Johan Daniel Richelieu

Johan Daniel Richelieu (født ca. 1645 i Tyskland, død 16. mars 1695 Øvre Eiker) var en sentral militær skikkelse i Danmark-Norge sent på 1600-tallet. Det knytter seg mange historier rundt hans opphav, men disse er ikke bekreftede. Se slekta Richelieu.

Opphavet i Tyskland

Det knytter seg mange rykter og påstander rundt Johan Daniel Richelieus opphav.

• Han skal ha vært en uekte sønn av en søstersønn av den historisk kjente kardinal Richelieu.
• Han var født i Koblenz i Tyskland, et område som i perioder har vært fransk.
• "Familien har som bekjendt intet at bestille med den berømte franske kardinal Armand du Plessis de Richelieu´s slegt, men heter ganske simpelt Richel og skriver sig fra egnen om Koblenz." (Finne-Grønn, NSR 1927)
• Hans far skal ha vært en rådsherre i Hanau i Hessen, kalt Philip Richel.
• Hans mor skal ha vært en adelig Landsberg-Thurnberg.
• Han var av slekten Richel eller Rühel.
• Han var en westfaler av fødsel, hans egentlige navn var Richel, men han hadde uten videre tatt navnet Richelieu "pour faire plus renommé son nom".

Navnet "de Richelieu" kunne tyde på et fransk opphav, og alt i samtiden skal det ha gått rykter om at Richelieu´ene på Eiker stammet fra den berømte franske kardinalen. I virkeligheten kom familien fra Tyskland og het opprinnelig Richel. Offiseren Johan Daniel Richelieu var sønn av en handelsmann fra den lille byen Hanau i Hessen. på 1670-tallet gikk han i krigstjeneste hos den dansk-norske kongen, og han avanserte etter hvert til oberst." (s. 23)

– Skotselv før i tida (2013)

Johan Daniel ble altså beskyldt for å ha forfinet navnet sitt fra Richel til Richelieu. Dette vekket reaksjoner i samtiden. De mente han var plebier, altså medlem av allmuen (plebs), en borger av lav sosial rang.

"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen. Hans navn skal egentlig ha vært Richel, men da han byttet fedreland, satte han fransk sving på navnet. Blant sine nye landsmenn kom han derfor til å gå for å være en slektning av Frankrikes og Europas mest berømte statsmann i 1600-årene. Han synes i det hele tatt å ha vært en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebier-natur.​ (Pedersen, 1961, p. 357)​

Allikevel hadde flere medlemmer av slekten forfinet navnet ytterligere og også tatt "du Plessis" som mellomnavn, akkurat som i den franske adelsslekten.

I Danmark var det på den tiden vanlig blant overklassen å være opptatt av det franske språket - eller som forfatteren Johan Herman Wessel sa; "Fransk med sin frue og tysk med sin hund, kun dansk med sin tjener man talte."  

Hvilken klasse i samfunnet Johan Daniel Richelieu egentlig hadde tilhørt er fortsatt usikkert. Når man rykket opp i gradene slik han gjorde i Danmark-Norge, er det heller ikke usannsynlig at det oppstod stor misunnelse og falske rykter.

Major i den skånske krigen

Johan Daniel startet sin militære karriere i Danmark-Norge i Trøndelag. Den 13. september 1676 ble han major ved Gamle Trondhjems nasjonale infanteriregiment og chef for Melhusske kompani.​ Da var han rundt 30 år gammel.

På 1600-tallet var det vanlig at soldater, særlig i Tyskland, lot seg verve som leiesoldater for andre land. Dette var en måte å tjene til livets opphold på, og mange tyske soldater kjempet i kriger over hele Europa. Richelieu kan ha vært en av disse.

"Richelieu var en av de mangfoldige tyskere som gikk i dansk-norsk krigstjeneste under Den skånske krig, og som slo seg til ro her oppe efter krigen." (Pedersen, 1961, p. 357)​

Det at han ble major tydet på at han hadde militær erfaring eller evner som ble anerkjent i Norge. Major var en høyere offisersgrad i infanteriet, rangert mellom kaptein og oberstløytnant. Som sjef for et kompani hadde han ansvaret for den daglige driften og treningen av en enhet bestående av typisk 100-150 soldater.

