Hellerud (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hellerud
Hellerud fra syd .png
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Skjetten
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 59
Type: Matrikkelgard

Hellerud (gårdsnummer 59) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Hellerud fra Nord 1945 - 1950.
Foto: Ukjent fotograf/MiA
Hellerud gård, del av driftsbygningen.
Foto: Ukjent fotograf/MiA

Navnet

Førsteleddet knyttes til det flate terrenget (berget) der gården ligger, og sisteleddet -rud betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det terrengkarakteriserende. Etter Svartedauden forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Hællorud i 1390-åra, Hellerudt 1578, 1594 og 1617. I 1666 var skrivemåten som i 2018.

Fra gårdshistorien

I bygningsmanntallet i 1594, 1701 og 1723 er Hellerud oppført som halvgård.

Matrikkelen 1666 opplyser at gården har ingen skog. Utsæden er 1/4 tønne blandkorn og fire tønner havre. Besetningen var to hester, fem kyr, to ungfe og fire sauer.

I skattemanntallet 1701 er bonden Preben Daugaard oppført som selveier.

I siste halvdel av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 717-734.

Hellerud var oppført som dragongård i 1805.

I et takstdokument i 1802 er gården oppført som selveiergods, og karakteriseres som et godt gårdsbruk.

Flere av eierne av Hellerud var offiserer i forsvaret, og de fleste var knyttet til Lahaugmoen. En av dem var major og eidsvollsmann Peter Blankenborg Prydz (1776-1827).

Det ble drevet sandforretning på Hellerud i 1929.

Sundstedet Nitsund var lenge eget bruk, men ble drevet sammen med Hellerud fra 1880-åra.

Arealet i 1940 var 900 mål innmark, 1800 mål skog og 250 mål beite. Besetningen var 13 hester, tre unghester, 80 kyr, og 23 ungfe.

Forsøksgård

I 1946 ble Hellerud solgt til Selskapet for Norges Vel. Selskapets formål var å drive elite- og stamsædavl. Gården skulle være en forsøksgård, og da den var utbygd, hadde den gårdsfullmektig, forsøksledere, agronomer, driftsleder, landbrukskandidater, sju lærlinger og ni arbeiderfamilier.

Husmannsplasser

I manntallet 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmann.

  • Hellerutveita var husmannsplass med jord ifølge folketellinga 1865.
  • Sundtveita, eller Sundtveten som den ble kalt, var opprinnelig eget bruk under Nitsund i 1723 og etter 1815 husmannsplass under Hellerud. I matrikkelen 1886 er jorda på Sundtveten lagt under Hellerud. Det er oppført fem husholdninger på plassen i 1865, fire med og en uten jord. Tre var husmannsenker. På plassen lå en bekkekvern.
  • Smerud er nevnt i et salgsdokument i 1754.


Kilder og litteratur