Knut Knutsen Heje

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut K. Heje
Foto: fra Melkeomsetningen i Oslo

Knut Knutsen Heje (født 25. desember 1852 i Flå i Hallingdal, død 19. september 1942 i Oslo) var agronom og fabrikkeier. Han var også aktiv som skribent og redaktør innen flere områder.

Familie

Han var sønn av gårdbruker Knud Knudsen Heje (1818–1884) og Gunbjørg Knudsdatter Kolsrud (1828–1878). Han var bror av bygningsingeniør og professor Kolbjørn Heje.

Han ble gift 28. desember 1881 med Bertha Kjuus (4.7.1861–7.2.1933), datter av gårdbruker Anders Sørensen Kjuus (1829–1904) og Indiane Gulbrandsdatter Maarud (1829–1904).

Bosteder

Hejes villa fra 1912 i Drammensveien 89. Nå Portugals ambassadørresidens.
Foto: Kjetil Ree (2009).

I folketellingen i 1885 er han registrert i Bogstadveien 44 som bestyrer på Meieribolaget, sammen med sin hustru, første sønn Gregard (f. 1882) og tjenestejenta Mina Hansen (f. 1864) fra Kongsberg.

I folketellingen 1900 er han registrert i Eugenies gate 9 som «Fabrikejer og Bankadministrator», sammen med sin hustru, sønnene Gregard (1883–1924) og Arnfinn (1887–1958) og de to tjenestejentene Alvilde Thorsen (f. 1875) fra Tjøme og Henrikke Helgesen (f. 1874) fra Risør.

I folketellingen i 1910 er han registrert i Parkveien 41 A som «Fabrikejer», sammen med sin hustru, sønnen Gregard og de to tjenestejentene Bertha Andersson (f. 1891) fra Blekinge i Sverige og Else Stenrud (f. 1888) fra Søndre Odalen.

I 1912 fikk han oppført praktvillaen på tomta til det tidligere tunet til Tostrups løkke i Drammensveien 89. Arkitekt for denne bygningen er Ole Sverre, og den ble samme år den ble oppført tildelt Sundts premie. Eiendommen er i dag Portugals ambassadørresidens.

Utdannelse og virke

Heje tok landbruksutdanning, og ble først uteksaminert fra Jønsberg landbruksskole i 1873 og fortsatte i årene 1874 og 1878 på Den høiere Landbrugsskole paa Aas.

Han var en kort periode mellom 1874 og 1875 konstituert som styrer på Jønsberg, før han i årene 1877 til 1881 var amtsagronom i Akershus amt. I løpet av denne perioden var han 1879-1880 var et år ved den danske landbrukshøgskolen i København, hvor han studerte meierilære.

Christiania Meieribolag

Utdypende artikkel: Christiania Meieribolag

I 1880 ble han disponent i Christiania Meieribolag, en stilling han satt i ut 1893. Meieribolaget var på konkursens rand da han begynte, men sto på trygge økonomiske bein da han sluttet. Heje sto bak da Meieribolaget ble det første i Norge til å ta i bruk separator som å skille ut fløten fra melken, og gjorde en stor innsats i organiseringen av melkeforsyningen i Kristiania.

Han engasjerte seg også i utbyggingen av meierier i landet og ga råd om dette. Han sto bak opprettelsen av Den norske Meieriforening i 1881 og satt som styreleder fram til 1886. Foreningen ble i 1920 omdannet til Norske Melkeprodusenters Landsforbund.

Han deltok også aktivt i en rekke landsbruksrelaterte organisasjoner og institusjoner, som Selskapet Havedyrkningens Venner, Akershus landbruksselskap, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Det norske Myrselskab, Vinterlandbruksskolen og Sem landbruksskole.

Redaktør

Heje startet i 1882 og var redaktør i Norsk Landmandsblad fram til 1918. Her annonse for bladet i Mjølner 15. mars 1898.

I 1882 startet han, sammen med L.K. Ramstad fra Sigdal, landbrukstidsskriftet Norsk Landmandsblad med undertittelen ugeskrift for praktisk landbrug og meieristel, som en periode var Norges eneste landbruksblad. Ramstad døde allerede året etter og Heje satt som redaktør her fram til 1918. Han brukte dette som et organ for å spre opplysning om landbruket i Norge og som et talerør for landbrukspolitiske spørsmål. Han gikk aktivt ut mot opprettelsen av Norsk Landmandsforbund i 1896, men støttet senere forbundets program. Norsk Landmandsblad eksisterer fortsatt som et landbrukstidsskrift under navnet Norsk Landbruk med 20 utgaver i året, utgitt av landbruksmediekonsernet Tun Media.

