Jost Philip Richelieu

Jost Philip Richelieu (født 16. oktober 1692 på Bragernes, død 18. juli 1756 på Storøya) var dansk-norsk oberstløytnant og arving av både Sem (Semsgodset) og Hassel jernverk i Skotselv. Han ble på folkemunne kalt "Kaptein Reseljøe". Den dansk-norske slekta Richelieu stammer fra ham, da de andre ikke fikk etterkommere.

Opphav

Jost Philip ble født 16. oktober 1692 på Bragernes i Drammen av oberst Johan Daniel Richelieu og hans andre kone Anne Cathrine Walther. Han hadde de eldre søsknene Christian Fredrik Richelieu (1689-1720) og Marie Cathrine Christine (1691-1752).

Jost Philip mistet sin mor i København da han var bare ett år gammel, og to år senere døde også faren. Vi vet at broren Christian Fredrik vokste opp hos en "von Schøller" i Østerdalen (Eller Ørkdal/Orkdal), og det er sannsynlig at Jost også vokste opp der. Hvor Marie Cathrine vokste opp, vet vi ikke.

Arven fra far

Søsknene Richelieu var bare småbarn da de arvet store verdier.

Da obersten døde i 1696 (red. korrekt er 1695), var det "Richelieus arvinger" - enken, samt to sønner og en datter - som overtok hans andel av jernverket. (s. 23)

– Skotselv før i tida (2013)

Det finnes et kongebrev fra 23.3.1695 med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i Glückstadt, til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn. Formynder for barna var høyst nødvendig. Jost Philip og de to søsknene Christian Fredrik og ble arvinger av både Sem (Øvre Eiker), kalt Semsgodset, og halve Hassel Jernverk i Skotselv. Faren hadde vært deleier av jernverket, som lå like ved Hokksund og Drammen.

Semsgodset var en gammel og verdifull herregård med gods i Eiker. Det bestod av selve kongsgården med staselig bebyggelse (i forfall på denne tiden), samt de aller fleste bondegårdene i Eiker, skog og en rekke store sagbruk.

I 1698 er Jost og broren bare 6 og 9 år gamle guttunger. Fra 8. november det året ble det sendt et kongebrev angående en sak. Det var en befaling til stattholderen om å oppnevne Paul Glud og lagmann Nicolai Berg ved Tønsberg og Fredrikstad lagstol som kommissærer på vegne av oberst Richelieus arvinger og Jens Olsen, Kongsberg, i en tvist med brigader Casper Herman Hausmann.  

Tvisten gjelder Groll jerngruve i Eiker fogderi som sammen med Hassel jernverk skal være solgt til Richelieu og Jens Olsen på auksjon etter avdøde Johan Groll; Hausmann vil tilegne seg gruva med påstand om at den ligger under Jarlsberg grevskap. Overbergamtetet kan ikke avgjøre saken før det er holdt en sognedels gang mellom Eiker og Jarlsberg grevskap. Kommissærene skal foreta dette i samarbeid med kommissærer som Hausmann kan oppnevnte.

– s

Kjøper resten av jernverket (1710)

Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte C. A. Ginheimer hans andel på vegne av Richelieu-brødrene. Guttene var da 14 og 17 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer. Jost var trolig i militærtjeneste i Danmark på denne tida, det skal han ha vært fra ca. 1708.

Sekondløytnant (1711-1715)

Ifølge Ovenstad militærbiografier fikk Jost stilling som sekondløytnant ved Cicignons gevorbne infanteriregiment i Norge fra 19. september 1711. Det var den laveste offisersgraden i Norge den tida. (I dag tilsvarer dette en fenrik.) Han hadde altså fullført grunnleggende militær opplæring. Som sekondløytnant fikk han ansvar for trening og disiplin hos en tropp eller mindre gruppe soldater. Vi vet ikke nøyaktig hva Jost deltok i disse årene, men i Danmark-Norge foregikk den store nordiske krigen og dette skjedde i årene 1711-1716:

• Mange tusen soldater ble sendt til Holstein mot ventet russisk angrep. Tvangsinnrullering langs kysten.
• Støtte danske styrker i Nord-Tyskland som ved beleiringen av Tønning i 1713

Ekteskap med Louise von Klennow (1716)

Jost Philip giftet seg i januar 1716 på Akershus i Christiania med Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 Helsingør St. Marie sogn. Hun var datter av selveste kommandanten på Akershus festning, Jørgen Christopher von Klenow (Klennow/Klenau) (-1723) og Elionore Magdalene von Wittorp. Klenow var en gammel meklenborgsk adelsslekt.