Den skånske krigen var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i perioden 1675-1679. Den norske hæren ble ført av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Han ledet en norsk hær inni Båhuslen og okkuperte området (Gyldenløvefeiden). Nordmennene gjorde også utfall mot Jemtland og Herjedalen. Danskene gikk inni Skåne, Blekinge og syd-Halland. Danmark-Norge vant krigen, men måtte under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt.  

Oberstløytnant i 1677

Johan ble i 1677 oberstløytnant for det Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment og chef for Søndfjordske kompani. Han bodde trolig i Sunnfjord. Det ble i ettertid sagt at han fikk ansettelsen takket være sin svoger.

En oberstløytnant var en stabsoffiser som fungerte som nestkommanderende i et regiment. Han hadde ofte ansvar for administrative oppgaver og kunne lede regimentet i oberstens fravær.

Den skånske krigen fortsatte.

Ekteskap med Anna von Hatten

Det meste av tiden sin tilbrakte Johan Daniel i Norge, men i perioder oppholdt han seg i Holstein. Den 14. mars 1679 giftet han seg med den 3-8 år eldre Anna von Hatten i Holstein, Schleswig-Holstein, Tyskland. Hun kan også ha vært halvsøster til kommandanten på Bergenhus, Bendix von Hatten. Bendix hadde vært oberst i det bergenhusiske regiment sammen med Johan Daniel, som da var oberstløytnant.

Konen Anna var enke etter regjeringsråd i Glückstadt, Fredrik Lente, og datter av kansler i hertugdømmene Henrik von Hatten. Det står skrevet at Anna muligens var gravid med sin tidligere mann Fredrik von Lente ved vielsen, for like etter vielsen fikk hun sønnen Friderich Wilhelm som ble døpt 12. juli i Glückstadt, Steinburg, Schleswig-Holstein, Tyskland. Friderich døde visstnok som barn

Videre står det at Anna Christine ikke gjorde ”noget fordelagtigt Indtryk” og at hun hadde et dårlig forhold til sine svogre, de kjente brødrene Christian og Hugo Lente. Brødrene skaffet derfor informasjon om denne Richelieu som Anna giftet seg med, og fant ut at han var en Richel fra omegnen av Koblenz – og som bekjente seg til den reformerske religion. Han utgav seg for en slektning av kardinalen for å få et finere navn, noe man fant ”med Rette latterligt.”

"Hans ekteskap og hvad dermed står i forbindelse var forøvrig en af århundrets større skandaler. Han var en kjek offiser, men som svogeren en brutal person og et godt stykke av en eventyrer. En av hans genistreger bestod således i, at "han under foregivende af at skulle indkassere en til prinsessens udstyr pålagt skal afpressede underklasserne adskillige penge, som naturligvis gik i hans egen lomme, men dette forhold kom først op, længe efter at han havde forladt regimentet."

Koblenz lå i Kurfyrstedømmet Trier, et av de viktigste geistlige fyrstedømmene i Det tysk-romerske rike. Hæren i Trier var relativt liten og bestod hovedsakelig av leiesoldater. Offiserene kom ofte fra adelen, men det var også mulig for dyktige soldater fra lavere sosiale lag å avansere.

Krigsråd 1679

I Olav Bergersen sin bok om den danske-norske fellesflåtes historie perioden 1630-1710 står det nevnt at det ble holdt krigsråd 12. juli 1679 med sjøoffiserer, flaggoffiserer og høyere landoffiserer til stede. Landoffiserene var; generalløytnant St. Pol, generalmajor Løwenhielm og oberstene von Hatten, Iddeking, Sehnsen, Høye, Vittinghoff, Brun, Richelieu og du Mantigeur. Overfor denne høyverdige forsamlingen framla så Niels Juel krigsrådets forslag fra dagen forut. Det ble besluttet å gå med den hele landmilitære styrke til Norrköping for å ta stedet i øyesyn for å se om det var mulig å tentere noe der med det mål for øye totaliteter å ruinere de der omkring liggende herregårder og bøndergodser."

