Eker len

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Eiker len)
Hopp til: navigasjon, søk

Eker len ble opprettet av dronning Margrete, som den 6. mars 1388 ga adelsmannen Bengt Nikolasson en forlening som besto av Eiker, Modum og Tverrdalene samt skipstollen og kongskjøpet ved Kobbervik. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse leidangsskatten og bøter som tegngjeld og fredkjøp. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i ubotamål.

Med opprettelsen av dette lenet, ble det etablert en helt ny administrativ enhet. Eiker hadde tidligere tilhørt Oslo-sysla, mens Kobbervik sognet til Vestfold og Modum og Tverrdalene til Opplandene. Det er blitt spekulert i om opprettelsen av lenet kan ha sammenheng med tidlig bergverksdrift eller planer om dette. Det er imidlertid mer sannsynlig at årsaken var et ønske om å økt kontroll med den voksende trelasthandelen i Drammensvassdraget.

Lensherrene 1388-1448

Bengt Nikolassons lensbrev ble fornyet av kong Erik av Pommern i 1392. Da Kristoffer av Bayern ble konge i 1442, ga han forleningen til Torgaut Bengtsson, som var sønn av Bengt Nikolasson. Det kan altså virke som om lensherretittelen i praksis har vært arvelig.

Den tredje og siste lensinnehaveren som nevnes i denne perioden er Gaute Toraldsson Kane, som i 1446 og 1448 nevnes som «sysselmann» på Eiker. Det er uklart om han hadde noen slektsmessig tilknytning til Bengt og Torgaut. Muligens har han hatt omtrent samme funksjon som forgjengerne, men dette er usikkert. Det er også uklart om Gaute hadde det samme embetsområdet, eller om det bare omfattet selve Eiker.

Etter 1448 kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra 1525 vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt Akershus slottslen.

Som geografisk enhet tilsvarte middelalderlenet Eker i store trekk det samme området som seinere utgjorde Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri.

Lensherrene 1603-1663

I 1603 ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong Christian IV. Bakgrunnen for dette var driften av det Egerske bergverk og anleggelsen av smeltehytte i Vestfossen i 1602. Oppsynsmannen ved dette bergverket, Lorens von Hadelen, ble utnevnt til lensherre, og Sem ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie.

Også etterfølgeren Claus von Ahnen hadde ansvar for bergverksdriften i distriktet, og de to neste lensherrene, Hartvig Huitfeldt og Ove Gjedde, spilte en viktig rolle i oppbyggingen av Kongsberg sølvverk. De var også lensherrer i Numedal og Sandsvær, og funksjonene som lensherre ble kombinert med sentrale funksjoner i forhold til sølvverket. Samtidig hadde de ansvar for driften av Semssagene ved Vestfossen og for organisering av fløtingen i Drammensvassdraget, og de drev trelasthandel i stort omfang.

Etter Ove Gjeddes tid var Eker len ikke i særlig grad knyttet til bergverksdriften. Derimot var lensherrene på 1640-tallet fortsatt sterkt involvert i trelastnæringen, spesielt under brødrene Nils Lange og Hans Lange, som begge var eiere av Fossesholm-godset.

Hannibal Sehesteds korte tid som lensherre, fra 1648 til 1652, ble en periode med store omveltninger på Eiker. Sehested, som samtidig var stattholder og lensherre i Akerhus, gjorde Sem til sentrum i en privat godssamling som omfattet de fleste av gårdene på Eiker. Ved hans fall i 1652 tilfalt dette godset kronen.

Den siste lensherren på Eiker var Willum Mechlenburg, som hadde embetet i 11 år, men på strengere betingelser enn forgjengerne, i og med at alle inntekter var underlagt avgift til kronen. Som bestyrer av krongodset fikk også han en sentral rolle i trelasthandelen i distriktet og reguleringen av den, samt i organiseringen av fløtingen.

Ved den nye administrative inndelingen av Norge etter innføringen av eneveldet i 1660, der amt erstattet len, ble Eiker innlemmet i Akershus Stiftsamt. I 1680 ble imidlertid fogderiene Eiker, Buskerud og Hallingdal skilt ut som en ny administrativ enhet med navnet Buskerud amt.

Kjente lensinnehavere på Eiker 1388-1663

Lensinnehaver År Villkår
Bengt Nikolasson nevnt 1388 Pantelen: Eiker, Modum, Tverrdalene og Kobbervik
Torgaut Bengtsson nevnt 1442 Pantelen: Eiker, Modum, Tverrdalene og Kobbervik
Gaute Toraldsson Kane nevnt 1446 og 1448 «Sysselmann på Eiker»
1448-1525 ukjente lensforhold
1525-1603 under Akershus slottslen
Lorens von Hadelen 1603-1614 Kvitt og fritt (regnskap over uvisst fram til 1605)
Claus von Ahnen 1614-1618 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Hartvig Huitfeldt 1618-1626 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Ove Gjedde 1626-1640 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Nils Lange 1640-1643 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Vincens Bildt 1643-1646 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Hans Lange 1646-1648 Avgift for visst, regnskap over uvisst
Hannibal Sehested 1648-1652 Kvitt og fritt
Willum Mechlenburg 1652-1663 Avgift for alt

Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Eker len inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!