Langebru (Hole)
| Langebru | |
|---|---|
| |
| Langebrutjern i forkant, med Langebru søndre ned mot dette. Langebru nordre i bakgrunnen. Amtsbrua er rett utenfor høyre bildekant. Foto: Siri Berrefjord/Hole bygdebok, bind 5, s.762 (2008).
| |
| Alt. navn: | Langebro |
| Rydda: | 1700-tallet |
| Sted: | Krokskogen |
| Kommune: | Hole kommune |
| Gnr.: | 239 |
| Folketellinger: | 1865, 1875, 1910, 1920 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Krokskogveien |
Langebru, gnr 239 er en matrikkelgård i Hole kommune. Den ligger på Krokskogen langs Bergenske Kongeveg rett ved grensen til Bærum kommune. Kommunegrensen krysser kongeveien ved amtsbrua, en steinbru over Langebrubekken fra 1807.
Navnet «Langebro» er i kildene nevnt første gang av biskop Jens Nilssøn fra en av sine mange visitasreiser. I 1594 reiste han over Krokskogen på vei til Hadeland og nevner noen jordbruer som kaltes Langebromyrer. Det er en gammel veibyggeteknikk med jordbru for å komme over et myrområde. For å få bedre bærekraft fra myra, ble det lagt greiner og småstokker nederst og et lag med grus og jord over som veidekke. Over myrbekken la man tømmerstokker til å gå på og fundamenterte stokkene med påler eller stein.
Da Kongeveien ble anlagt på slutten av 1700-tallet, ble dagens steinbru ved Langebru bygget i 1807, denne steinbrua ble restaurert i 1995.
Historie
Gårdene Vik og Stein fra Ringerikesiden og Haug i Lommedalen hadde alle setre i Langebruområdet siden middelalderen. Seterdriften opphørte som følge av svartedauen, men tok seg opp igjen på 1500-tallet.
Det var imidlertid ikke nevnt noen fast bosetting her i 1723, men i 1753 ble «Langebro Skovplads» solgt for 60 speciedaler fra Erik Fredriksen til Anna Krefting på Bærums Verk. Hun solgte den umddelbart videre til løytnant Woldsted, som tre år senere solgte den videre, for samme beløp, til Iver Jacobsen Vik (1725–1785) som var eier av Vik nedre i Hole.
Gården ble drevet og bebodd av Iver Jacobsens etterkommere, særlig av Engebret Hansen Langebru som eide gården fra 1755 til 1782. Etter en del eierskifter av hele gården og gårdsparter var den ikke bebodd etter 1801.
Men allerede i 1810 ser det ut til at gården er bebodd av Jakob Johansen Rognlia, sannsynligvis fra Haug i Lommedalen med ektefelle Madsi Hansdatter Gihle (1783–1843). De hadde fem barn, og i skiftet etter faren i 1818-1819 var Langebru taksert til 200 speciedaler og ble solgt til Søren Olsen. Søren Olsen Langebru (1793–1880) var husmannssønn, gift tre ganger og fikk 11 (kjente) barn.
I 1833 ble gården delt da Søren Olsen Langebru solgte ut en tredel til Johan Jacobsen for 100 speciedaler. Johan Jacobsen var sønn av den tidligere eieren Jakob Johansen Rognlia. Tinglysning av den nye enheten skjedde først i 1836 og denne fikk bruksnummer 2 og ble den søndre gården.
Nordre
Gnr 239/1 og 3. Etter salg i 1833 av den søndre tredelen satt Søren Olsen Langebru på hovedbruket Langebru nordre. I 1854 solgte han ut en mindre parsell som fikk bruksnummer 3 til Peder Sørensen Wendsaas (f. 1816) fra Vensås i Lommedalen. Dette var en skogteig med litt jord, og han fikk en mindre jordteig inntil hovedbølet og beiterett i utmarka. Her bodde han med sin hustru Anna Zachariasdatter og de hadde her i 1865 to hester, to storfe (kyr?) og en sau, og de dyrket bygg, havre og poteter.
Etter Peder Sørensens død, solgte enken stedet i 1869 til smed ved Bærums Verk, Kristian Trulsen (f. 1827) , opprinnelig fra Kongsberg. I 1877 kjøpte Trulsen av skogeierene Ivar Olsen Rytterager (1818–1898) fra Hole og konsul Johannes Fuhr også hovedbølet som de hadde eid siden 1866 og Langebru nordre har siden vært samlet som et bruk.
Trulsen solgte sent i 1890-åra bruket til Hans Nilsen (1858–1936) som drev dette til 1910, da han er registert på Guriby. Kristian Trulsen tok da tilbake bruket og det ble i 1911 overført til sønnen Jørgen Kristiansen Langebru (1864–1926). Etter hans død solgte enken bruket, og dette hadde flere eiere, og det ble i denne perioden fram til etter krigen solgt ut noen hyttetomter.
I desember 1952 ble gården solgt til Akers mekaniske verksted som bygde ut overbygningen til dagens og brukte stedet som et feriehjem for de ansatte. I 1963 ble stedet solgt videre som feriehjem til Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund.
I 1969 ble gården solgt videre og ulike meditasjon og religiøse organisasjoner brukte stedet, en periode for unge rusavhengige, fra 1989 til 1995 som ledertrening for ungdom fra ulike kristne miljøer, og deretter som et retrett- og bønnested og kurssted fram til 2008 da bruket igjen har private eiere, som kaller stedet «Elgseter». Innmarka på rundt 30 dekar beite/eng leies ut til et hesteavl i Lommedalen. Noe av eiendomsmassen er leid ut.
Søndre
Gnr 239/2. Johan Jacobsen Langebru (1807–1853) var sønn av tidligere eier og kjøpte i 1833 tilbake en tredel fra Søren Olsen som hadde kjøpt gården ved skiftet etter Johan Jacobsens fars død. Han var gift med Kristine Kristoffersdatter Haug (f. 1812) og de hadde ti barn. Han var utdannet salmaker og døde bare 46 år gammel, bare tre dager etter nest yngste sønnen, tre år gamle Jørgens død, begge sannsynligvis av kolera som herjet på Krokskogen på denne tiden. Hun giftet seg igjen året etter med sin avdød manns 13 år yngre halvbror Jacob Sørensen Langebru (1825–1859), men han døde dagen før hun nedkom med dere tredje barn. Kristine Kristoffersdatter satt som enke, gårdbruker og selveier fram til 1868 da hun solgte denne til skogeierene Ivar Olsen Rytterager (1818–1898) fra Hole og konsul Johannes Fuhr.
Fuhr ble etter hvert eneeier og solgte i 1883 til løyntant, senere kommandør Ludvig Oscar Rieck (1842–1916) som satt med den til 1902 mens den ble forpaktet ut. Rieck solgte eiiendommen sammen med to andre han eide i Bærum til byggmester Ole Anton Olsen. I 1928 ble disse tre eiendommene solgt til grosserer Gustav Thrane Steen.
Januar 1942 solgte han eiendommen til Konrad Bryde (1912–1982) som bodde her med sin familie under krigen. Han brukte det deretter som feriested og gården ble drevet av ansatte gårdsbestyrere. Etter Brydes død gikk gården til hans andre kone Marit Anker, som i 1997 solgte den til sin sønn fra første ekteskap, Peter Martin Anker (f. 1956) som bruker det som feriested.
Gården har nå 40 dekar beitemark og 57 dekar produktiv skog. Av bygningsmassen er våningshuset fra 1954, bestyrerbolig fra 1974, et gammelt stabbur, byggerhus og hytte, samt låve med stall og fjøs fra 1930-åra.
I dag
I dag brukes navnet Langebru over et større område rundt gårdene. Innenfor dette området lå det det faste bosetningene Nordre og Søndre Langebru og husmannsplassen Kjensrud, samt de fire seterplassene Viksetra, Koksrud, Steinsvollsetra og Haugsetra.
I dag er det fastboende på de to gårdene på Langebru, Søndre og Nordre, samt mer enn 20 hytter i området.
Kilder
- Bakke, Gudmund: Hole bygdebok, bind 5, ss.762-774. Utg. Hole kommune. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Langebru hos Skiforeningen