Oberstløytnant von Richelieu i det bergenhusiske regiment hadde videre, ifølge Bergersen, fartøyet "Mars". Med seg hadde han fenrik Hendrix Fux. Flaggskipet "Christianus V" ble ført av oberst Bendix von Hatten med tjener, reg.kvartermester Baard Aslachsen, auditør Welchersang, reg.feltskjær Henrich Eckhoff, reg.adjuatant Preutz. Dette var regimentstaben.

Chef for Ytre Sognske kompani

Ved nyordningen etter Gyldenløvefeiden ble han fra 1. januar 1680 ansatt som chef for Ytre Sognske kompani, fortsatt i det Bergenhusiske nasjonal infanteriregiment. Det er mulig at han da bodde i Florø.

Skilt i 1682

I 1682 ble han skilt fra sin kone Anna von Hatten. Hun døde bare tre år senere, 2.5.1685 i Glückstadt, Schlesvig-Holstein.

Arveoppgjør i 1683

Johan skrev i 1683 at arvingene av Landsberg har hatt en prosess i Speier, men at de kom til enighet 10. februar – og at han måtte søke om 5-6 ukers fri for å delta på møtene.  

Fredsårene 1684

"Den 23. juni får Paulsen kongens ordre om å embarkere på et av de nevnte fartøyer og sammen med oberst Richelieu og etatsråd Schrøeder å begi seg til Helgoland og bistå med øens emportering. Han skal ta med seg 40 soldater og noen mørsere med behørige granater og fyrkuler. Hvis fortets kommandant ikke vil gi seg med det gode, skal han gå i land og for å facilitere landstigningen skal han fra fregattene ta med fartøyenes chalupper bemannet med gode matroser."

"Den 24. juli innberetter Paulsen at han med fregattene "Snarensvend" og "Andrikken", samt alle på elven værende jakter, har blokert Helgoland og landsatt oberst Richelieu med de medbragte soldater, artilleri og en del matroser, oppbragt 12 helgolandske gallioter, hvoretter øya har kapitulert."

Se også beretningen om at han visstnok ble tatt til fange ombord.

Gift med Anne Cathrine Walther (1689-1693)

Den 30. november 1689 giftet Johan Daniel seg på nytt i Glückstadt i Steinburg, Schlesvig-Holstein. Hans andre kone ble Anne Cathrine Walther (ca. 16665-1693).

Fra den 21. mars 1696 finner vi stadfesting av ektepakt (på tysk) datert i Hamburg 22.11.1689, opprettet av oberst til hest Johan Daniel von Richelieu som brudgom og frøken Anna Christina Walter som brud. Hun var datter av avdøde dr. Gotfried Walter. Se ÅB R XVII 326b-329b.  

Sjef for sønnenfjeldske kavaleriregiment fra ca. 1690

Det sønnenfjelske kavaleriregiment hadde i en tid kommandantskap i Drammen. Johan Daniel de Richelieu var sjefen for dette regimentet fra ca. 1690. Det lierske dragekompani var i hans tid sjefens livkompani og gården søndre Linnes, som ellers pleide å være kapteingård, var utlagt til obersten.  

Richelieu var en del av embetsklassen i og omkring Drammen i årene før 1700. I boka om Drammen står det;  

"Da han kom til Drammen, hadde han imidlertid vunnet en ansett posisjon. Han var da så rik at han kunne kjøpe det store Semsgodset på Eiker og altså bli en landjunker i likhet med Mathias de Tonsberg og Nils Mechlenburg. Almuen omkring Drammen som ikke greide det franske navnet, kalte ham Resolje."​ (Pedersen, 1961, p. 357)​

Det står også at Johan Daniel var oberst for rytterne / oberst til hest. (Sønnenfjelske nasjonale rytteri)

Eier av Sem fra ca. 1690

Hva slags forretninger han bedrev er ikke kjent, men han greide å skape en kjempeformue, og omkring 1690 kjøpte han den gamle lensherreresidensen Sem og slo seg ned på Eiker. (s. 23)

– Skotselv før i tida (2013)

Johan Daniel kjøpte eiendommen Sem av oberst Joachim Brockdorf. Semgodset lå i Eiker, ei bygd med store skoger og mange sagfosser. Godset var eid og drevet av flere kjente personer, blant annet Peder Hanssøn, Claus von Ahnen, Hartvig Huitfeldt, Ove Gjedde, Niels Lange, Vincents Bildt og Hannibal Sehested. I 1651 hadde Hannibal Sehested blitt fratatt alle sine eiendommer og rettigheter. Fra da av kom godset over i ulike forpaktere og panthaveres henter, alle med kun én interesse - å få mest mulig penger ut av det. Semgodset led så et raskt forfall. Bygningen begynte å forfalle. Da Richelieu tok over hadde grunnmuren femten år tidligere sunket så bygningen hadde begynt å sprekke og taket var dårlig.

