Forside:Hallingdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Hol • Ål • Hemsedal • Gol • Nes • Flå

Om Hallingdal
"Dragt fra Naes i Hallingdal og fra Flaae ditto"

Hallingdal er eit dalføre i Buskerud. V-dalen følgjer for det meste Hallingdalsvassdraget. Som distrikt omfattar Hallingdal kommunane Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Historisk var dette området Hallingdalens futedøme, og det er no rettsområde for Hallingdal tingrett.

Den nordvestlege delen av Hallingdal har hatt sterk tilknyting til Vestlandet, medan dei sentrale og sørlege delene har vore knytte til Østlandet og spesielt til Ringerike. Da Bergensbanen vart opna vart heile dalen i sterkare grad knytt til Austlandet.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Jo varmere i været, jo skumlere blir utforkjøringene i Skarverennet.
Foto: Christian Haugen/Flickr, 2011
Therese Johaug har vunnet Skarverennet ni ganger. I 2018 ble rennet avlyst, og det ble dermed ikke noe av hennes planlagte comeback etter 18 måneders utestengelse.
Foto: Odd Letnes, 2014
«Hele folket i arbeid». Noen av de mange frivillige i aksjon ved en av de tre drikkestasjonene. Her på omkring 1350 moh ved Hellevatn oppunder Hallingskarvet.
Foto: Marianne Wiig, 2015
Det tar en hel vinter å få i stand løypetraséen. Snø må flyttes og skavler jevnes ut. Siste uken før Skarverennet jobber de fem tråkkemaskinene nesten døgnet rundt. Etter at de aktive har gått, frisker maskinene opp løypa fra Finse for turløperne.
Foto: Marianne Wiig, 2015
I 2011 måtte tråkkemaskinene se seg slått av mildværet i nedre del av løypetraséen. Fra litt overfor Nyestølen på Ustaoset måtte deltakerne gå de siste par kilometrene mot mål til fots.
Foto: Marianne Wiig, 2011
I sekstiden om morgenen den 21. april fikk deltakerne en sms om at i Skarverennet 2018 var avlyst. Rundt kl. 10 kom tråkkemaskinene i mål på Ustaoset.
Foto: Marianne Wiig, 2018
Skarverennet er et turrenn som går langs Hallingskarvet fra Finse eller Haugastøl til Ustaoset i slutten av april. Det ble arrangert første gang i 1974, og siden den gang er antall deltakere mer enn tidoblet. Arrangørene har de siste årene satt et tak på 12 200, noe som først og fremst skyldes begrenset togkapasitet til Finse. Billettene til 2015-rennet ble «klikket bort» i løpet av 19 sekunder. Skarverennet er et av verdens største mosjonsrenn. Det var Håkon Ringdal som fikk ideen til rennet. Som turistsjef i Hol fra 1973 var han opptatt av å trekke folk til reiselivskommunen også utenom høysesongene, og «helse i hvert stavtak» skulle vise seg å bli glimrende markedsføring av kommunen som reisemål. De første to årene var det Geilo turistlag med Ringdal i spissen som sto som arrangører, støttet av idrettslaget og andre frivillige. Fra 1976 overtok Geilo idrettslag arrangementet med Ringdal som viktig støttespiller.   Les mer …

Krækkja turisthytte.
Foto: Anders Beer Wilse (1914)

Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh. på Hardangervidda i Hol kommune, Buskerud. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er DNT Oslo og Omegn som eier den.

Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.   Les mer …

Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994.
Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum
(1994)
Aagot Noss (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.   Les mer …

Fronheim på Vinstra, som Hans H. Lie bygde og bodde i. Han innreda atelier i andre etasje.
Foto: Hans H. Lie
(1900)

Hans H. Lie (født 22. mars 1867 i Nes i Hallingdal, død 1918 i Nord-Fron) var fotograf med atelier på Vinstra, Ringebu og Otta.

Han var gårdbrukersønn, og ble i 1895 gift med Margit S. Lie, født Jørstad 1875 i Øystre Slidre; datter av Sigurd Jørstad. I folketellinga 1910 er de oppgitt med fem barn i husstanden, og var bosatt på Fronheim.

Hans Lie var elev av Johan Lund i Christiania, fotograferte sannsynligvis først i hjembygden. I 1893 ble han engasjert av Sigurd Jørstad for å fotografere ved det nye hotellet han hadde bygget i Volbu, Øystre Slidre. I 1895 flyttet han til Vinstra. Her bygget han eget hus med glasstakatelier i andre etasje. Han reiste meget rundt i distriktet og fotograferte, hadde også atelierer på Ringebu og Otta. Når fotografen ikke var hjemme på Vinstra hendte det at konen måtte ta seg av fotograferingen der. En mengde av Lies landskapsbilder fra Gudbrandsdalen ble laget til prospektkort. Foruten portretter og landskaper fotograferte han også dyr, bl.a. hingster når de skulle på utstilling.   Les mer …

Gol og Hemsedal kommune i Hallingdal i Buskerud ble oppretta i 1838. Kommunen eksisterte fram til 1897, da den ble delt i Gol kommune og Hemsedal kommune. Området var det samme som disse to kommunenes areal. Kommunen svarte til det tidligere Gol og Hemsedal prestegjeld med sokna Gol, Hemsedal og Herad.   Les mer …

Halvor Haavelmo
Foto: Norske skulefolk (1934)
Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Hallingminne

Skriftlege kjelder om Hallingdal i eldre tid, samla av Olav Sataslåtten d.y.

 
Kategoriar for Hallingdal
 
Andre artiklar