 Rollebilde av Kolbjørn Buøen fra ca. 1940. Kolbjørn Engebretsen Buøen (født 20. januar 1895 i Flå i Hallingdal, død 5. oktober 1975 i Oslo) var skuespiller, ansatt på Den Nationale Scene fra 1920 til 1938, deretter var han tilknyttet Nationaltheatret til han gikk av med pensjon i 1965. Han spilte i over 300 roller på Nationaltheatret. Blant dem kan nevnes Bispen i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne I, doktor Rank i Henrik Ibsens Et dukkehjem, grosserer Werle i Vildanden, Willy Loman i Millers En handelsreisendes død, og kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Hans avskjedsforestilling var tittelrollen i Ibsens John Gabriel Borkman.
Buøen spilte også i enkelte filmer, men debuterte sent, hans første film var Kranes Konditori fra 1951 (regi Astrid Henning-Jensen). I 1956 fikk Buøen Kritikerprisen. Les mer …
 Knut K. Heje Foto: fra Melkeomsetningen i Oslo (født 25. desember 1852 i Flå i Hallingdal, død 19. september 1942 i Oslo) var agronom og fabrikkeier. Han var også aktiv som skribent og redaktør innen flere områder.I 1880 ble han disponent i Christiania Meieribolag, en stilling han satt i ut 1893. Meieribolaget var på konkursens rand da han begynte, men sto på trygge økonomiske bein da han sluttet. Heje sto bak da Meieribolaget ble det første i Norge til å ta i bruk separator som å skille ut fløten fra melken, og gjorde en stor innsats i organiseringen av melkeforsyningen i Kristiania.I 1882 startet han, sammen med L.K. Ramstad fra Sigdal, landbrukstidsskriftet Norsk Landmandsblad med undertittelen ugeskrift for praktisk landbrug og meieristel, som en periode var Norges eneste landbruksblad. Ramstad døde allerede året etter og Heje satt som redaktør her fram til 1918. Han brukte dette som et organ for å spre opplysning om landbruket i Norge og som et talerør for landbrukspolitiske spørsmål.I 1885 grunnla Heje Agra Margarinfabrik som var en av landets første i sitt slag. Les mer …
 Kart over Vassfaret frå ca. 1840, teikna av kaptein Lund. Foto: Statens kartverk Vassfaret er eit område mellom Valdres og Hallingdal. Vassfaret er i dag eit populært friluftsområde. Ein viktig grunn til det er Mikkjel Fønhus sine naturskildringar, der han ofte henta inspirasjon frå Vassfaret og Vidalen.
Vassfarstammen av brunbjørn vert rekna som den siste heilnorske brunbjørnstammen. Tidleg i 1980-åra vart han erklært som utdødd, men det har vore bjørn der òg i seinare år. Ulven vart tidleg utrydda i området, men det er jerv og gaupe der. I 1906 døydde den tretten år gamle Johan Sagadalen av skadane han fekk då han gjekk på ein brunbjørn. Ved Blåfjellhaugane står det ei minneplate som fortel om denne hendinga. Det er ellers eit rikt dyreliv, med mellom anna rev, grevling, rådyr, hare, mårdyr og gnagarar.
Les mer …
 Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp. , eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen.I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt. Les mer …
 Tømmerfløting på Simoa. Fløterne er Kristian S. Warhuus, Hans Linnerud, August Warhuus. Foto: Ukjent. Bildet må være tatt på 1920-tallet. er ei elv i Buskerud som renner gjennom kommunene Sigdal og Modum. Elva har hett Sigm(á), som trolig betyr «elva som siger». Første ledd er trolig av «síga» (sige, gli). Siste ledd er «á» (dvs. å, elv).
Elva starter i Flå kommune, noen kilometer nord for Haglebuvatna og heter først Haglebuelva for deretter å skifte navn til Eggedøla fram til Solevann. Den skifter navn til Simoa ved utløpet av dette og renner ut i Soneren. Fra Sonerns utløp ved Prestfoss følger den et sørøstlig løp til den renner ut i Drammenselva ved Åmot, noen kilometer sørøst for Blaafarveverket. Les mer …
| 
