Harald Haavelsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Haavelsen Vold (1832-1888) og kona Ingrid Olsdatter f. Skinnes (1832-1903).

Harald Haavelsen Vold (født 1832, død 1888)[1] var lærer, kirkesanger og en sentral person i samfunnslivet i Flå i Hallingdal.

Han ble født i Flå, som sønn av Haavel Knudsen Grøsland og Gunhild Haraldsdatter Langåker, og vokste opp som en av syv søsken. Morfaren var den kjente hardingfelespilleren Harald Langåker (1768-1838), som har etterlatt seg flere slåtter. Faren var skoleholder, og ble i 1838 den første kirkesangeren i Flå, som inntil da hadde hatt felles kirkesanger med Nes. Kirkesangeren skulle ringe, gå presten til hånde, lese bønner og lede sangen under gudstjenesten, og i tillegg være lærer.

Vold gård med kirke, skole og klokkerboligen som ble bygd etter Haralds tid. Foto fra "Flå i bilder"

Harald Haavelsen fikk sin utdanning på Asker Seminar og etterfulgte sin far som kirkesanger i Flå som 19-åring i 1851. Flå hadde da en gammel stavkirke på gården Vee. Den sto på usikker grunn som ble gravet ut av elva og ble derfor revet. (Portalen fra denne kirken er på Kulturhistorisk Museum.) Det ble bygget ny kirke på gården Vold, tegnet av arkitekt Grosch. Den sto ferdig i 1858. Harald Haavelsen kjøpte Vold, og i 1866 ble det oppført en ny skolebygning der.

I 1877 mottok Harald Haavelsen prismedalje Landbruksutstillingen i Kristiania 1877 for sitt arbeid. Motiv advers: Kong Oscar IIs kronede monogram omgitt av eikekrans. Motiv revers: En bonde pløyer en åker med Oscarshall i bakgrunnen.
Foto: Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen (2021).

Harald Haavelsen var gift med Ingrid Olsdatter Skinnes fra Krødsherad. De hadde barna Gunhild Helene, Haavel Oluf, Beret og Marie, og drev gården Vold. Foruten å være kirkesanger og gårdbruker, så ble Harald postmester da Flå fikk poståpneri på Vold i 1853. Han var også direktør/kasser i fire år da Flå fikk bank, og han tok initiativet og søkte om støtte slik at de fikk bibliotek i Flå. Harald Haavelsen var Høyremann og satt i herredsstyret i tre perioder -to av dem som formann (1865-76), og han var forlikskommisær. I 1865 startet han foreningen Flå Sogneselskap. Der jobbet de hovedsakelig med jordbruksutvikling, men tok også opp spørsmål av bl.a. moralsk karakter. Han bidro til å innføre en ny og bedre sauerase i Flå -de skotske Cheviot sauene, og fikk kongens sølvmedalje «for sin energi og sitt arbeide angående dette». Medaljen var Oscar II s Belønning for Det Norske Landbruk fra 1877 som ble utdelt på landbruksutstillingen på Oscarshall i Kristiania. Han var også opptatt av misjonsarbeid, og sto i spissen for å stifte en kvinneforening i Flå i 1884 som hadde til oppgave å jobbe for den norske misjon i Afrika.

Harald Haavelsen skrev også salmer, her er hans håndskrevne Rum blandt Englene.

Samtidig med denne store samfunnsutviklingen gikk det fra omkring 1850 en vekkelsesbølge gjennom Hallingdal, Krødsherad, Sigdal og Numedal. Det var legpredikanten og den angivelig synske Kari Heie(Vis-Kari) fra Flå som satte den i gang. Hun hadde syner av både himmel og Helvete, og mante til bot og omvendelse. Hun hadde ordet i sin makt og fikk presten i sognet over på sin side, og ble den første kvinne som har fått tale i en norsk kirke. Spellemennene i bygda skremte hun til å legge ned fela. Også Flå Sogneselskap tok opp problemer som "hvorledes de gode tider hadde ført til øket luksus, drikk og dans".

I bygdeboken «Flaa, Hallingdal 1920» står det om Harald Haavelsen:

«Han var kirkesanger i 37 år. Etter alt å dømme var Harald Haavelsen en betydelig mann, like begavet fra karakterens som forstandens side. Hans navn er knyttet til de fleste fremskritt som kan noteres i bygden fra den tid.» ..og videre om Flå Sogneselskap: «Den mann som først tok opp arbeidet for sammenslutningen var kirkesanger H. Haavelsen. Han ble også selskapets første formann. Som sådan ledet han selskapets virksomhet med usvekket interesse og dyktighet helt til sin død. Ved å lese gjennom protokollen fra hans formannstid, får man inntrykk av at han var en sjelden personlighet, med høy etisk evne og alltid villig til å legge seg i selen for en god sak.»

I 1951 ble det samlet inn underskrifter, og herredsstyret vedtok å reise en minnestein over Harald Haavelsen i Flå. Det ble oppnevnt en nemnd, men det førte ikke til noe resultat.

Referanser

  1. Nekrolog. Norsk skoletidende. Utg. Norsk skoletidende. Hamar. 1888. S. 284-285. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker