Skaug (Ringerike gnr. 249)
Skaug (Tyristrand) | |
---|---|
Skogshytta på Skaug. Den ble bygd i 1937 i forbindelse med den store tømmerhogsten i Skaugsmarka på slutten av 1930-tallet. | |
Sted: | Tyristrand |
Fylke: | Buskerud |
Kommune: | Ringerike |
Type: | Matrikkelgård |
Skaug (Ringerike gnr. 249) er matrikulert med eget gårdsnummer. Fram til 1964 hadde Skaug gnr. 71. Eiendommen (Skaugsmarka, bnr. 1), ble kjøpt av Axel Løvenskiold i 1937.
Lokal uttale er skau. Skaugsmarka uttales skø´kksmarka.
Husmannsplasser
Fra folketellingene etter 1865 kjenner vi to husmannsplasser her, nevnt som Øvre og Nedre Skaug. Plassene hørte den gangen til gården Solberg. Tidligere har Skaug også hørt til Pjåkerud, Hovin og Skjærdalen. Her er i tillegg også tatt med Skaugsgruva, selv om den ikke er nevnt som en husmannsplass. Men i 1875 er det nevnt at en innerstfamilie bodde der. Husene er borte og bare tuftene står igjen.
Navn på plass | Gnr. | Bnr. | Kartkoordinater | Bilde |
---|---|---|---|---|
Nedre Skaug | 249 | 1 | 60.148552° N 10.027387° Ø | |
Øvre Skaug | 249 | 1 | 60.151764° N 10.020942° Ø | |
Skaugsgruva | 249 | 1 | 60.162762° N 10.02506° Ø |
Før 1865
Det har opprinnelig vært bare én plass ved Skogstjern. Den ser ut til å ha vært svært gammel og kan kanskje knyttes til gruvedriften ved Langdalstjern noen kilometer lenger mot nord. På et kart oppbevart i Statsarkivet på Kongsberg er Pladsen Skoug avmerket.[2] På et annet kart fra 1827 er også plassen avmerket. På dette kartet ser det ut til å være tegnet inn en tjæreovn sør for husene og ei sag i elva fra Langdal nordafor Skaugplassen.
I folketellinga fra 1801 nevnes Gudmund Aslesen og kona Rønnow Knudsdatter som husmannsfolk under gården Hovin.[3] Gudmund er både før og etter 1801 nevnt som Gunbjørn (ikke Gudmund) Skaug, så det er all grunn til å tro at han bodde på Skaug også i 1801. Ved tellinga i 1835 er Skaug nevnt under Solberg, men ingen personer er nevnt. I 1845 er det nevnt en husmann med jord på Skaug – men uten navn.
Ifølge en artikkel i heftet «Ringerike» i 1928, hadde Knut Jonsen fra Soknedalen fått slå seg ned på Skaug allerede på 1820-tallet.[4] Dersom dette er tilfelle, kan Knut ha bodd på Skaug både i 1835 og i 1845. Han hadde fått tilsagn om å bruke plassen av eieren i Skjærdalen, som den gang var eier av Skaug.
Øvre og Nedre Skaug
Ifølge opplysningene i artikkelen «En rydningsmann» fra 1928, hadde Knut Jonsen ryddet Nedre Skaug, som noen steder kalles Baksjøbråten eller bare Bråten. På folkemunne kalles plassen «Gamle-Skaug», men det ser ut til at den andre plassen er langt eldre.
Se også
Referanser
- ↑ Kart fra 1827. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Kart fra 1737 over Skjærdalen i mappe nr. 1. Statsarkivet på Kongsbergs samling av kart fra Tyristrand, 1737–1918 (SAKO/A-1098/E/Ea/L0009)
- ↑ RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 6b
- ↑ Hans Johnsrud: «En rydningsmand» i heftet Ringerike 1928, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.