 Lara Rashid. Foto: Astrid Waller/Aschehoug forlag (2021.) (født 11. september 1994) er en norsk-kurdisk journalist, forfatter og tidligere Ap-politiker. Hun har vært praktikant ved den norske ambassaden i Sarajevo og den irakiske ambassaden i Oslo. Rashid har også vært politisk rådgiver for AUF. 10. mars 2021 ble hun ansatt som journalist i VG. 16. september 2021 kom hennes selvbiografiske bok Hold meg til jeg sovner - et liv i skyggene av 22. juli ut på Aschehoug forlag. Les mer …
 Per Jorsett. Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år. (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett. Les mer …
 Harsson fotografert ved garden Sønsterud i Hole. Hun var spesialist på gardsnavn med endinga -rud. Foto: Bjørn Geirr Harsson (2011) Margit Harsson (født 9. juni 1943 i Ål, død 3. juni 2021 i Hole) var navneforsker. Hun var ansatt ved Seksjon for navnegransking, Universitetet i Oslo fra 1989 til hun gikk av med pensjon i 2013. Fra 1990-tallet ga hun ut serien Bustadnavn i Østfold sammen med kollegaen Tom Schmidt. I 2010 kom hennes store leksikon over gardsnavn med endinga -rud, et arbeid som bygger på Harssons mangeårige studier av disse stedsnavna.
Harsson bodde fra 1976 i Hole på Ringerike. Hun var gift med geofysikeren Bjørn Geirr Harsson, og de fikk sønnene Harald og Lars-Erik. Både Margit og Bjørn Geirr Harsson engasjerte seg i det lokalhistoriske arbeidet i Hole, blant annet i Heftet Ringerike. Les mer …
«Bergenske Kongeveg» i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945.
Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan. Les mer …
| 