Heje var aktiv innen Venstre i hovedstaden, og dette bar en del av hans ytringer preg av.

Han var aktiv som skribent og redaktør innen flere områder. Sammen med sin hustru, Bertha, redigerte han bladet Husmoderen mellom 1887 til 1894. Bladet startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad, og gis fortsatt ut under navnet Kvinner & familie med tre utgaver i året som medlemsblad for Norges Kvinne- og familieforbund.

Han ga ut en rekke skrifter om landbruksspørsmål, særlig om melkeproduksjon og meierispørsmål. Fra 1883 ga han ut Hejes lommealmanakk for landmænd, som senere ble utvidet til å omfatte «sagbrukere, skogbrukere og meierister». Denne almanakken var svært populær og gikk i store opplag. Han redigerte den selv fram til 1926. Den fortsatte å komme ut i hans navn etter dette, men ble da redigert av Thormod Skatvedt, som også overtok som redaktør av Norsk Landmandsblad. Almanakken ble senere gitt ut av Norsk Landbruk helt fram til 2001. Bernt Holtsmarks nekrolog over Bertha Heje, kan tyde på at mannen i praksis ikke fungerte som redaktør for Husmoderen heller. Holtsmark skriver at "redaksjonen blev tilbudt fru Heje" allerede da Husmoderen ble startet i 1887 og at hun påtok seg vervet "som hun med dyktighet og fremgang fortsatte inntil 1894, da tidsskriftet ble overtatt av nye eiere".[1]

Agra Margarinfabrik

Agra Margarinfabrik på Sofienberg
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca. 1920).

Utdypende artikkel: Agra Margarinfabrik

I 1885 grunnla Heje Agra Margarinfabrik som var en av landets første i sitt slag. Produksjonen foregikk først i Akersgata under navnet The Scandinavian Dairy Company, men ble tidlig flyttet til Sofienberg, hvor fabrikken overtok lokalene etter Agra Sæbefabrik i Sofienberggata 19 og da tok navnet Agra Margarinsmørfabrik, senere Agra Margarinfabrik. De første produktene var margarin, smult, kokosfett og bakeoljer.

Fabrikken åpnet en filial i Stockholm i 1897, som følge av at Mellomriksloven ble opphevet dette året.

Heje var administrerende direktør fram til 1914, da selskapet ble omgjort til et aksjeselskap under navnet AS Agra Industrier. Han videreførte da sitt virke som styreformann og ble sittende i dette vervet også etter at det nederlandsk-britiske industrikonsernet innen næringsmidler, husholdningsprodukter og personlige hygieneprodukter, Unilever, i 1929 overtok aksjemajoriteten, etter at Unilever og Agra hadde hatt et samarbeid i 10 år. Heje-familien kjøpte ut Unilever i 2015.

Andre offentlige verv

Heje satt i styret til utstillingen i Kristiania i 1907 og til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.

I 1927 opprettet han et legat på kr 50 000 for forskningsarbeider ved Meieriavdelingen på Landbrukshøyskolen.

I 1894 ble Heje oppnevnt av Stortinget til direksjonen i Norges Bank, et verv han satt i 36 år, helt fram til 1930.

Ettermæle

Knut Knutsen Heje er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Knut Knutsen Heje i Morgenbladet 21. september 1942 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Den høye alder denne mann nådde fram til, er det siste av de mange vitnesbyrd vi, hans landsmenn, har om det usedvanlig store kraft-forråd han hadde fått i gave fra naturen; og i arv fra en sterk slekt. Hans foreldre var gårdbrukere i Flå i Hallingdal. Og er det så at hallingdølen er mangesidig og fantasisterk, så var Heje en ektefødt sønn av sin dal. Hele hans liv ble preget av hans rike skapende fantasi.

I 1900 ble Heje utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Han er gravlagt på et familiegravsted på Vestre gravlund i Oslo.

Utgivelser

  • Hejes lommealmanakk for landmænd fra 1833
  • Om melkekjørs opdræt, fodring, røgt og pleie. Eget forlag, Kristiania. 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket, tredje opplag 1884
  • Dagbog for kreaturstellet på gården (sm.m. N. Ødegaard), 1883 (og senere utg.)

Referanser

  1. ↑ Norsk hagetidend. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knut_Knutsen_Heje&oldid=2049603»