Johan Christopher Richelieu

Johan Christopher Richelieu også kalt "Johan Christian Richelieu" (1719-1773) var premiermajor ("Vistdalsmajoren") og regnes som Nordmøres første karttegner.

Det er noe usikkerhet rundt fødselsdato, og kanskje en sammenblanding mellom ham og en annen med samme navn:

• Johan Christopher døpt 22.2.1719 i Aker kirke. Far: Capitain Richelieu. Faddere: Madame Oberstlieutnant Richelieu, Freuchen (frøken) Deichman, Oberst Cleinou, Captein Dunchenstein.
• "Etter kyrkjeboki for Nesset er Johan Christopher von Richelieu fødd 16de mars 1719 og døde 22de mai 1773 på Ekren i Vistdal, vel 54 år gamal." (Stranden, s. 30)
• Ulike kilder oppgir ham født 16. mars, mai eller oktober 1719 på Storøya, Hole i Buskerud.

Opphav

Storøya, som Johan ble født på lå like ved Utøya og Sundvolden. Kanskje var det på gården Eldøen han var født. Faren, Jost Philip Richelieu, var chef for Hølandske kompani.

I 1722 kjøpte faren en part i gården Søndre Hemnes i Høland (Akershus). Der bodde familien i nesten femten år. Søsknene Henrikke Maria, Christian Henrik, Maria Katrine og Malene Dortea ble alle døpt i Høland. Da faren ble chef for Skånevikske kompani i 1737 flyttet familien fra Høland.

Årene i Kristiansund

Den 14. oktober 1740 ble Johan Christopher fenrik ved 2. Trondhjemske infanteriregiments Sværdalske livkompani. Og tre år senere, den 19. juli 1743 kom han til Nordmøre, hvor han ble premierløytnant ved Gimnesskekompani (Gjemnes kompani).

Johan var gift første gang med Anna Meinche f. 1729 fra Kristiansund. Anna var datter av den opprinnelige trønderske kjøpmann i Kristiansund, Henrik Meincke, og kona Johanne Aagesdatter Holck. I 1748 kjøpte han madame Sanders gård på Nordlandet i Kristiansund. Anna døde allerede i 1750, bare 21 år gammel. De fikk ett barn som også døde etter kort tid. I 1751 solgte Johan gården på Nordlandet til Henrik Sander Kasbøl.

Nordmøres første karttegner

Richelieu gjorde en stor innsats med karttegning i Romsdal og på Nordmøre. I Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek i Trondheim (DKNVSB) og i Norges Geografiske Oppmåling i Oslo (NGO) finnes det flere håndtegnede kart fra Nordmøre. Flere av disse er tegnet av J. C. Richelieu i tiden 1745-1771.

Militærkart:

Dette var kart laget etter militære ønsker. I tillegg til å være kart, vises også hvordan en grenader var kledt og utrustet på den tiden, se Richelieus grenaderer.

• Kartblad 119: Situations Kaart over det Gimnatsche Compagnie District. Kompanikart laget i Kristiansund, 1745.
• Kartblad 116: Carte over det Nordre Romsdahlske eller det Eridsfiordske Compagnie District 1764
• Situations Cart over Det 2det Tronhiemske Regiments District.
• Carte over Christiansands Stift med angrensende Christiania og Bergens= Stifter hvorudi forestiller de 2de Westerlænsche Regimenter (1765)
• Se flere kart

Landkart:

Det ble i 1765 bestemt at den avdøde kaptein Ove Andreas Wangensteen sitt kartarbeid skulle gjøres ferdig. Generalkonduktør Christoffer Hammer ble satt til å lede dette, og han sendte ut innbydelse til embetsmenn i stiftene som manglet kart. Major Richelieu var den eneste på Nordmøre som tok tak i dette, og Hammer ble godt fornøyd med kartene.

• Romsdals amt nr 12a: Carte over Wedøers Præstegield i Romsdahls Fogderie 1768
• Romsdals amt nr 12b: Carte over Wedøers Præstegield i Romsdahls Fogderie 1768
• Romsdals amt nr 13: Carte over det Nordere Præstgield udi Romsdals Fogderie kaldet Næsset. 1770
• Romsdals amt nr 14a: Carte over Quernes Præstegield beliggende udi Nordmøres Fogderie 1770
• Romsdals amt nr 14b: Carte over Quernes Præstegield beliggende udi Nordmøres Fogderie 1770
• Romsdals amt nr 14c: Carte over Quernes Præstegield beliggende udi Nordmøres Fogderie 1770

For denne innsatsen ble han senere opptatt som medlem av Vitenskapsselskapet i Trondhjem.

Årsund på Tingvoll (1753-1756?)

Johan giftet seg 26. september 1753 i Trondhjems Domkirke med Birgitte Adriane Wind. Senere samme år kjøpte Johan gården Årsund i Tingvoll på auksjon etter futen Ditlev Biøstrup. Auksjonen ble, ifølge Straumsnes bygdebok, holdt den 17. desember 1753, og skjøtet ble datert 22. september 1755. Kjøpesummen var 705 rdl. (Roaldset, 1993).

