Jørgen Christopher von Klenow
Jørgen Christopher von Klenow (født 1673 i Mecklenburg i Tyskland, død 27. januar 1723 i København, Danmark) var en dansk-norsk offiser som var kommandant på Akershus festning i perioden 1714-1719. Von Klenow er mest kjent for å ha forsvart festningen mot Karl XII av Sverige i 1716, ved beleiringen av Akershus i 1716.
Navnet Klenow staves også Klenaw og Klenau i kildene.
Opphav
Jørgen skal ha vært født i 1673 i regionen Mecklenburg i Nord-Tyskland. Han var sønn av hertugelig güstrowsk overførster (skogforvalter), Heinrich von Klenow og Sophie Clara von den Osten. Klenow var en adelsfamilie. Slike adelsslekter hadde ofte militære og administrative roller i både Tyskland og de skandinaviske landene.
Militær karriere i Danmark (1691-1713)
Klenow kom som ung til Danmark, der han ble satt ved Prins Frederiks regiment (fra 1699 prins Christians regiment). Han ble sekondløytnant 1691, kaptein 1692, major 1702 og oberstløytnant 1706. Som visekommandant ved citadellet i Fredrikshavn ble han oberst 1712[1].
Gift
Jørgen ble gift med Elenore Magdalene von Wittorp, datteren til Gerhard von Wittorp. De skal visstnok ha vært "af en brunsvigsk adelsslægt".
Barn
Paret skal ha hatt følgende barn, men kildene er usikre - her bør det undersøkes nærmere med primærkilder:
- Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 Helsingør St. Marie sogn[2]. Gift med Jost Philip Richelieu. Død 28.12.1766 Edøy?
- Elisabeth Marie von Klenow f. 1700 dpt. 6.4.1700. Gift med Carl Leopold Türckenstein og Wulf Jasper von Brockdorff? I København. Død 1760.
- Gustav Ludvig von Klenow (1703-1772), gift med Bolette Cathrine From. Far til Sophie Louise Charlotte von Klenow, forfatter og kammerjomfru.
- Eberhard Joachim von Klenow f. 1705, gift med Else Tillisch, Helene Sophie Eissing, Charlotte Amalie Gercken og Anne Marie Hiort. Død 11.1.1799.
En av hans sønner skal i 1740-50-årene ha stått som kaptein ved 2. Bergenhusiske regiment. Var dette Gustav Ludvig?
Kommandant og oberst på Akershus festning (1714-1719)
Til Norge kom han som kommandant på Akershus festning fra 1. oktober 1714. Akershus slott var så forfallent at han ikke kunne bo der, og fikk derfor bolig i byen.[3].
I 1715 finner vi en frue oberstinde Klenou som fadder til major Meyers sønn Friderik Chrestian i Akershus slottskirke. Andre faddere var frue etatsråd Juel, Hannibal Stockfleth, frøken Hausmand og ober Krigs Commisarier Friderik Merker. Klenowene hadde en fin omgangskrets i Christiania.
I januar 1716 giftet datteren, Louise, seg i Akershus slottskirke med Jost Philip Richelieu.
I perioden som kommandant på Akershus, 8. mars 1716, ble festningen beleiret av den svenske kongen Karl XII og hans soldater. Det hadde gått rykter om disse planene, som for de fleste ble overraskende. Det ble stor forvirring. Jørgen var en "dyktig og foretaksom offiser, som gjorde alt for hurtig å forberede et kraftig forsvar." I all hast fikk han samlet en besetning på mer enn 3000 menn. Han ledet forsvaret på en utmerket måte. "Natt og dag ble fienden holdt under oppsikt."[4]
Dette beskrives blant annet i artikkelen "To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716"[5]:
Festningens kommandant, den tyskfødte Jørgen Christopher von Klenow fikk ordre om å holde Akershus for enhver pris. Garnisonen ble forsterket og bestod etter hvert av over 3000 mann. Christiania by ble overlatt til sin skjebne, den norske hærens strategiske forsvarsstilling skulle etableres ved Gjellebekk. Von Klenow skrev i brev av 14. mars til kongen: "Hvad byen Christiania angår, da befinder denne sig en så miserabel tilstand, at man ikke kan håpe på noen motstand, da den verken har mure eller defension, men ligger ganske åpen. Borgerne er betagne av en sådan skræk, at de i sin alteration er flyktet ut på landet og har latet både hus og hjem i stikken.." | ||
– Tom Andersen, 2015 |
Da hovedstyrken til svenskene ble observert på Bunnefjorden 21. mars, åpnet de ild og svenskene måtte marsjere i ly av Bleikøya, Hovedøya og Nakholmen før de nådde fastlandet på Bygdøy. Neste dag erobret de selve byen Christiania, uten motstand. Den 23. mars prøvde de seg med et stormangrep mot den nordre delen av Akershus festning (Escarpe du Nord). Angrepet ble oppdaget i siste liten, men slått raskt tilbake. Svenskene skal visstnok ha hatt bare lette feltkanoner[6].