Det nygifte paret bodde nok i selve Christiania. Det skulle bli en turbulent tid. I mars gikk det rykter om at Karl XII av Sverige ville forsøke seg på et vinterfelttog mot Norge. Det var mistenkelig og høy svensk aktivitet på grensen, men dette ble ignorert. Nordmennene trodde det var løst prat fra svenskene, og at man ikke hadde noen fiende å frykte. Kongene var også tross alt fettere. Allikevel ble en norsk hær mobilisert i regi av en kommisjon kalt Slottsloven på Akershus.

De fornemste innbyggerne i Christiania flyktet til Bragernes i Drammen, deriblant sannsynligvis også Louise von Klenow og hennes nærmeste. (I ukene som fulgte skulle Drammen bli Norges reelle hovedstad.) Louise var den gangen 20 år gammel, nygift og barnløs. Mange hadde etterlatt eiendelene sine på Akershus slott, både bøker, møbler, kjøkkentøy og annet de ikke fikk tatt med seg til Bragernes. Kanskje også Louise?

Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716

Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. Det første Norgesfelttoget, som det senere har blitt kalt, var i gang.

Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jost kaptein under svenskenes angrep i 1716.

Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene. Det bør vel nevnes at svigerfaren til Jost var selveste kommandanten på Akershus festning (von Klenow) denne turbulente tiden.

Jost hadde tidligere tjenestegjort som sekondløytnant, en rang som hadde gitt ham verdifull erfaring i ledelse og militære operasjoner. Den nye rollen som kaptein innebar ansvar for å lede et kompani og sikre at soldatene var organisert og klare til kamp. Reservestyrken ved Akershus var en viktig del av forsvaret av hovedstaden, som ble truet av 3000 svensker som marsjerte via Skedsmo og 4000 menn som kom via Moss.

I Christiania forsøkte svenskene å beleire festningen den 14. mars, både med artilleriangrep og forhandlinger med psykologisk krigføring - men festningen stod i mot og nordmennene nektet å overgi seg. Det ble kamper mange steder på Østlandet den våren og sommerne. Men på grunn av store tap og forsyningsproblemer trakk svenskene seg tilbake i juli, og Norges motstand sikret landets frihet.

Jost var altså sentral under beleiringen av Akershus 1716. For ham var dette bare begynnelsen på en karriere som betrodd offiser i den norske hæren.

Bodde på Kirkeberg i Eiker

Selv skal Jost ha bodd på Kirkeberg (Berg) på Eiker, like i nærheten av Semsgodset. Han førte opp hovedbygningen, som ennå står på gården. Frem til reformasjonen var Kirkeberg (Berg) den mest sentrale og ansatte gården på Eiker. Det hadde vært tingplass og den første kirka i bygda ble reist der. Flere kjente menn hadde bodd på Kirkeberg, slik som Guttorm Rolfssønn Kirkeberg, som var gift med søstera til biskopen i Oslo. Svigersønnen, Toralde Gunnarsson Kane, tok over gården. Kona til Amund Bolt var også fra Berg.

Chef for Hølandske kompani (1718)

Chef for Hølandske kompani ved det 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment fra 15. august 1718.

Det er uvisst hvor han og kona Lovise bodde denne tida. Det første barnet døpes iallfall i Akershus kirke (1719).

Økonomisk fallitt (1719)

På Sem skal Christian visstnok ha brukt store summer på å sette i stand godset, som i utgangspunktet hadde vært veldig forfallent også da faren kjøpte det. Både Jost og Christian hadde levd livets glade dager i noen år.