Deleier av Hassel jernverk

Hassel jernverk på "Eker" ble startet i 1649.  

Oberst Richelieu kjøpte en halvpart av Hassel jernverk på Skotselv, like ved Hokksund og Drammen. Den drev han til sin død.

Når han gikk inn som medeier av Hassel jernverk er uklart, men det kan god hende at han gikk inn sammen med Jens Olufsen alt i 1691. (s. 23)

– Skotselv før i tida (2013)

Tre barn

Johan Daniel og Anne Cathrine døde begge svært tidlig, men de rakk å få tre barn:  

1. Christian Fredrik Richelieu f. 1689. Også kalt Friderich Christian von Richelieu​. Gift 1712 med Ide Christine Glud (1692-1744). Christian Fredrik døde 8. juli 1720 på Houg. Ide giftet seg 2. gang med Martin Heinrich Heym f. 22.09.1691 i Drammen.
2. Maria Cathrina Christina de Richelieu (1691-1752), døpt i Bragernes kirke. Kongelig kommissær og bergråd Niels Olufsen Mecklenburg var en av hennes faddere, sogneprest i Lier Børge Olufsen, samt enken Anne Cathrine Bülow (etter avdøde oberst Jacob Bülow). Maria Catharina gift 10.2.1709 med «colonel» Christian Henrik von Poulsen (1682-). Bodde på Ljan nedre. Hun var oberstinne. Kristiania/Aker.
3. Jost Philip Richelieu f. 16.10.1692 og døpt 26. oktober 1692 i Bragernes kirke. Faddere var visestadtholder Just Høeg, enken og oberstinnen Anne Cathrine Bülow oberst Marskalk, samt hennes nåde fru stadtholderinne Antoinette Augusta av Aldenburg (stadtholder Ulrik Fredrik Gyldenløve sin kone). Gift i januar 1716 på Akershus i Christiania med Louise von Klennow (f. 9.3.1696 København, datter av J Chr von Klennow og Elionore Magdalene von Wittorp). 1750: oberstløytnant ved det 2. Vesterlenske nat. Infanteriregiment. Døde 18. juli 1756 på Storøen. Bosatt på Hemnes i Høland, Akershus. Fikk barna Johan Christian, Georg Wilhelm, Henrikke Maria, Christian Henrik, Maria Katrine og Malene Dortea.

Johan Daniel ble enkemann da kona Anne Cathrine døde 1. september 1693 i København.

Døde 1695

Johan Daniel døde 16. mars 1695​, trolig hjemme på Sem (Øvre Eiker). Han var da rundt 50-55 år gammel. Han etterlot seg tre små barn i alderen 2-6 år. Sønnen Christian Fredrik fikk vokse opp hos von Schøller i Østerdalen.

Fra 23.3.1695 finner vi kongebrev med befaling til Friderich Adolph Hansen, regjeringsråd i Glückstadt, til å være formynder for avdøde oberst Johan Daniel de Richelieus barn.

Semsgodset ble delt mellom to sønner og en datter. Begge sønnene, Christian Fredrik Richelieu og Jost Philip Richelieu, ble senere offiserer og datteren Marie Cathrine ble gift med en offiser. Den eldste av brødrene (Christian Fredrik) brukte store summer på å sette i stand det forfalne Sem. Den yngre broren (Jost), som bodde på Kirkeberg i nærheten, har antakelig oppført hovedbygningen som ennå står på denne gården. ​(Pedersen, 1961)​

Johans halvpart av Hassel jernverk ble arvet av søsknene. I 1710 kjøpte søsknene også den andre halvparten.