Festningen var sterk, men bebebyggelsen i Christiania var tett på festningen - slik at svenskene kunne nærme seg dekket av husene[7]. Klenow hadde instruks om å bestryke byens gater med kanonild, med de batteriene de hadde siktet inn på gatene perpendikulært mot festningen. Så lenge det var lyst, ble de som bevegde seg i gatene utsatt for artilleri-ild. Kommandanten og mennene hans holdt fienden under skarp oppsikt døgnet igjennom, og von Klenow skrev selv "Fra fæstningen vare de meget vigilante og skarptseende med deres Kikkerter til at træffe de Blaa og Gule"[8]. Til slutt måtte de svenske soldatene grave seg vei fra hus til hus for å være i dekning, og det lå stadig døde mennesker og hester i gatene[4].
Styrken på Akershus bestod i mars-april i utgangspunktet av disse, i tillegg til kommandant von Klenow selv: Nestkommanderende oberst Johan Garmann, vaktmesterløytnant Morten Paulsen, garnisonsskriver Jochum (Johan) Friedrich Brandt. I artelleriet var én major, én kaptein (Jost Philip Richelieu) som var Klenows svigersonn, én løytnant, én stykkjunker, tre fyrverkere, én arkelimester, 7 håndverkere, fem lærlinger, 56 konstabler.
Den 23. april 1716 skrev han en rapport til kong Fredrik IV hvor han fortalte om episoder og hendelser under beleiringen så langt[5].
"Han fortalte blant annet at man den 11. april hadde beslutttet å gjøre et utfall fra festningen fordi svenskene hadde marsjert en del sstyrker ut av Christiania. Man antok av det av den grunn var få fiender igjen i byen og ville i det minste forsøke å drive fienden bort fra de husene som lå nærmest festningens voller. Dette var langt fra tilfelle, ettersom svenskene i realiteten hadde postert over 600 mann i umiddelbar nærhet. Kaptein Johan Christoph von Koss ble beordret ut med kommando over 100 mann. Fienden hadde dog fått underretning om utfallet og hadde hurtig postert seg i de samme husene, fra hvilke de åpnet en kraftig ild. Kaptein Koss og to menige ble dødelig såret mens det fra fiendens side skal ha blitt drept 10-12 mann. De resterende norske styrkene trakk seg klokelig tilbake til festningen. Kommandanten skrev videre i rapporten at Kaptein Koss var en dyktig offiser og at han hadde gjort god tjeneste under beleiringen. Også generalløytnant Lützow ville kunne gi Koss samme anerkjennelse, mente Klenow." | ||
– Tom Andersen, 2015 |
Den 30. april rømte svenskene fra Christiania og gjorde retrett til Sverige[9]. Klenow klarte altså å samle mange forsvarere og holdt ut en 39 dagers lang beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. Svenskene hadde ikke det som skulle til av våpen for å lykkes[10].
Som så ofte før stoler svenskekongen mest på blankvåpen. Han mangler beleiringsartilleri og mislykkes derfor med angrepet. | ||
– Rundt om Drammen, 2006 nr. 2 (s. 59) |
Kommandant og generalmajor over Kastellet i København (1719-1723)
Den 2. september 1719 fratrådte han som kommandant over Akerhus og ble i stedet kommandant og generalmajor over Kastellet i København, som var byens viktigste befestning. Han holdt denne kommandoen fram til sin død.
Døde i København (1723)
Jørgen Christopher von Klenow døde 27. januar 1723 i København.
Litteratur
- ↑ Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18- januar 1628 til 17. mai 1814, bd II (Oslo, 1949), s. 38.
- ↑ Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)
- ↑ Thuesen, Nils Petter. Historien om Oslo. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hopp opp til: 4,0 4,1 Rasch-Engh, Rolf. Akershus. Utg. Lord Sinclair. Snarøya. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hopp opp til: 5,0 5,1 Årsskrift. Oslo. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Årbok for Hadeland. Brandbu. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Gamle dager i gata vår og andre fortellinger fra Aker. Utg. Ullern, Røa og Bygdøy historielag. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Stangeland, Gro. Norges bedste værn og fæste. Utg. Wigestrand. Stavanger. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aftenposten innsikt. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Rundt om Drammen. Drammen. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.