Glückstadt
Glückstadt (dansk: Lykstad) er en by i Kreis Steinburg i den tyske delstaten Schleswig-Holstein[1][2]. Byen er en havneby som ligger ved elven Elben, omtrent 45 kilometer nordvest for Hamburg.
Byen var en del av det dansk-norske riket i over 200 år, og mange norske slekter har historiske forbindelser dit. I tillegg til at den var en viktig handels- og sjøfartsby for nordmenn, var den også en festningsby hvor norske soldater tjenestegjorde for danskekongen.
Historie
Før Glückstadt ble grunnlagt, var området kjent som Pogum. Pogum var en liten landsby som tilhørte den danske adelsmannen Claus von Ahlefeldt.
Glückstadt ble grunnlagt i 1617 av Christian IV av Danmark, etter at han hadde kjøpt området av von Ahlefeldt. Kongen ønsket å etablere en handelsby som kunne konkurrere med Hamburg. Glückstadt ble strategisk plassert ved Elben, noe som ga byen en gunstig beliggenhet for handel og skipsfart opp mot Danmark-Norge. Christian IV ga Glückstadt en rekke privilegier for å tiltrekke seg innbyggere og handelsmenn, blant annet ble byen erklært som en frihavn med handelsprivilegier og religionsfrihet. Endel jødiske kjøpmenn fra Portugal (portugisarjødar) bidro til byens økonomiske vekst, de bygget blant annet en esnoga.
Fra 1619 ble det bygget festning i henhold til planer av den franske festningsbyggeren Pieter de Perceval, som var i nederlandsk tjeneste. Festningen ble bygget i nederlandsk festningsstil og skulle bli en uinntagelig festnings- og havneby ved den nedre delen av Elben. Navnet Glückstadt og Fortuna i våpenskjoldet symboliserte denne planen: "Dat schall glücken und dat mutt glücken, und denn schall se ok Glückstadt heten!" (Christian IV.). Dette lyktes de med. Den ble ansett som en av de sterkeste festningene i Nord-Europa og spilte en viktig rolle i å beskytte Danmark-Norge mot angrep fra sør. Festningen ble beleiret flere ganger, men ble aldri inntatt.
Glückstadt blomstret raskt opp og ble en viktig handelsby i regionen. Byen tiltrakk seg kjøpmenn, håndverkere og religiøse flyktinger. Byen hadde en betydelig skipsfart opp mot danske og norske havner, men også sørover i Europa. Trelast og fisk fra Norge ble transportert til Glückstadt. I årene 1620-1622 ble også de såkalte rytterpenger preget i København og Glückstadt.
Den dansk-norske flåten hadde en betydelig tilstedeværelse i Glückstadt. Byen fungerte som en base for krigsskip og var et viktig senter for skipsbygging og vedlikehold. Glückstadt hadde en stor garnison av soldater, og byen var hjem til en rekke militære ledere og offiserer.
Under tredveårskrigen spilte Glückstadt en sentral rolle som base for den danske hæren og flåten. Glückstadt ble beleiret i 1627–1628 under den danske fasen av tredveårskrigen. Dette skjedde etter Christian IVs tap i slaget ved Lutter am Barenberge i 1626, som svekket den danske kongens innflytelse. Keiserlige og sakseriske styrker forsøkte å innta Glückstadt, men byens solide festningsverk og forsvarssystem gjorde det vanskelig for dem å lykkes.
I 1649 ble Glückstad sete for regjeringskontoret for hertugdømmene Schleswig og Holstein. Dette førte til en tilstrømning av embetsmenn og adel.
På slutten av 1700-tallet mistet Glückstadt sin militære betydning. Festningsverkene ble forfalt, og garnisonen ble redusert. I 1814 ble Norge avstått til Sverige, og Glückstadt ble en del av Holstein.
Av den tidligere festningen er det i dag bevart noen deler, for eksempel Brockdorff-Palais og noen voller. Fra de historiske vollene har man en vakker utsikt over byen og Elben.
Politisk tilhørighet
1617–1864: Hertugdømmet Holstein (under Kongeriket Danmark-Norge)
1864–1867: Fellesforvaltningen av Holstein (Preussen og Østerrike)
1867–1946: Provinsen Schleswig-Holstein (Preussen)
1946–nåtid: Delstaten Schleswig-Holstein (Tyskland), Kreis Steinburg
Dansk-norske personer med opphav eller forbindelse i byen
- Mathias von Paulsen (-1710), sjøoffiser.
- Andreas Harboe (1696-1745), interimskommandant på Fredrikstad Festning.
- Ove Holgersen Vind (1665-1722), kommandant på Fredrikstad festning.
- Carl Wilster (1698-1775), generalløytnant.
- Samuel William Manthey (1774-1815), offiser, byfogd, sorenskriver og stortingsrepresentant.
- Sigbjørn Obstfelder (1866-1900), forfatter med forfedre fra byen.
- Frederik Rosbach (1751-1811), offiser og ingeniørkaptein m.m.
- Christian Henrik von Poulsen (-1729)
- Johan Kristian von Scwentzen (1729-1808), major som kjøpte Sanderud i Stange i 1769.