Anders Mæhlum (1848–1942)
Anders Mæhlum (1848-1942) var journalist, redaktør og utgiver av bladet «Nu». Flere av artiklene hans er også samlet og utgitt i bokform.
Han var medarbeider i blant annet Morgenbladet, Drammens Blad og Morgenposten, og han skrev også for Aftenposten. I 1896 begynte han å utgi bladet «Nu», og dette fortsatte han med i nesten 40 år. Hans skrev bladet selv og samlet inn stoff ved å gå til fots rundt omkring på Østlandet. Artiklene tok han med til Kristiania, der bladet ble trykt, og så la han ut på en ny ferd, der han leverte bladet til abonnentene samtidig som han samlet inn stoff til den nye utgaven. På det meste skal han ha hatt 4000 abonnenter.[1]Artiklene er skrevet i en personlig stil, karakterisert ved humor og et fargerikt landsmål ispedd fremmedord og riksmålsgloser.
Han utga også flere bøker, blant annet Nordlandsliv : fortællinger og skildringer, utgitt i 1888, Hallingdal og Hallingen i 1891 og utgitt på nytt i 1943, samt Karen og Nils: fortelling fra 1940. Dessuten har en del av artiklene hans i bladet «Nu» utgitt i bokform med Thor Gotaas som redaktør: Det Beste om Hallingdal i Nu : notiser og artikler fra Anders Mehlums avis Nu (1894-1932), utgitt i 2005 og Det Beste om Valdres i Nu : notiser og artikler fra Anders Mehlums avis Nu (1894-1932), utgitt i 2009.
På sine eldre dager var Mæhlum bosatt på gården Sandåker i Ål i Hallingdal, der han fortsatte å arbeide med en ny bok. Han var en fargerik personlighet, som flere ganger ble portrettert i andre aviser. 92 år gammel gikk han fortsatt hver dag 7 kilometer fra hjemmet på Sandaker til Ål stasjon for å drikker kaffe, lese aviser og prate med folk. Så gikk han hjem, arbeidet hele natten og sto opp midt på dagen for å ta en ny tur til stasjonen. «Han går med lette, raske steg og bonjuren slenger om det tynne legeme. Det lange hvite hår og legeme går i ett. I knapphullet bærer han prestekrager.» Som årsak til at han var så sprek, oppga Mæhlum at han drakk 20 kopper kaffe hver dag og røyka 2-3 «karva bla'»" i uka.[2]
Et par år seinere pådro imidlertid Mæhlum seg lungebetennelse mens han oppholdt seg på Norderhov under en av sine vandringer,[3], og han døde på Lunder gamlehjem på Sokna den 10. august 1942. Etter hans død ble boka «Hallingdal og hallingen» utgitt på nytt, og en del av inntektene fra boka ble avsatt til å oppføre et gravminne over ham ved Lunder kirke, der han ble gravlagt.[4] Minnesmerket fikk teksten: «Han vanket vidt i gard og grend. Med folk og Ætt han var en venn. Og skrev om ættens minner..»[5]. Minnesmerket er utført av billedhuggeren Ståle Kyllingstad.[6]