På denne tida (1756) døde også faren, tidligere oberstløytnant Jost Philip Richelieu, på Storøya.

Den 25. november 1756 fikk Johan Christopher karakter som kaptein. Han skal da ha flyttet fra Årsund.

I Kristiansunds historie (s. 198) nevnes det at han i 1759 som kaptein grep inn og forlangte en av sine reservesoldater Knut Meldaling løslatt fra fengsel.

Eide på Eidsøra i Nesset (1760-1770)

Fra 23. januar 1760 ble Johan kaptein og chef for Eritsfjordskekompani. Han bosatte seg da på gården Eide på Eidsøra i Nesset, hvor han skal ha bodd til 1770. Det finnes to varianter av historien:

• "I 1758 kjøpte han ein del (8 marklaug) av Toven, men han budde ikkje der."  
• «...kjøpte Eide av Conrad Henrik Echleff og fikk skjøte 24/4 1760 for 500 riksdaler. Med i handelen var 8 marklag i Toven i tillegg til Eide med Midthaug. (Roaldset, 1993)

Frå 1756 hadde han tittel av kaptein ved same kompaniet, og frå 1760 vart han verkeleg kaptein og sjef for Eresfjords kompani."

Barn

Johan Christopher Richelieu og Birgitte Wind fikk barna:

1. Holger Ludvig Richelieu f. 1755. Han var 18 år ved skiftet etter faren i 1773.
2. Just Richelieu f. 1756, døde 6 uker gammel i 1756.
3. Niels Krabbe Wind Richelieu f. 7.8.1757. Døde 9 uker gammel i 1757.
4. Niels Christian Krabbe Wind Richelieu f. 1759. Døpt 7 s i Trinit 1759 i Øksendal kirke, Eidsøra - som tilhørte Tingvold prestegjeld på denne tida. Han var 14 år under farens skifte i 1773. Han var fadder på Myklebostad palmesøndag i 1781. Ved folketellingen 1801 bodde han med kone Catarina Margar. Selmer (f. ca. 1754) og tre barn. Det er mulig at det var datteren Elisabeth Ottilla Christina Richelieu som bodde hos sin tante Elisabeth Christina von der Osten (Selmer) og onkel i Melhus. De så ut til å være barnløse.
5. Tomasine Anna Meinke f. 1760. Var 13 år ved farens skifte i 1773. Hun var fadder på Myklebostad palmesøndag i 1781. I 1785 bodde hun (Anna Menke Richelieu) hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab.
6. Dødfødd guttebarn gravlagt i 1762.
7. Tomasine Cecilia Christina de Richelieu, også kalt "Cicilia Christine" (1764-1805). Døpt i Tingvold 30.10.1764. Var 9 år ved farens skifte i 1773. Konfirmert i Vistdalen i 1780. I 1785 bodde hun (Christina Cicilia Richelieu) hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab. Gift 1.10.1800 i Ulvik med Nils Tausan Møllerup, som da var premierløytnant. Ved folketellingen 1801 bodde Cecilia på Rønnestrand Øvre i Granvin (Hordaland). Niels var "premier-lieutnant og lever af sin gage". De fikk et dødfødt barn 23.4.1803. Cecilia døde i 1805 på Rønnestrand i Hardanger etter barnefødsel (Holger Jonas Richelieu, død før dåpen). Da var hun 41 år gammel.
8. Tomasine Johanne Lovise Richelieu, også kalt "Johanne Louise" (1766-1821). Døpt 2.6.1766 i Tingvoll. Var 7 år ved farens skifte i 1773. Konfirmert i 1781 i Bergen. I 1785 bodde hun hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab. Etter tillatelse av juli 1809 fikk hun tillatelse til å gifte seg med sin svoger Nils Tausan Møllerup (1771-1840), som da var kaptein og chef for N. Nordfjordske kompani. Nils var så svakelig at han fikk avskjed i nåde og pensjon allerede året etter. Johanne Lovise døde 15.10.1821 i Bergen.

Ekren på Myklebostad (1767-1769)

Ved reduksjonen fra 1. juli 1767 ble Johan satt på pensjon og fikk 175 riksdaler i året. Han ble permittert i 1767 etter hærreduksjon, står det i bygdeboka for Nesset. Majorens venn, Hans Peter Schnitler, skal ha sagt om kapteinen at han "idelig var saa skrant og meget syk, at han ikke formaadde at følge mig for at befare Præstegjeldene."

Det var nok i forbindelse med dette han kjøpte seg grunn på Myklebostad og delvis bosatte seg der. Han bygde hus og anla en liten ekserplass og hage på Ekren, Myklebostad. Huset ble flyttet, det ble senere husmannsstue på Lange i Vistdalen. Det var spesielt med rosemalt tak. Det endte på Romsdalsmuseet i 1930-åra. Det ble lagret der i mange år før det ble montert sammen i 2003. Huset er avbildet i Romsdalsmuseets årbok 2003 og en del av taket vises i gards og ættesoge for Nesset bind 11 side 269.  

Øren i Vistdal 1769-1770

I 1769 ved den nye hærordningen, ble han igjen ansatt ved samme regiment fra 5. juli - som secondmajor og som chef for Eritsfjordske kompani. Han kjøpte da gård på Øren i Vistdal i 1769.

I 1769 ble han også opptatt som medlem av Vitskapsselskapet i Trondheim. Se artikkel i årsskrift for Nordmøre historielag for 1976 (Bjørn Austigard).

Ekren i Vistdalen, Nesset 1770-1773

Major Richelieu kjøpte en teig for 20 riksdaler av Ekren/Ryttergarden den 22.10.1770. Denne teigen og én til ble senere bruket Ekren. Dette står i gards- og ættesoge for Nesset bind 9. "Majoren fekk bygt seg hus på Ekren og i hans tid, truleg frå 1770 til 1773, var det ein liten ekserplass på marka nedover mot sjøen. Richelieu begynte å bli skrøpeleg, og det var nok ein fordel for han at ekserplassen låg nær bustaden.

Teigen Krokåkeren var majoren sin hage. Eit gammalt kart frå 1772 over ekserplassen viser det moderne huset i 2 etasjar med skorsteinspiper. Han hadde truleg kakkelomnar, medan bygdefolket enno hadde røykstuer med grue og røykomnar. Huset låg visstnok omlag der hagen på Ekren er no. Richelieu hadde tenarhjelp i huset. Ei gammal stue frå Ekren vart seinare kjøpt av "Eli-Knut" på Lange og satt opp der. Stua var rosemåla innvendig, og det seiest at det var majoren si stue.

Ved graving attmed løa på Ekren, er det funne ting som sikkert skriv seg frå majoren si tid. Det er funne østers-skall, eit tinnfat og ein gamal sabel som nok er frå denne tida." Det var ikke noen fattigmannskost på Ekren.

"I 1770 viste Peder Larsson fram på tinget om sommaren ein attest frå major Richelieu på at han hadde skote ein bjørn og seld skinnet til majoren. Den 22/10 1778 møtte han på tinget med skinnet av ein fullvaksen bjørn som han hadde skote same vår. På denne tida vart dei premierte om dei kunne syne fram skinn av bjørn eller ulv som dei hadde skote."

Christian Harboe kjøpte Eide av Richelieu og fikk skjøte 16. februar 1771 for 1600 riksdaler. Handelen omfattet Eide med Midthaug, men "undtagen en plads som Mons. Ole Berger har tilkjøpt sig."

"I den lokale tradisjonen lever Richelieu enno under namnet Vistdalsmajoren.", står det i bygdeboka for Nesset. (s. 226)

Premiermajor Richelieu dør (1773)

Den 3. september 1772 ble han premiermajor. Johan fikk avskjed og pensjon fra det militære 4. mars 1773.

Johan Christopher døde samme år, den 22. mai og ble gravlagt i den gamle Vistdalskirka. Boet var fallitt.

Richelieu døde på Ekren den 22/5 1773, og det ble en stor begravelse.

Då majoren døde vart der ein stor begravelse på Ekren. Der vart oppkasta grav midt inne i kyrkja, og majoren vart nedsatt med full mundering. Denne gamle kyrkja vart riven ned i mai 1869, og då der seinare vart oppkasta grav att der, fant man ikkje nokon ting etter majoren.

– Endre Stranden i artikkelen "Om Majoren i Vistdal" (1953)

Det vart skifte etter Richelieu på Ekren den 16/8 1773. Husa vart verdsette til 200 riksdaler og grunnen, 1/2 våg fiskeleige, til 20 riksdaler. Sjølv om dødsbuet hadde ein brutto på 754 riksdaler, så stod det ikkje bra til for gjelda var på heile 978 riksdaler så majoren var konkurs då han gjekk bort. Han etterlet seg kone og 5 umyndige barn. Verje for barna var kaptein Wind."  

"Det var auksjon etter majoren på gården Mochelbostad i Eridsfiord otting den 30. august 1773. Tilstede var kjøpmann Hans Paust som kjøpte 144 bøker for 9 riksdaler.

Henrik Meinke solgte bruket den 1. oktober 1784 til Iver Ødegård for 48 riksdaler. Hva som har skjedd i de 11 årene fra majoren døde og bruket var fallitt til det ble solgt har vi ikke funnet noe dokument på. Men det tyder på at den delen som Anders Aslakson solgte i 1770 gikk inn tilbake i gården, og at resten av bruket ble solgt videre av Richelieu sine arvinger."

Familien flyttet til Bergen

Rundt 1781 flyttet familien til Bergen.

Birgitte Adriana ble gravlagt i Domkirken i Bergen 23. mars 1794. Døtrene er å finne i manntallene der siden.