Arbeideren (Hokksund)

I dag er Arbeideren ungdomshus og teaterscene.

Foto: Bent Ek (2010).

Arbeideren er et forsamlingslokale i Storgata i Hokksund som ble oppført i 1939 av Hokksund Arbeiderforening, og som i 1986 ble overtatt av Øvre Eiker kommune. Bygningen er Hus no.33 i Haugsund med adresse Storgata 48-50. Her sto tidligere Haugsund Arbeiderforenings forsamlingslokale, en gammel trebygning fra 1897, som brant ned 3. april 1938. Det nye lokalet ble oppført i murstein etter tegninger av arkitektene Rinnnan & Tveten i Oslo og er ett av de få eksemplene i Øvre Eiker på større arkitekttegnede bygninger i funkisstil. Arbeidet ble utført av de lokale byggmestrene Amund Johansen og Karl Nilsen, mens byggekomitéen besto av sentrale medlemmer av Arbeiderforeningen; Oscar Kaas, August Holst, Hans Thorgersen, Th. Frydenlund og Bertha Wetterstad.

Bygningen ble innviet 19. august 1939, og i den anledning skrev avisa Fremtiden: Når skjebnen først gjorde det slik at det måtte bygges fra grunnen av, så har også Hokksund Arbeiderforening ment å reise et monument som kan fortelle ettertia noe om arbeiderklassen av vår tid. Det har lykkes helt ut. Det er en prektig bygning som er ferdig. Bygningen vil sikkert gå inn som ett av de vakreste hus som arbeiderklassen har reist i vårt land. Når vi tenker tilbake på den tida da de første Folkets hus ble reist utover landet, og ser på de nybygg som arbeiderne reiser idag, forteller dette oss kanskje mer enn noe annet om den store fremmarsj som har funnet sted for arbeiderne.

Også i det gamle lokalet hadde det vært kinodrift helt siden 1920, og ifølge Fremtiden hadde det nye kinolokalet «tipp topp moderne utstyr». Alt dagen etter innvielsen ble den først filmen vist her - «Tre smarte piker vokser opp», med den populære Deanna Durbin i hovedrollen. I begynnelsen ble det nye forsamlingslokalet gjerne kalt «Folkets Hus», men etter hvert seiret det innarbeidede navnet «Arbeideren», og den nedbrente lokalet ble kjent som «Gamle Arbeideren».

Hjemmefrontsoldater utenfor Arbeideren i mai 1945.

Under andre verdenskrig ble Arbeideren rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen var hovedkvarter for de tyske styrkene på Øvre Eiker. Våren og sommeren 1945 var den hovedkvarter for Hjemmefronten i Hokksund.

Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide Eiker Ski & Ballklubb lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og Hokksund Guttemusikkorps brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Ved det store guttelandsrennet i hopp i den nye Harakollen i 1961 var Arbeideren i bruk som rennkontor og festlokale, noe som fikk mye oppmerksomhet i pressen. Framfor alt bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 1950-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag.

Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.

Lenge var lokalet derfor kjent som bare "Kinoen". Filmframvisningene hadde et stort publikum, selv om det nok ofte hendte at nye filmer hadde mistet noe av sin aktualitet når de tilslutt kom til Hokksund. Det var også helt vanlig at kino var et kommunalt ansvar utover i landet.

Fra slutten av 1970-årene sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere».

De seinere årene har Arbeideren vært brukt som lokaler for blant annet Hokksund ungdomsklubb og Hokksund Byteater, og den har en sentral plass i det årlige arrangementet «Jul i Gamle-Hokksund», som har blitt en stor suksess. Samtidig har både reguleringen av Gamle-Hokksund og Dynge som spesialområde for bevaring økt og oppmerksomhet rundt funkis-arkitektur generelt ført til økt fokus på Arbeideren som en verdifull kulturhistorisk bygning, noe som også styrkes av den sentrale plassen som bygningen har hatt i Hokksunds historie. Øvre Eiker kommune har nå planer om å revitalisere Arbeideren som et kultursenter.

Kilder

• Drammens Tidende 16/1-1957.
• Ek, Bent: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker. Utg. 1994.
• Fremtiden 20/7-1938, 18/8-1939 og 16/5-1947.
• Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon Utg.1951
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 34