 Lars Andersen Oseth/Krykkjelars. , også kalt Krykkjelars, ble født på gården Oset i Mjøndalen i Nedre Eiker rundt 1840. Lars arbeidde som skredder, men var også kjent som en flink skribent og bygdedikter.Historien om Krykkjelars ble opprinnelig ført i pennen av Per Oseth og ble presentert i Eikerposten i 1970. Noen år senere gjorde Bengt Arne Røyne et intervju med Per Oseth som var i slekt med Lars. Her gjengis begge historiene i sin helhet og i sin opprinnelige form, men Eiker Arkivs lokalhistorikere bemerker at det finnes en del selvmotsigelser og trekker derfor noe av innholdet i artiklene i tvil. Einar Stueflaten, som har arbeidet med dette materialet for Eiker Arkiv, sier det slik: «Historier endres jo over tid hvis de ikke skrives ned med en gang. Historien om Krykkjelars er god - og er noe av dette ikke sant, er det i alle fall godt ljugi!» Les mer …
 Skotselv Cellulosefabrikk sett fra lufta (1964). Foto: Widerøe/Eiker Arkiv var en treforedlingsbedrift som lå ved Bingselva i Skotselv på Øvre Eiker. Bedriften var et aksjeselskap, som ble meldt til firmaregisteret 3. april 1888. Fra starten var det mulig å produsere 2000 tonn cellulose i året og etter en modernisering økte kapasiteten til 7000 tonn i slutten av 1890-årene. I 1903 brant kokehuset, men etter ytterligere utbedringer så økte produksjonen til 10000 tonn i 1910. Før 1. verdenskrig var det over 100 ansatte. Les mer …
 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
 Steinberg hengsle. Foto: Eiker Arkiv Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.
Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen. Les mer …
 Nedre Eiker kirke Foto: Frode Caspersen, Eiker Arkiv i Drammen kommune er bygget i 1860.Kirka er en langkirke og er bygget i laftet tømmer kledd utvendig med trepanel. Den har 476 sitteplasser. Arkitekt Wilhelm Hanstein tegnet kirka. Alterbildet forestiller Jesu møte med kvinnen ved brønnen. Bildet er laget av Christen Brun.Opprinnelig var planen å bygge kirka på Møllenhof i Krokstadelva, men dette ble omgjort og kirka ble så plassert på Stenseths grunn, der den fremdeles ligger. Les mer …
| 
