Forside:Ringerike

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Jevnaker • Hole • Ringerike

Om Ringerike
Ringerike er et gammelt navn på området ved Tyrifjorden, lavlandet langs Randselva, Begna og Sokna og skogtraktene omkring disse. Dagens Ringerike kommune har navn etter området, men dekker et noe mindre areal. Hole kommune ligger også i det historiske landskapet, og Jevnaker kommune strekker seg noe inn i det. Den eldste navneformen er Hringariki, sammensatt av hringr og rik, «ring» og «rike» eller «landskap»

Ringerike ble tidlig befolka på grunn av den fruktbare jorda. Allerede for omkring 8000 år siden var det fangstplasser ved Viul, og de første faste bosetningene antas å være fra omkring 3000–2000 f.Kr. ved Røyse og Stavhella. I jernalderen har det vært en økning i befolkning og antall bosetninger, og Ringerike ble etterhvert et småkongedømme. To av kongene fra vikingtida er særlig kjent: Halvdan Svarte og Sigurd Syr ble begge fedre til rikskonger. Trygve Olavsson og Harald Grenske var ifølge en kilde også småkonger på Ringerike, men knyttes normalt til andre områder. Mytene forteller om en annen konge, Ring, som skal ha gitt navn til området, men han har høyst sannsynlig aldri eksistert i virkeligheten. Også ringerikingen Fridtjof Frøkne er nok bare mytisk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Per Jorsett.
Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.
Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.   Les mer …

DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
(1925)
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer …

Hanna Castberg von der Lippe ca. 1920.
Foto: Ukjent/Digitalt museum
Hanna Castberg von der Lippe (fødd i Skien 31. august 1872, død i Oslo 26. juni 1926) var lærar, forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Ho var særleg engasjert i nasjonale og sosialpolitiske spørsmål, ut frå ein politisk radikal og kvinnefrigjerande ståstad. Ho stod norskdomssaka og den frilynte ungdomsrørsla nær, og gjekk inn for den radikale linja i unionsspørsmålet i 1905. Ho tilhøyrde ein sterkt samfunnsengasjert familie, og hadde ein far og ein bror som båe var framståande politikarar på den radikale fløya i Venstre. Sjølv vart ho etterkvart sosialist. Sonen Just Lippe vart ein framgrunnsfigur i NKP.

Etter avlagt examen artium fekk ho fyrst eit vikariat som styrar av ein privat mellomskule i Elverum. Frå 1892 til 1894 var ho guvernante hjå sokneprest Erichsen i Trysil. Sven Moren fortel i sine memoarar kor sterkt inntrykk denne «emansiperte» unge kvinna gjorde på han og bygdefolket elles der. Ho var aktiv i ungdomslaget og danna songkor som ho sjølv dirigerte. Ho gjekk fremst i 17. maitoget, og heldt sjølv tale for dagen. Med reaksjonar som spente frå sjokk til beundring kunne folk fortelje at ho både drakk øl og røykte sigar i selskap med berre karar.

  Les mer …

Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
Nils Viker (født 2. juli 1911, død 14. desember 2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.   Les mer …

Kirken og prestegården på Norderhov, der Anna Colbjørnsdatter og mannen bodde.
Foto: Nasjonalbiblioteket.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte ded dansk-norske forsyninger til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …

Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818.
Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann.

Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

  Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Ringerike/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Ringerike
 
Andre artikler