Grenader
Grenader (uttales grenad'er, trykk på siste stavelse) er en militær betegnelse som stammer fra slutten av 1600-tallet, og ble opprinnelig brukt om særlig utvalgte fotfolk som skulle kaste granater; senere ble det en generell betegnelse på elitetropper i infanteriet.
Historikk
Kommanderende general nordafjells, generalmajor Johan Vibe (1637–1710) fremmet forslag om opprettelse av norske grenaderenheter som et ledd i forbedringer av den norske hæren fram mot Hærordningen av 1789. Dette var elitesoldater som skulle kjempe i første linje og kunne være en del av et kompani, et eget kompani eller samlet i egne bataljoner. Dette var ofte vervede soldater og enhetene blir i oppsett ofte omtalt som gevorbne grenaderkompanier/-bataljoner.
Grenaderenes oppgaver og arbeidsformer er nøye beskrevet i Det Kongelige Ekserserreglementet av 1740, hvor grenaderene skulle stå i geledd med opptil fire i dybden. Etter at det første geleddet hadde kastet sine granater, skulle de tre til side og gi plass til neste geledd.
Fram til 1810 hadde flere både lokale regimenter og de nasjonale kompaniene enheter med grenaderer, blant annet under krigen mot Sverige 1808–1809 hadde alle de norske brigadene grenaderbataljoner eller -kompanier, til sammen sju enheter, hver på rundt 600 mann.
Men etter innføringen av Hærordningen av 1810 og Hærordningen av 1818 synes betydningen av grenaderene å ha blitt tonet ned, i benevnelsene på kompaniene benyttes betegnelsene gevorbent jegerkompani og gevorbent musketerkompani å ha overtatt.
Gjeninnført
Betegnelsen ble gjeninnført i 1961 gjennom Stortingsvedtak av 8. desember 1960, jf St prp nr 1 for 1960–61 og Tillegg til budsjettinnstilling S nr 129 for 1960–61, jf for øvrig St prp nr 1 (1963–64) for vervet personell i Hæren og Luftforsvaret, tilsvarende i Sjøforsvaret var matros, fra 2016 konstabel (som fram til 1986 hadde vært en grad for elever ved Sjømilitære korps). Dette var personell i funksjoner som krevde fagkunnskap utover hva vernepliktige på førstegangstjeneste kan dekke.
Fram til 2016 kunne disse engasjeres på normalt inntil to treårskontrakter, unntaksvis kunne det også skrives kortere kontrakter, og det kunne gis en tredje treårskontrakt, slik at samlet tjenestetid ikke kunne overstige ni år. Hver fullførte treårskontrakt utløste en bonus, en rundsum som kunne tilsvare et nivå på en-to månedslønninger.
Utdypende artikkel: Spesialistbefal
Da Forsvarets spesialistkorps ble opprettet i 2016, ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal og for ansatt militært personell på de nederste nivåene. Denne ordningen likestilte alt militært ansatte og ga de vervede samme rettigheter og plikter som befalet, og er en del av spesialistbefalet. Grenaderer skal fortsatt ivareta dybdekompetanse innenfor sitt fagfelt i et tilpasset karrieresystem med egne grader og kan i prinsippet ha livslang ansettelse. Den nye gradstrukturen medførte også at kun de vervede mannskapene har gradene visekorporal/korporal og tilsvarende, og disse stillingene/gradene inngår inngår som de laveste av spesialistbefalet, mens vernepliktig personell kun kan utnevnes til gradene menig og ledende menig.
Vervede innplasseres i grad etter formell og erfaringsbasert kompetanse. Fra denne gruppen rekrutteres fra 2019 elever til Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen for kvalifisering som spesialistbefal.
Sjøforsvaret | Luftforsvaret | Hæren |
---|---|---|
Ledende konstabel | Seniorspesialist | Korporal kl. 1 |
Konstabel | Ledende spesialist | Korporal |
Ledende visekonstabel | Spesialist | Visekorporal kl. 1 |
Visekonstabel | Visespesialist | Visekorporal |
Kilder og litteratur
- «Grenader» i Store norske leksikon
- Grenader i Det Norske Akademis ordbok
- Historikk, Nordenfieldske Grenader Compagnie
- Grenader i Norsk historisk leksikon