Victoria Stenberg (1993–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Victoria Stenberg 17 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Nes kommunes 22. juli-minnesmerke står på Bautaplassen ved Glomma.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Plakett på Nes kommunes 22. juli-minnesmerke.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Elisa Guldahl legger ned blomster ved gatekunstveggen ved Skotøimagasinet i Årnes sentrum.
Foto: Faksimile fra Raumnes (2013)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Victoria Stenberg, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Victoria Stenberg (født 23. oktober 1993 i Nes, død 22. juli 2011 på Utøya) var nettopp blitt medlem i Akershus AUF og skulle starte på siste året på Nes videregående skole, da hun ble drept i terrorangrepet på Utøya. Hun var på sommerleiren for første gang sammen med kjæresten, Haakon Solvik, som hun kom bort fra i kaoset. Hun ble funnet ved Pumpehuset.

Stenberg gledet seg til russetiden, og russebussen var allerede klar. Etter videregående hadde hun planer om å reise til utlandet og studere sammen med kjæresten. Hun var ellers aktiv håndballspiller for Raumnes & Årnes.

Victoria var datteren til Sissel og Ivar og storesøsteren til Sinikka og Harald. Av familie og venner beskrives hun som ei positiv og sosial jente.[1]

Bisettelsen

Stenberg ble bisatt fredag 5. august 2011 fra en fullsatt Årnes kirke i Nes. Fungerende sokneprest Gunhild Maria Hugdal Marchen forrettet og Elin Bergly åpna begravelsen med sang av «Blå salme» av Erik Bye og Henning Sommerro. Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) representerte regjeringa under bisettelsen og holdt minnetale, der hun blant annet sa: «Vi skal kjempe videre for de verdiene Victoria trodde på: solidaritet, toleranse og likestilling.» Hun henvendte seg også til Stenbergs kjæreste, Haakon Solvik: «Dette var første kjæresteferien dere to hadde sammen, og dere delte telt. Haakon, du gjorde Victorias siste dager så fine.»

På programmet stod også andre musikalske innslag som «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg, «Mitt lille land» av Ole Paus og «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg.[2]

Minneord

Vi glemmer ikke

(...) Victoria var ei blid og lun jente. Hun var frisk og rask, og glad i å være ute.

Victoria var veldig omsorgsfull og snill. Så snill og god at hun ikke klarte å ta livet av fluer og insekter. Victoria tok vare på menneskene rundt seg. Hun hadde en stor venneflokk, og brukte mye tid på vennene sine. Til høsten skulle hun opp i tredje året på videregående på studiespesialisering.

Som person var Victoria viljesterk og selvbevisst. Hun gjennomførte det hun bestemte seg for, og var selektiv og bevisst i forhold til hva som betydde noe for henne, og hva hun ville bruke tid på. (...)

– På vegne av familien, Gunhild Maria Hugdal Marchen, fungerende sokneprest i Årnes.[3]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

(...) Den flotte, positive og blide jenta, som elsket katter, hadde en stor vennekrets og betydde så mye for så mange. På fritiden spilte hun håndball for Raumnes og Årnes IL. Hun hadde nettopp meldt seg inn i AUF, og i likhet med ungdom fra hele landet gledet hun seg til å reise på sommerleir på Utøya. Det at hun aldri kom hjem gjør ufattelig vondt.

Vi får aldri vite om Victoria ville ha fortsatt med politisk arbeid, eller om hun ville valgt å engasjere seg i noe annet hun fant meningsfylt. Det vi vet, er at hun var umistelig. (...)

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen .

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[4]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Nes kommunes 22. juli-minnesmerke står på Bautaplassen ved Glomma.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene: Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia.

Det er laget et bilde av Stenberg på endeveggen til Skotøimagasinet. Folk legger gjerne ned blomster der på årsdagen.[5]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Nedenfor er minneboka til Stenberg avbildet.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".[6]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Under er minneteksten i 2022 avbildet.[7]

Referanser

  1. Oksnes, Bernt Jakob: Victoria & Haakon. Dagbladet Magasinet, lørdag 16. juli 2016, s. 3, 14-23. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Riser, Heidi Wexels: Et vakkert farvel. Raumnes, lørdag 6. august 201, s. 5. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Vi glemmer ikke. Minneord fra pårørende, venner og bekjente. Dagbladet.no, 2011. Besøkt 26.09.2023.
  4. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  5. Frigård, Thomas: To år etter terrorangrepet. – Lærer oss å leve på nytt. Raumnes, torsdag 25. juli 2013, s. 5. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  7. 22. juli-senterets bursdagshilsen til Victoria 23. oktober 2022.

Kilder og litteratur