Johan Christopher Richelieu

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

UNDER ARBEID

Johan Christopher Richelieu ble født 16. mai eller 16. oktober 1719 på Storøya, Hole i Buskerud. Øya lå like ved Utøya og Sundvolden. Kanskje var det på gården Eldøen han var født?

Faren, Jost, var chef for Hølandske kompani.

I 1722 kjøpte faren en part i gården Søndre Hemnes i Høland (Akershus). Der bodde familien i nesten femten år. Søsknene Henrikke Maria, Christian Henrik, Maria Katrine og Malene Dortea ble alle døpt i Høland.

Faren ble chef for Skånevikske kompani i 1737. Da flyttet familien fra Høland.

Noen år etter, den 14. oktober 1740, ble Johan Christopher fenrik ved 2. Trondhjemske infanteriregiments Sværdalske livkompani. Den 19. juli 1743 kom Johan til Nordmøre hvor han ble premierløytnant ved Gimesskekompani (Gjemnes kompani)

Johan var gift første gang med Anna Meinche f. 1729 fra Kristiansund. Anna var datter av den opprinnelige trønderske kjøpmann i Kristiansund Henrik Meincke og kona Johanne Aagesdatter Holck. Anna døde allerede i 1750, bare 21 år gammel. De fikk ett barn som også døde etter kort tid.

På Nordlandet i Kristiansund 1748-

I 1748 kjøpte han madame Sanders gård på Nordlandet, men solgte den tre år senere til Henrik Sander Kaasbøl og kjøpte Åtsund i Tingvoll, hvor han siden bodde.

Richelieu gjorde en stor innsats med kartteikning i Romsdal og på Nordmøre. (For denne innsatsen ble han senere opptatt som medlem av Vitskapsselskapet i Trondhjem.)  

I Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek i Trondheim (DKNVSB) og i Norges Geografiske Oppmåling i Oslo (NGO) finst det fleire handteikna kart frå Nordmøre. 8 av desse er teikna av J. C. Richelieu i tida 1745-1771.

Gift i 1753

Johan giftet seg 26. september 1753 i Trondhjems Domkirke med Birgitte Adriane Wind.

Senere samme år kjøpte Johan gården Årsund i Tingvoll på auksjon etter futen Ditlev Biøstrup. "Auksjonen vart halden den 17. desember 1753, og skjøtet vart utferda 22. september 1755. Kjøpesummen var 705 rdl. Johan Christian Richelieu var på den tida premierløytnant ved Gjemnes kompani frå 1743."  

Faren Jost døde i 1756 på Storøya.

Han fikk Kapteins kar. den 25. november 1756.  

Frå 1756 var han kaptein ved kompaniet og flytta frå Årsund  

I Kristiansunds historie nevnes det at han i 1759 som kaptein grep inn og forlangte en av sine reservesoldater Knut Meldaling løslatt fra fengsel. (s. 198)

På Eide på Eidsøra i Nesset fra 1760-1770

Fra 23. januar 1760 ble han virkelig kaptein og chef for Eritsfjordskekompani.

Familien bodde for det meste på gården Eide på Eidsøra.

"Majoren kom til Eresfjords kompani i slutten av 1750-åra. Han budde mesteparten av tida i Nesset på garden Eide på Eidsøra. I 1758 kjøpte han ein del (8 marklaug) av Toven, men han budde ikkje der." (Han solgte 1760. Toven lå også på Eidsøra.)  

«Johan Christian kjøpte Eide av Conrad Henrik Echleff og fikk skjøte 24/4 1760 for 500 riksdaler. Med i handelen var 8 marklag i Toven i tillegg til Eide med Midthaug. Johan Christian, f. 16/5 1719, var av den offiserslekta Richelieu, som kom til landet kring 1670. Han var premierløytnan ved Gjemnes kompani frå 1743. Frå 1756 hadde han tittel av kaptein ved same kompaniet, og frå 1760 vart han verkeleg kaptein og sjef for Eresfjords kompani.

Han hadde kanskje penger etter farens dødsfall samme år?

Johan og Birgitte fikk barna:

  1. Holger Ludvig Richelieu f. 1755
  1. Just f. 1756, døde 6 uker gammel i 1756.
  1. Niels Krabbe Wind f. 7.8.1757. Døde 9 uker gammel i 1757.
  1. Dødfødd gutebarn gravlagt i 1762.
  1. Niels Christian Krabbe Wind Richelieu f. 1759. Døpt 7 s i Trinit 1759 i Øksendal kirke, Eidsøra - som tilhørte Tingvold prestegjeld på denen tida. Han var fadder på Myklebostad palmesøndag i 1781. Ved folketellingen 1801 bodde han med kone Catarina Margar. Selmer (f. ca. 1754) og tre barn. Det er mulig at det var datteren Elisabeth Ottilla Christina Richelieu som bodde hos sin tante Elisabeth Christina von der Osten (Selmer) og onkel i Melhus. De så ut til å være barnløse.
  1. Tomasine Anna / Anne Meinke f. 1760. Hun var fadder på Myklebostad palmesøndag i 1781. I 1785 bodde hun (Anna Menke Richelieu) hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab.
  1. Tomasine Cecilia Christina de Richelieu (Cicilia Christine) f. ca. 1764. Konfirmert i Vistdalen i 1780. I 1785 bodde hun (Christina Cicilia Richelieu) hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab. Gift 1800 med Nils Tausan Møllerup. Ved folketellingen 1801 bodde Cecilia på Rønnestrand Øvre i Granvin. Hun var kone til Niels Tausan V. Møllerup, som var "premier-lieutnant og lever af sin gage". De hadde foreløpig ikke barn.
  1. Tomasine Johanne Lovise Richelieu f. 1765 eller 1766 gift 1809 med Nils Tausan Møllerup. Konfirmert i 1781 i Bergen. I 1785 bodde hun hos sine to ugifte tanter i Bergen, der de drev med husflidsproduksjon som ble belønnet av gullringer fra Det Nyttige Selskab.

