«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
Jacob Aamland Foto: Norske skolefolk (1952) Jacob Georg Beck Aamdal (født 25. juni 1891 på Lista, død 28. februar 1971) var lærer og skolestyrer. Lengst var han på Modum. Aamdal, som ble tildelt Kongens fortjenstmedalje, var også kordirigent og ga ut en del korsanger. Han stifta dessuten Strand Småbrukarlag.
Aamdal var gift med Bertha f. Vathne, datter av bonde og skipper T. G. Andreassen Vathne og Renze f. Midthassel. Les mer …
Kongssagene er navnet på et område på Åmot i Modum. Det ligger ved Drammenselva og Simoas møtepunkt ved Kongsfoss. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.
«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til Buskerud. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i 1688 og det hadde deretter flere eiere. Peter Collett kjøpte godset i 1762 og det var i Colletfamiliens eie fram til 1883. Les mer …
Et tog på vei ut fra Krøderen stasjon. Bygningen til høyre benyttes til innlosjering av frivillig personale på banen. (2004)
Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til sørenden av innsjøen Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870 og åpnet i 1872. På Vikersund var det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958 mens godstrafikken fortsatte frem til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.
Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som har blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss. Les mer …
Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923. Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av øl- og mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Les mer …
|