Johan Vibe (1637–1710)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Vibe (født 16. april 1637 i Stockholm, død 20. februar 1710 i Christiania) var generalløytnant, geheimeråd og til slutt visestattholder i Norge fra 1708 til han døde i 1710. Han ble stiftamtmann i Akershus stiftamt i samme periode. Han var sterkt plaget av sykdom de siste årene og hans innsats herunder var nok ikke av særlig betydning. Han bodde det meste av sitt voksne liv i Trondheim hvor han fungerte som overkommandant for de nordenfjeldske styrkene.

Han var en uekte sønn av Peder Vibe til Gjerdrup (1596–1658) og en ukjent utenlandsk (fransk) dame. Faren var dansk-norsk utsending til Sverige, rentemester og borgermester i København og fra 1656 lensherre i Trondheim.

Vibe ble gift første gang med Johanne Marie Sandrart fra Amsterdam. Det ekteskapet endte med at han i åpent brev ble separert 5 juni 1680. Han ble så gift for andre gang den 23. januar 1683 med Margrethe Marie Garmann (1663–1690), datter av landkommissær Johan Garmann d.y. (d. 1673) og Margrethe Jespersdatter. Vibe hadde en datter i første ekteskap og 7 barn i andre ekteskap.

En datter fra andre ekteskap, Margrethe Marie Vibe (d. 1750), ble gift med Iver von Ahnen; hun var hans tredje kone.[1]

Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om å overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.

I 1685 ble han generalmajor og kommanderende general nordafjells, og fra 1707 var han generalløytnant. I 1708 ble han geheimeråd, visestattholder og stiftamtmann i Christiania etter visestattholder Frederik von Gabels død. Det var da ikke noen stattholder i Norge; Ulrik Frederik Gyldenløve hadde gått av i 1699 (og døde i 1704), og neste stattholder, Woldemar Løvendal, ble utnevnt i 1710.

Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.

Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder ridder av Dannebrogen i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske arvefølgekrigen, og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere medlemmene av den norske Vibe-slekten var etterkommere av broren Christian, som var kommandant ved Stene skanse i Trondhjems Stift.

Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i Munkegata (der Stiftsgården senere kom) og som landsted Lade gård hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.

Referanser

  1. Weidling 2000: 118.

Kilder

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Norske Stiftelser: Samling av fundatser, testamenter og gavebreve, samt historiske eftterretninger, vedkommende milde stiftelser i Kongeriket Norge (3 bind)s.1059-1060
  • artikkelserie i avisa Nidaros 1922 av oberst J. Wahl