Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gorudvollen.
Gorudvollen var ei seter som lå ved HoensvannetEiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Plassen ligger under gården Brødre-Ås, men navnet tyder på at den opprinnelig har tilhørt gården Gorud, eller at den har vært brukt av de to gårdene i fellesskap. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Åseie». På plassen ble det holdt fastskole for Åssetrene skolekrets i egen skolestue.Gorudvollen ligger i den sørvestre enden av Hoensvannet, rundt 5 kilometer nordvest for gården Gorud og knapt 7 kilometer nordvest for Brødre-Ås. Dette er et område med flere gamle setervoller, der det også har vært fast bosetning. Plassen ligger i en skogteig under Brødre-Ås som går fra Gorudbekken i sørøst til Gorduvollåsen i nordvest, en strekning på 4-5 kilometer. I sør grenser denne skogen mot skogteiger under de andre Ås-gårdene og i nord mot skog under gården Gorud.   Les mer …

Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt.
Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920
Steinroerne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.

Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.

Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.

Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.   Les mer …

Solberg Spinderi
Foto: Mahlum
(2007)
Solberg Spinderi ble grunnlagt under navnet Drammens Bomuldsspinderi i 6. mars1818 av kjøpmann Hovel Helseth sr., farver H. Strand, kjøpmann Iver Olsen og tidligere lensmann, kjøpmann Tollef Olsen Bache. Alt i 1821 flyttet imidlertid bedriften til SolbergelvaNedre Eiker.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

Bilde av medlemmene i Ivar Lykkes regjering 1926. Wefring er nr. to fra venstre (sittende).
Foto: Borgen.
Karl Wilhelm Wefring (født 11. oktober 1867, død 28. september 1938) var lege, embetsmann og politiker (FV), født i Øvre Eiker i Buskerud som sønn av prost Mads Iver Wefring (1819–1894) og husmor Hilda Caroline Theodora Grimelund (1839–1918). Han var gift med Johanne Christine ("Kitty"), født Meyer (1874-1930). Blant barna var legen Mads Ivar Wefring (1896-1963), ingeniøren Peter Meyer Wefring (1899–1962), maleren Gunnar Wefring (1900-1981) og legen Hilda Wefring (1906-1990).Wefring ble cand.med. i 1892. Hans første post som lege var ved Trondhjem sykehus i 1893. Deretter var han kommunelege i Løten 1893–1907, og direktør ved Sanderud sykehus 1907–1917. Fra 1919 til 1927 var han overlege for Statens sinnssykevesen. Wefring var sjef for Medisinaldirektoratet 1927–1930, og direktør for Rikshospitalet 1930–37. Han var president i Den norske lægeforening 1914—16.   Les mer …

Vinterbilde av Fiskum nye kirke og gården Nordre Darbu.
Foto: Widerøe
(1968)

Fiskum er ei bygd og et eget postdistrikt i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer fra storgården Fiskum, som var tingsted for Fiskum fjerding, og her lå også Fiskum gamle kirke, som ble kirke for Fiskum sogn. Både fjerdingen og sognet omfatter grovt sett området vest for Eikeren, Fiskumvannet og Dørja, selv om kirkesognet i perioder også har omfattet gårder som lå øst for Eikeren og Fiskumvannet. Sammenfallet mellom fjerdingsgrense og sognegrense har antagelig bidratt til å opprettholde navnet, og Fiskum er den eneste av de gamle sogne-og fjerdingsnavnene på Eiker som fortsatt er i alminnelig bruk.

Tettstedet Darbu er sentrum i Fiskum. Framveksten av dette startet med anleggelsen av jernbanestasjonen med postkontor på gården Darbu, som er en nabogård av Fiskum. Det meste av Fiskum fikk dermed «Darbu» som postadresse, og de seinere tiårene har mange begynt å bruke Darbu som navn på hele bygda og ikke bare på tettstedet. Dette var bakgrunnen for at Fiskum grendeutvalg i 2009 foreslo å endre postadressen til «Fiskum» og tok initiativ til en folkeavstemning om dette. Resultatet av denne prosessen var at postvesenet fra og med 1. oktober 2011 forandret navn på postdistriktet fra «Darbu» til «Fiskum».   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler