 Solberghytta i Nedre Eiker. , eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter « Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. Les mer …
 Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991.
Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor.
Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001. Les mer …
 Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet. er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
 Fiskum gamle kirke og prestegården. Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965) er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet. Les mer …
| 
