Christian Fredrik Richelieu
Christian Fredrik Richelieu (1689-1720), også kalt Friderich Christian von Richelieu, var en dansk-norsk oberstløytnant og arving av både Sem (Semsgodset) og Hassel jernverk i Skotselv. Richelieu døde tidlig, og hans ene sønn fikk ingen etterkommere.
Opphav
Christian Fredrik ble født i 1689 som førstefødte sønn av Johan Daniel Richelieu og hans andre kone Anne Cathrine Walther. (De giftet seg 30. november samme året.) Christian hadde søsknene Marie Cathrine Richelieu (1691-1729) i Christiania – og Jost Philip Richelieu (1692-1756) på Høland.
Da Christian Fredrik Richelieu var 4 år gammel døde moren i København – og da han var 5 år gammel døde også faren. Han vokste opp hos von Schøller i Østerdalen.
Arven fra far
Søsknene Richelieu var bare småbarn da de arvet store verdier.
Da obersten døde i 1696 (red. korrekt er 1695), var det "Richelieus arvinger" - enken, samt to sønner og en datter - som overtok hans andel av jernverket. (s. 23) – Skotselv før i tida (2013)
Det finnes et kongebrev fra 23.3.1695 med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i Glückstadt, til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn. Formynder for barna var høyst nødvendig. Jost Philip og de to søsknene Christian Fredrik og ble arvinger av både Sem (Øvre Eiker), kalt Semsgodset, og halve Hassel Jernverk i Skotselv. Faren hadde vært deleier av jernverket, som lå like ved Hokksund og Drammen.
Semsgodset var en gammel og verdifull herregård med gods i Eiker. Det bestod av selve kongsgården med staselig bebyggelse (i forfall på denne tiden), samt de aller fleste bondegårdene i Eiker, skog og en rekke store sagbruk.
I 1698 er Christian og Jost bare 9 og 6 år gamle guttunger. Fra 8. november det året ble det sendt et kongebrev angående en sak. Det var en befaling til stattholderen om å oppnevne Paul Glud og lagmann Nicolai Berg ved Tønsberg og Fredrikstad lagstol som kommissærer på vegne av oberst Richelieus arvinger og Jens Olsen, Kongsberg, i en tvist med brigader Casper Herman Hausmann.
Tvisten gjelder Groll jerngruve i Eiker fogderi som sammen med Hassel jernverk skal være solgt til Richelieu og Jens Olsen på auksjon etter avdøde Johan Groll; Hausmann vil tilegne seg gruva med påstand om at den ligger under Jarlsberg grevskap. Overbergamtetet kan ikke avgjøre saken før det er holdt en sognedels gang mellom Eiker og Jarlsberg grevskap. Kommissærene skal foreta dette i samarbeid med kommissærer som Hausmann kan oppnevnte. – s
Kjøper resten av jernverket (1710)
Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte C. A. Ginheimer hans andel på vegne av Richelieu-brødrene. Guttene var da 17 og 14 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer.
Gift 1712
Christian Fredrik giftet seg 1712 med Ide Christine Glud (1692-1744). Hun var datter av Poul Glud og avdøde Ingeborg Bording på Austad gård (Drammen). (Noen år tidligere hadde hennes far skutt moren ved et vådeskudd.)
De fikk barna:
- Anna Christine Richelieu f. 1713 d. samme år
- Ingeborg Marie Richelieu f. 1715 d. 1718
- Johan Daniel Richelieu f. 1717 d. 1741. Faren omtales da som major. Oppkalt etter sin farfar. Døde 24 år gammel og ugift.
I forbindelse med dødsfallet til Anna Christine de Richelieu, laget presten i 1713 et dikt. Dette gjengis i artikkelen "Hr. Niels Christophersen Hoen, en ny norsk dikter? i Eikerminne i 1978[1].
| Wel nylig Jeg til Verden kom
Dog for ieg selv mig kiendte Gud feldede en Fader Dom Og mig hiem til Sig hente Hand saae vel hvad forfengligt Mig mulig kunde møede Og derfor vilde paa alt sligt Jeg mig ey skulle stødde Thi kiender ieg Gud har i sær Mig elsket over andre Som unte mig sin Daather kiær Til Fæderne at vandre Der skal Jeg skue Himmelen Udi fuldkommen Flæde I sin tiid møde dem igjien Som nu her For mig Græde Anna Christine de Richelieu Fød dend 31 Octobr: Død dend 29 Novembr: Anno 1713 | ||
| – Niels Christophersen Hoen, 1713 | ||
Christian Fredrik har sannsynligvis ingen etterkommere.
