Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Øvre Eiker TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker Om Eiker Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896) Foto: Ukjent fotograf Eiler Rosenvinge Kaurin (født 21. september 1828, døde 27. juli 1896) var teolog og prest i Den norske kirke. Han var sogneprest i Beiarn (1862-1868), Bud (1868-1875), Sør-Aurdal (1875-1883) og Eiker (1883-1896). Han var kjent som en kraftfull og uredd prest, samt som en ivrig friluftsmann og en kunnskapsrik jordbruksadministrator og hagedyrker.   Les mer … Solberg Spinderis bruksskole. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Solberg Spinderis bruksskole ble opprettet i 1868, og var en av flere bruksskoler i Nedre Eiker og lå i Solbergelva i Nedre Eiker. Første tilholdssted var i en av bedriftens arbeiderboliger, men skolen ble flyttet til nye lokaler i 1874. Skolen var fra starten todelt. De som arbeidet ved bruket betalte ikke skolepenger.   Les mer … Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer … Ole Skramstad på Toten Ole Skramstad (født 14. mai 1918, død 15. januar 2017) vokste opp på Island i Vestfossen. Hans foreldre var Olaf Skramstad og Hilda f. Fredriksen. Ole hadde tre søsken, Synnøve, Gunvor og Åge, som alle er døde. Ole Skramstad hadde sin teoretiske utdannelse fra Heimtun Folkehøyskole, men tok sin fagutdannelse som sveiser på Drammen Slip og Verksted. Han tok fagbrev også som møbelsnekker, før han startet på en førtiårig karriere ved Jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen. Det var i idretten Ole Skramstad først og fremst gjorde seg kjent. Han var fra guttedagene en meget allsidig idrettstype. Som så mange andre startet han med fotball, men kom snart over på individuelle idretter. Ole var en meget habil friidrettsutøver, med sterke prestasjoner bla. på 1500 meter. Han løp for Idrettslaget Hellas i Drammen. Der startet han også sin orienteringskarriere. O-sporten passet glimrende for Ole Skramstad, han var skarpsindig og systematisk - det har han bevist også som habil sjakkspiller. Med kart og kompass ble han raskt en av de beste, og han var nær ved å bli norsk mester et par ganger etter krigen, før han i 1949 gikk helt til topps og tok NMK Kongens pokal.   Les mer … Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende Riksveg 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker var en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i Nedre Eiker på Vinnes og har navnet Gamle Riksvei gjennom Solbergelva og over Solbergmoen til Krokstadelva. Deretter fortsetter den som Bedehusgata og Brekkeveien og deretter som Fylkesveg 283 til Lerberg. Gjennom Hokksund følger den Riksveg 350 til Langebru, der som Semsveien til Torespæren ved Vestfossen og som Kongsbergveien (Fylkesveg 2758/Fylkesveg 286 fram til grensa mot Kongsberg kommune, og derfra videre til Haugesund. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer … Hokksund stasjon i 2006. Foto: Bent Ek Hokksund stasjon ligger på Randsfjordbanen (Drammen-Hønefoss-Randsfjord), 8,0 moh. ved km 70,22, og har NSBs stasjonsnummer 1605. Stasjonen har gitt navn til Stasjonsgata, som ligger på østsida av stasjonsområdet. Stasjonen ble anlagt ved byggingen av Randsfjordsbanen og tatt i bruk i 1866. Den opprinnelige stasjonsbygningen var en laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. Denne bygningen brant i 1895. Den nåværende stasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Paul Due og sto ferdig i 1897. Det er en bygning i «historistisk» stil, og beskrives av Riksantikvaren som «et imponerende byggverk i mur som gir assosiasjoner til europeiske bypalasser fra renessansen». En del mindre bygningsmessige endringer er gjort. Blant annet er hovedinngangen stengt og erstattet med vinduer, og vinduet til høyre for inngangen omgjort til dør, mens døren i sidefløyen ved siden av er murt igjen. Stasjonsbygningen ble fredet som kulturminne i 2002. Det opprinnelige navnet var Hougsund stasjon, men 1. februar 1920 ble dette endret til Hokksund stasjon, samtidig som stedsnavnet ble forandret fra Haugsund til Hokksund.   Les mer …		Kategorier for Eiker Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker   Andre artikler Kristian Wendelborg Nils Lange Ole N. Krekling (1836–1913) Artikler om Eiker i Drammens Tidende og Buskeruds Blad Ove Gjedde Amund Helgessønn (n.1399) Arneberg (Øvre Eiker) Amalie Bollerud Borgevad (Øvre Eiker, 182/2) Darbu skole Darbu stasjon Eiker Sparebank Eker len Elvebakken (Øvre Eiker) Flesseberg (Øvre Eiker) Fogderudmoen (Øvre Eiker, 177/31) Frognes (Øvre Eiker) Gevelt (Øvre Eiker) Håreknattskogen (Øvre Eiker, 180/44) Håreåsen (Øvre Eiker) Jarle Johansen Dagligvare Kolberg (Øvre Eiker) Kolbergtjenn Kolkinn (Øvre Eiker) Lille Kolberg (Øvre Eiker) Oksetjenn (Hakavika) Olaf Røed Christian Larsen Røgeberg d.y. Røkebergbakkene Sanden (Øvre Eiker)