Anne Sorteberglien (fødd 6. februar 1912, død 4. mai 2019) budde i Ål i Hallingdal. Ho var mor, «Gommo», oldemor og tippoldemor, med over 100 etterkomarar. Då ho fylde 102 år, skreiv Aftenposten at «Tross sin høye alder er jubilanten en klar og oppegående dame, som trives godt på Ål bu- og behandlingssenter».
Ho var dotter av gardbrukar Ole Larsen Holepladsen (f. 1882) og husmor Guri Haakensdotter Holepladsen (f. 1884), og vaks opp på Holeplassen i Ål. Anne mista faren då ho var 14 år gamal, då han fekk blindtarmbetennelse og måtte dra til sjukehuset med tog. Reisa vart for lang, så han kom ikkje fram i tide. Mora vart då att aleine med sju ungar.
Ho vart gift med Torleif Sorteberglien (1910–1997). Dei fikk ti born. Tre av dei døydde i 30- og 40-årsalderen av kreft. Anne og Torleif dreiv gard, og ho hadde ansvaret for støylsdrifta gjennom meir enn 50 år.
I 1997 mista ho mannen. Då han vart sjuk kort tid før flytta dei til Ål bu- og behandlingssenter, og der budde ho resten av livet.
Les mer …
 Maleri av Abraham Falck Hammer (ukjent kunstner). (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn. Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling. Les mer …
 Elevar på jentekurset ved den flyttbare fjellandbruksskulen hausten 1916. Foto: Knut Tomassen Sorteberg/Hemsedal bygdearkiv (1916) Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Han låg i Torpo i Hallingdal, og vart bygd i 1922 etter eit drygt tiår med flyttbar skule i ulike hallingdals- og numedalsbygder.
Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner. Les mer …
Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh. på Hardangervidda i Hol kommune i Hallingdal. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er DNT Oslo og Omegn som eier den.
Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister. Les mer …
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge. Les mer …
| 