Sem og det gode liv
Christian Fredrik flyttet til Bragernes og deretter til den tidligere adelige setegården og herregården Sem (Øvre Eiker). Gården ligger sørvest for Hokksund ved veien til Kongsberg. Gården hadde han og søsknene arvet etter faren, som døde da Christian var fem år gammel. Christian brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem.
Stilen på Sem var elegant og fornem.
| Det førtes en munter, for å ikke å si vill selskapelighet på gårdene, og den kostbareste luksus ble utfoldet overalt. Som kjent var det på denne tiden at hoffet i Versailles begynte å gi tonen an blant de fornemmere samfunnsklasser i alle land i Europa og vekke en lyst til stas og prakt som før var helt ukjent. Vi kan den dag i dag danne oss en forestilling om den eleganse som godsherrene på Eiker omga seg med.
Nettopp på Eiker er det i nyere tid oppdaget en rekke utsøkt fine praktskap - av fransk, hollandsk, ja kanskje italiensk opprinnelse - som efter sitt stilpreg alle sammen må skrive seg fra tiden omkring år 1700. Det synes neppe å være tvilsomt at vi her står overfor bohave som engang har smykket Richelieuenes, Mechlenburgenes eller de andre nevnte familiers hjem. Flere av disse gjenstander som kulturhistorisk er overordentlig verdifulle, er innlemmet i Drammens Museum. | ||
| – s. 207 | ||
Oberstløytnant i 1719
Christian Fredrik ble oberstløytnant ved det 1. Akershusiske nasjonale infanteriregiment og chef for Lierske kompani 3. august 1719. Oberst Richelieu hadde Det Lierske rytterkompani som sitt livkompani og hadde Linnes gård i Lier som frigård.
På denne tida satt han fortsatt som medeier i Hassel verk. I 1719 klaget han til Overbergamtet over at bøndene på Eiker ble pålagt å arbeide for Sølvverket, som å hogge ved og utføre annet arbeid, noe som førte til en kritisk mangel på kull for Hassel verk. Richelieu mente dette var urettferdig og skadelig for Hassel verk, spesielt siden Sølvverket gjennom sin nye cirkumferensakt nå omfattet gårder som tidligere forsynte Hassel verk.
Økonomisk fallitt (1719)
På Sem skal Christian visstnok ha brukt store summer på å sette i stand godset, som i utgangspunktet hadde vært veldig forfallent også da faren kjøpte det. Både Jost og Christian hadde levd livets glade dager i noen år.
| Brødrene Richelieu, sammen med mange av de andre store godsherrene på Eiker, førte i de åra et vilt og ødselt selskapsliv, og de omga seg med stor luksus. Dette gikk ut over økonomien. | ||
| – Austad, 1974, p. 92 | ||
Ginheimer ivaretok altså guttenes interesser. Selv hadde han eierinteresser i flere andre jernvern, blant annet Dikemark og Egeland. Han skal ha gjort stadig større forretningseventyr, med Richelieu-guttenes eiendommer som sikkerhet - og til slutt gikk det galt.
| Med den store nordiske krig kom et tilbakeslag, og også etter fredsslutningen fortsatte handelskonjunkturene å ligge nede i lange tider. Dette voldte de nevnte familiers fall. Først gikk det ut med brødrene Richelieu, eierne av Semsgodset. Like til det siste levde de sitt glade liv, ubekymret om den dag imorgen. | ||
| – s | ||
Sogneprest Peder Anchersen oppsummerte det slik[2]:
| Med sit gods holdt de saaledes hus, at godset alt sammen, som beløp seg til 80 á 90.000 riksdaler, maatte sælges udi aaret 1719 og hovedgaarden selv udi aaret 1721. (s. 23) | ||
| – Skotselv før i tida, 2012 | ||
I 1719 begynte de å selge godsets mange gårder. Bønder som hadde vært oppsittere, tok over den ene etter den andre av godsets gårder, og ble selveiere.
Døde 1720
Christian Fredrik Richelieu døde 8. juli 1720 på Eker.
Hassel jernvern og Sem hovedgård selges på auksjon i 1721
Hassel jernverk, som Christian Fredrik hadde eid fra 1710, ble solgt på auksjon i 1721 til ober-bergamts-assessor J. H. Weichhardt og biskop Bartholomæus Deichman (1671-1731)[3]. Hovedgården gikk på samme auksjonen. En pengesterk enke fra Kongsberg ble også nevnt som en av kjøperne[2] - trolig til Sem hovedgård?
Referanser
- ↑ Eikerminne. Krokstadelva. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 Skotselv før i tida. Skotselv. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Austad, Ingvar. Eikerbygda. Utg. [s.n.]. Drammen. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.