Ved reduksjonen fra 1. juli 1767 ble Johan satt på pensjon og fikk 175 riksdaler i året. Han ble permittert i 1767 etter hærreduksjon, står det i bygdeboka for Nesset. Det var nok i forbindelse med dette han kjøpte seg grunn på Myklebostad og delvis bosatte seg der. Han bygde hus og anla en liten ekserplass og hage på Ekren, Myklebostad. Huset ble flyttet, det ble senere husmannsstue på Lange i Vistdalen. Det var spesielt med rosemalt tak. Det endte på Romsdalsmuseet i 1930-åra. Det ble lagret der i mange år før det ble montert sammen i 2003. Er avbildet i Romsdalsmuseets årbok 2003 og en del av taket vises i gards og ættesoge for Nesset bind 11 side 269.  

På Øren i Vistdal 1769-1770

Han kjøpte gård på Øren i Vistdal i 1769.

I 1769 ved den nye hærordningen, ble han igjen ansatt ved samme regiment fra 5. juli - som secondmajor og som chef for Eritsfjordske kompani.  

I 1769 ble han opptatt som medlem av Vitskapsselskapet i Trondheim.  


Se artikkel i årsskrift for Nordmøre historielag for 1976 (Bjørn Austigard).

På Ekren i Vistdalen, Nesset 1770-1773


Major Richelieu kjøpte en teig for 20 riksdaler av Ekren/Ryttergarden den 22.10.1770. Denne teigen og én til ble senere bruket Ekren. Dette står i gards- og ættesoge for Nesset bind 9.

"Majoren fekk bygt seg hus på Ekren og i hans tid, truleg frå 1770 til 1773, var det ein liten ekserplass på marka nedover mot sjøen. Richelieu begynte å bli skrøpeleg, og det var nok ein fordel for han at ekserplassen låg nær bustaden.

Teigen Krokåkeren var majoren sin hage. Eit gammalt kart frå 1772 over ekserplassen viser det moderne huset i 2 etasjar med skorsteinspiper. Han hadde truleg kakkelomnar, medan bygdefolket enno hadde røykstuer med grue og røykomnar. Huset låg visstnok omlag der hagen på Ekren er no. Richelieu hadde tenarhjelp i huset. Ei gammal stue frå Ekren vart seinare kjøpt av "Eli-Knut" på Lange og satt opp der. Stua var rosemåla innvendig, og det seiest at det var majoren si stue.

Ved graving attmed løa på Ekren, er det funne ting som sikkert skriv seg frå majoren si tid. Det er funne østers-skall, eit tinnfat og ein gamal sabel som nok er frå denne tida."

Det var ikke noen fattigmannskost på Ekren.

"I 1770 viste Peder Larsson fram på tinget om sommaren ein attest frå major Richelieu på at han hadde skote ein bjørn og seld skinnet til majoren. Den 22/10 1778 møtte han på tinget med skinnet av ein fullvaksen bjørn som han hadde skote same vår. På denne tida vart dei premierte om dei kunne syne fram skinn av bjørn eller ulv som dei hadde skote."

Christian Harboe kjøpte Eide av Richelieu og fikk skjøte 16. februar 1771 for 1600 riksdaler. Handelen omfattet Eide med MIdthaug, men "undtagen en plads som Mons. Ole Berger har tilkjøpt sig."

"I den lokale tradisjonen lever Richelieu enno under namnet Vistdalsmajoren.", står det i bygdeboka for Nesset. (s. 226)

Den 3. september 1772 ble han premiermajor.

Johan fikk avskjed og pensjon fra det militære 4. mars 1773. Han døde samme år, den 22. mai.

Boet var fallitt.

Han døde og ble gravlagt i den gamle Vistdalskirka.

Rundt 1781 flyttet familien til Bergen.  

"Richelieu døydde på Ekren den 22/5 1773, og det vart ei stor gravferd. Det vart teke opp grav til han midt inne i kyrkja, og der vart han sett ned i full mundering. Den gamle kyrkja vart riven i mai 1869, og då det seinare vart teke opp grav der igjen, fann dei ingen levningar etter majoren.

Det vart skifte etter RIchelieu på Ekren den 16/8 1773. Husa vart verdsette til 200 riksdaler og grunnen, 1/2 våg fiskeleige, til 20 riksdaler. Sjølv om dødsbuet hadde ein brutto på 754 riksdaler, så stod det ikkje bra til for gjelda var på heile 978 riksdaler så majoren var konkurs då han gjekk bort. Han etterlet seg kone og 5 umyndige barn. Verje for barna var kaptein Wind.  

Det var auksjon etter majoren på gården Mochelbostad i Eridsfiord otting den 30. august 1773. Tilstede var kjøpmann Hans Paust somk jøpte 144 bøker for 9 riksdaler.

Henrik Meinke solgte bruket den 1. oktober 1784 til Iver Ødegård for 48 riksdaler. Hva som har skjedd i de 11 årene fra majoren døde og bruket var fallitt til det ble solgt har vi ikke funnet noe dokument på. Men det tyder på at den delen som Anders Aslakson solgte i 1770 gikk inn tilbake i gården, og at resten av bruket ble solgt videre av Richelieu sine arvinger.

Birgitte Adriana ble gravlagt i Domkirken i Bergen 23. mars 1794. Døtrene er å finne i manntallene der siden.

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.