Daniel Westad
Daniel Westad ble født i Sandefjord i 1854, Foreldrene var Thor og Cecilie Westad og han var den mellomste av tre brødre. Familien flyttet til Kristiania, og ved folketellingen i 1865 finnes de i Thorvald Meyers gate.
Daniel Westad hadde eksamen i 1869 fra Hortens Tekniske Skole. Deretter dro han til Philadelphia, USA hvor han gikk et år ved Central High School. Deretter var han to år ved Chemnitz. I årene 1871 og 1872 jobbet han som lærling ved Akers mekaniske Verksted for så å reise tilbake til Philadelphia, USA hvor han var ansatt ved Philadelphia Scale and Testing Machine under superintendant Tinius Olsens ledelse. Tilbake fra Amerika jobbet han et par år i landets eldste rørhandel, C. Blunck, som også drev fabrikkvirksomhet, og hvor hans far var i firmaets ledelse. I løpet av denne tiden var han 3/4 år sysselsatt med bokholderi og kontorarbeide. I 1875 hadde familien flyttet til Christian 4des Gade og Daniel var nå «Stud. polyteknik» ved den Tekniske Elementaireskole i Kristiania.
I 1878 ble han ansatt ved Labro Træsliberi som underbestyrer. Deretter var han ved Rygene Træsliberi for til slutt havne på Modum hvor han i 1882 ble teknisk og merkantil leder ved Embretsfos Træsliberi. Han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i 1893 og startet Westad Armaturfabrik i 1895.
Westad innrettet seg raskt på Sønsteby og satte i gang omfattende nybygging samtidig som han opprettholdt gårdsbruk, skogsbruk og mølledrift. Han kjøpte også opp 2/3 av vannfallet i Kistefossen i Snarumselva og engasjerte Sam Eyde.
Ved folketellingen i 1900 bodde han ved nordre Ihlen gård (gnr. 35/2) sammen med sin hustru Johana Grønvold og fem barn i alderen 8 - 18. På naboeiendommen, på den andre siden av bekken, bodde Westads rake motsetning, Knud Knudsen Haugan. Haugan var en av Modums mest fremstående og kapitalsterke menn og han hadde i 1898 anlagt Drammen Armaturfabrikk, en direkte konkurrent til Westads fabrikk. Naturlig nok var Westad og Haugan ikke helt forlikte, og det ble sagt at Haugans motiv for å stifte armaturfabrikken i Drammen var å stikke kjepper i hjulene for Westad.
Westad førte et annet levesett enn bygdebefolkningen var vant med. Mens Westad kjørte rundt med tospann, forteller tradisjonen om Haugan at han ble funnet på alle fire i sølebakken mens han lette etter en mistet toøring. Da Westad begynte å bygge en herskapsbolig på eiendommen, kommenterte Haugan «Jeg ser at skjæra har begynt å bygge også». Forholdet mellom dem ble heller ikke bedre av at Haugan lokket til seg Westads arbeidere og verksmester (og på denne måten hans fabrikasjonshemmeligheter) ved å tilby dem høyere lønn.
Etter bare vel fem års drift gikk firmaet konkurs. Westad startet på nytt i desember 1901, men trakk seg fra dette på grunn av personlige og privatøkonomiske forhold. Han ble slått konkurs i 1903, og boet ble gjort opp i skifteretten 23. juli 1903. Han hadde samlet en gjeld på over 301 517 kroner og 220 uprioriterte fordringer på til sammen 441 494 kroner. Boets verdi ble vurdert til 316 969 kroner. Blant fordringshaverne var det lang rekke firmaer og privatpersoner. Til dekning av de uprioriterte fordringene ble det kun utbetalt 3,5 prosent dividende. Konkursen var et hardt slag for Westad og vanskelig å akseptere. I et forsøk på «at faa sit navn igjen» fikk han et par av sine tidligere medarbeidere til å signere en ærklæring (trolig diktert av ham selv) om at Westad hadde vært syk fra 1901 til 1903. Han skulle det første året ha vært sengeliggende på grunn av overanstrengelse. Siden skulle hans energi i synlig grad ha vært svekket. Dette skulle være årsaken til at han måtte forlate bedriften.
Kilder
- Moen, Eli. Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Daniel Westad i Historisk befolkningsregister.