Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud.
Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften. Les mer …
Gorudvollen var ei seter som lå ved Hoensvannet på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Plassen ligger under gården Brødre-Ås, men navnet tyder på at den opprinnelig har tilhørt gården Gorud, eller at den har vært brukt av de to gårdene i fellesskap. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Åseie». På plassen ble det holdt fastskole for Åssetrene skolekrets i egen skolestue.Gorudvollen ligger i den sørvestre enden av Hoensvannet, rundt 5 kilometer nordvest for gården Gorud og knapt 7 kilometer nordvest for Brødre-Ås. Dette er et område med flere gamle setervoller, der det også har vært fast bosetning. Plassen ligger i en skogteig under Brødre-Ås som går fra Gorudbekken i sørøst til Gorduvollåsen i nordvest, en strekning på 4-5 kilometer. I sør grenser denne skogen mot skogteiger under de andre Ås-gårdene og i nord mot skog under gården Gorud. Les mer …
 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherre på Eiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens. Les mer …
| 
.jpg)
.jpg)