Brødrene Richelieu, sammen med mange av de andre store godsherrene på Eiker, førte i de åra et vilt og ødselt selskapsliv, og de omga seg med stor luksus. Dette gikk ut over økonomien.​

– Austad, 1974, p. 92​

Ginheimer ivaretok altså guttenes interesser. Selv hadde han eierinteresser i flere andre jernvern, blant annet Dikemark og Egeland. Han skal ha gjort stadig større forretningseventyr, med Richelieu-guttenes eiendommer som sikkerhet - og til slutt gikk det galt.

Med den store nordiske krig kom et tilbakeslag, og også etter fredsslutningen fortsatte handelskonjunkturene å ligge nede i lange tider. Dette voldte de nevnte familiers fall. Først gikk det ut med brødrene Richelieu, eierne av Semsgodset. Like til det siste levde de sitt glade liv, ubekymret om den dag imorgen.

– s

Sogneprest Peder Anchersen oppsummerte det slik:

Med sit gods holdt de saaledes hus, at godset alt sammen, som beløp seg til 80 á 90.000 riksdaler, maatte sælges udi aaret 1719 og hovedgaarden selv udi aaret 1721. (s. 23)

– Skotselv før i tida (2012)

I 1719 begynte de å selge godsets mange gårder. Bønder som hadde vært oppsittere, tok over den ene etter den andre av godsets gårder, og ble selveiere.

Hassel ble solgt på den samme auksjonen som Sem hovedgård, og begge eiendommene ble kjøpt av en pengesterk enke fra Kongsberg.

Broren på Sem dør (1720)

Christian Fredrik Richelieu døde 8. juli 1720 på Eker.​

Hassel jernvern og Sem hovedgård selges på auksjon i 1721

Hassel jernverk, som Christian Fredrik hadde eid fra 1710, ble solgt på auksjon i 1721 til ober-bergamts-assessor J. H. Weichhardt og biskop Bartholomæus Deichman (1671-1731). Hovedgården gikk på samme auksjonen. En pengesterk enke fra Kongsberg ble også nevnt som en av kjøperne - trolig til Sem hovedgård? ​

Barn

Med Louise fikk han barna:

1. Johan Christopher Richelieu døpt i Aker 22. februar 1719. Far: Capitain Richelieu. Faddere var madam oberstløytnant Richelieus (red. fars søster Maria Cathrina Christina Richelieu, gift med oberst Christian Henrik von Poulsen), freuchen Deichman, obirst Cleinou (red. dette var nok Jørgen Christopher von Klenow) og captein Dunchenstein.
2. Christine Eleonore de Richelieu f. 1721 trolig født på Kirkeberg (Eiker) d. før 1777. Hun ble gift i Aker 15.2.1753 med dragonkaptein ved Bergenhus festning Ove Restorff von Rummelhoff (1797-1769). Hennes svigermor ble baronsdatteren Anna Catharina Wind f. 1669  d. 1745 (adelig) og svigerfar Heinrich Johan von Rummelhoff. De fikk sønnen Georg Wilhelm Kleinov dpt. 3.8.1756 i Tønsberg.
3. Ditlew Richelieu (1722-), trolig født i Høland.
4. Georg Wilhelm Richelieu. I 1742 ble han etter fire års tjeneste som sersjant ved det norske rytterregiment ble antatt som korporal ved de til Batavia (Jakarta) angående hollandske tropper. Etterlyses av sin far i 1747.
5. Henrikke Maria Richelieu dpt. i Høland
6. Christian Henrik Richelieu dpt. i Høland. Kaptein des armes ved Vesterl. nasjonale infanteriregiment i 1745. Fenrik ved Rømelings gev. infanteriregiment 19. februar 1749. Sekondløytnant ved samme regiment 22. juli 1750. Død 11. juli 1756 og begravet på Blakers kirkegård 20. juli samme år.  
7. Maria Katrine Richelieu dpt. i Høland. Mulig hun het "Maria Catharina" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se Velforening) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far.
8. Malene Dortea Richelieu dpt. i Høland. Mulig hun het "Sophia Magdalena" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se Velforening) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far. Finner en Magdalena Dorothea Richelieu, 17 1/2 år gammel som konfirmant i Jan i Aker den 1.10.1752 - foreldrene er ikke nevnt.

Søndre Hemnes i Høland

I 1722 kjøpte Jost en part i gården Søndre Hemnes i Høland (Akershus). Der bodde familien i mange år.

I 1729 nevnes en sak der Jost var involvert i en konflikt rundt innrulleringen av to sønner fra Bingen-gården, Ole og Jacob. Sønnene hadde tidligere blitt avvist som tjenestedyktige, men ble senere vervet til oberst Christian Henrik von Poulsen (Jost sin svoger) sitt livregiment. Det skal ha vært vitner på at faren deres, Hans Bingen, hadde fortalt at han fikk sønnene til å verve seg (ulovlig) på nytt.

Jost ble overrasket over at faren benektet dette, ettersom vitner hevdet at Bingen hadde fortalt det. Til tross for dette gikk saken i Bingens favør, da det ikke kunne bevises at han hadde handlet ulovlig. Hendelsen gir innblikk i Richelieus rolle som en nøye og engasjert offiser i militærrekrutteringsprosesser.

Major (1734)

Ifølge Ovenstad militærbiografier fikk Jost majors karakter den 3. desember 1734.

Noen dager senere, samme år var Jost en viktig støttespiller for Hans Hansen Heitmann som hadde behov for benådning. Jost skrev en attest som bekreftet Heitmanns innsats og dedikasjon i kampen mot svenskene i 1716. Der beskrev han hvordan Heitmann betjente artilleriet på Akershus festning den våren, til tross for krevende forhold og mangelfulle ressurser. Mange av festningens artilleribetjenter hadde fått fatigue under beleiringen. Heitmann hadde hatt ansvar for tre metallkanoner og en haubits - og med dette sørget for stor skade hos fienden. Dette beskrives i årsskriftet for Akershus slotts venner fra 2015.

Nat og dag med største Flid søgte han at gjøre Fienden, som Gaden vilde passere, største Afbræk, og mange ifra samme Batterie, som laa i Linie med Store-Voldsports-Gade, blev af Svenske der nedlagt.

– Jost Philip von Richelieu, 20.12.1734

Chef for Skånevikske kompani i 1737

Jost ble chef for Skånevikske kompani i 2. Vesterl. nasjonale infanteriregiment den den 9. august 1737. Da flyttet familien fra Høland til Skånevik.

I boka "Skåneviksoga" står det at Jost Philip de Richelieu var kaptein fra 1737-1756. Han tok over etter Claus Jørgen Schnell - og hans etterfølger ble Frederik Georg von Adeler.

Skånevikskompaniet bestod av 70 soldater fra Skånevik skipreide, 26 fra Kvinnherad og fire fra Etne. Under seg hadde kapteinen en mindre stab av løytnanter (premier- og sekondløytnanter) og fenriker. Under disse kom 100 korporaler og menige soldater, nesten alle sønner av bønder og husmenn. Det var et stort sosialt skille mellom den menige soldaten og offiserene.

Kompaniet oppbevarte telt og annet utstyr som hadde blitt tatt med hjem fra krig i et telthus ved kyrkjebakken i Skånevik. Klimaet var fuktig og uten oppvarming, så det som var der ble til slutt lite brukbart. I Skåneviksoga b. 6. s. 90 står det om Richelieu at han i 1743 ba lensmann Hjelmarvik om å ta med vitner til telthuset for å se på hva som var brukendes og ikke. 22 telt, to "gever Capeller" var råtne og ble kassert. Ti proviantsekker var råtne. Bare tretten gammeldagse økser var uskadde.

Oberstløytnant i 1750

Jost Philip ble oberstløytnant ved det 2. Vesterlenske nasjonale infanteriregiment den 25. februar 1750 og frem til han døde i 1756.  

Død i 1756

Jost Philip døde 18. juli 1756 på Storøya. Lovise døde den 28.12.1766 på Edøy, trolig da hos sin sønn.