Carl Wilster

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Carl Wilster (født 10. november 1698 i Glückstadt, død 16. juli 1776 i Christiania) var generalløytnant. Wilster ble utnevnt som kommandant på Fredrikstad festning i 1776, men døde før han kunne tiltrå stillingen. Han var gift første gang i 1728 med Christine Henrica Amthor, (1705-1752), og annen gang 1764 med Karen Holter (1725-1782), enke etter justisråd Poul Lachmann Vogt. Hans sønn av 1. ekteskap, Johan Heinrich de Wilster (1743-1783), ble i 1779 gift med Martine Lucie Eliesen (1763-1783), datter av Morten Leuch Elieson (1724-63) og Dorthea Eriksdatter Monsen (1732-86) og altså en søster av Karen Elieson (1759-96), som i 1778 ble gift med Jess Anker (1753-98).

Wilster kom i krigstjeneste i 1715, og fikk sin ilddåp ved beleiringen av Stralsund. Han ble premierløytnant i 1716, og gjorde flere utenlandsreiser etter 1721. Han ble kaptein i 1731, major av kavaleriet i 1736 og oberstløytnant i 1745. Han kom til Norge som oberst og sjef for 2. Søndenfjeldske nasjonale dragonregiment i 1761, og ble generalmajor i 1762, generalløytnant i 1773 og kammerherre i 1774. 27. mai 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, 78 år gammel. Han tiltrådte aldri stillingen da han døde allerede samme år.

Han ble naturalisert som dansk adelsmann 31. oktober 1755. Generalløytnant Wilster døde i Christiania 16. juli 1776.

Litteratur

  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.
  • Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.


Forgjenger:
 Rudolf Valdemar Römeling 
Kommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 Friederich Daniel Rosing