mer …

Solberg spinneris bruksskole omkring 1930
Bruksskolene i Nedre Eiker ble opprettet i kjølvannet av skoleloven av 1860, som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. Mjøndalen Bruks skole og Krokstadelvens bruksskole startet begge opp i 1860, Stenberg bruksskole i 1861 og Solberg Spinderis bruksskole i 1868.   Les mer …

Frederik Schmidt, med ordenstegnet for ridder av Dannebrogordenen.
Frederik Schmidt (fødd 27. mai 1771 i Asminderød på Sjælland, død 16. februar 1840 i Himmelev, også på Sjælland) var teolog, forfattar, eidsvollsmann og stortingsmann. Han var oppvaksen i Noreg, og verka mellom anna som sokneprest på Eiker i drygt tjue år før han flytta til Danmark for godt, der han var fødd og periodevis hadde opphalde seg også seinare. Han var sterkt knytta til Danmark og den danske embetsmannskulturen, høgkulturelt interessert, rasjonalistisk orientert og litterært aktiv. Alt dette let seg tidstypisk godt sameine med ein romantisk inspirert Noregs-patriotisme. Han var sterkt oppteken av allmugens kulturelle og materielle framgang, og politisk sett var han ein nasjonaldemokratisk innstilt folkets ven.   Les mer …

Et tog i retning Bergen er i ferd med å passerer Tyristrand stasjon på Randsfjordbanen.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2020)
Hønefoss stasjon fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da Bergensbanen åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.
(1900)

Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957.   Les mer …

Helene Grave (1734-1808)

Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker.

Hun var datter av sogneprestEiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård.

Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i VoldaSunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837).

Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Øvre Eiker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler