 Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund. var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S. Les mer …
 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
 Solberghytta i Nedre Eiker. , eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter « Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. Les mer …
 Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991.
Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor.
Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001. Les mer …
 Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel. Les mer … | 
.jpg)
