Lahaugmoen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.
Foto: Forsvaret.

Lahaugmoen i Lillestrøm kommune har hatt en militærstrategisk rolle siden tidlig på 1700-tallet. Den siste av sju varder som varslet Akershus festning om Karl XIIs angrep i 1716, lå rett ovenfor Lahaugmoen i dagens Nittedal kommune. I 1966 ble det hogd inn slik tekst i en steinblokk ved hovedskansen: «Her stanset bønder og soldater Karl XII under marsjen gjennom Skedsmo i 1716.» Få år senere ble plassen tatt i bruk som ekserserplass. Noen år etter at Karl XII ble slått tilbake ble det etablert telthus, og i alle år senere har Lahaugmoen gjort tjeneste som ekserserplass, fram til den ble nedlagt i 2002. Plassens vekslende tjeneste fremgår av årstallslisten.

Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder.
Kart: Skedsmo kommune

Lahaug gård

Lahaugmoen lå under gården Lahaug: Gården har med sin sentrale posisjon ved Oldtidsveien over Gjelleråsen hatt viktige roller både innen samferdsels- og militærhistorien. Ved siden av den militære virksomheten ble det opprettet skysstasjon og gjestgiverhjem der omtrent samtidig som Den Trondhjemske Kongevei sto ferdig i 1779. Ekserserplassen ble opprinnelig etablert med telthus. Flere slike telthusleire ble i eldre tid anlagt ved hovedveier eller ved kongeveier.

Lahaug var også postgård

Helt siden Postvesenets etablering i 1647 har postruten til Trondheim gått via Skedsmo, slik det er nærmere beskrevet under Posthistorie i Skedsmo. Med Akershus Festning som utgangspunkt fulgte postruten traseen til Oldtidsveien som gikk via Grorud og Bånkall før den passerte Gjelleråsen og kom over til Lahaug i Skedsmo. Vi kjenner til at i alt seks Skedsmo-gårder gjennom årene har gjort tjeneste som postgårder – foruten Lahaug har betegnelsen vært knyttet til gårdene Slogum, Løken, Nordvollen, Kragerud og Skrimstad.

Begrepet kongevei

Selv om kongevei ble et begrep i et dansk-norsk hovedveisystem allerede på 1600-tallet gikk det lang tid før man klarte å få til lange, sammenhengende og kjørbare veistrekninger. På et kart fra 1716 følger «Trondheimsveien» fremdeles Oldtidsveiens trasé. Først i 1770 ble det en sammenhengende kjørbar vei fra Christiania til Skedsmo. På noen strekninger av Oldtidsveien og den gamle kongevegen over Gjelleråsen er det fortsatt mulig å finne eksempler på «fár» av veien. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri omlag samtidig som ”Den Trondhjemske kongevei” ble ferdig i 1779.

Tysk okkupasjon

Under andre verdenskrig gjorde de tyske okkupantene seg utstrakt nytte av Lahaugmoen. De foretok en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Dette besto av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bar tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget fikk en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det sies at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene ble hentet på Maihaugen. Dette var særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter var rikt dekorert med utskjæringer. De tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer var utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen var preget av den samme grunntanke i en noe mer beskjeden målestokk. Resten av leiren som lå utenfor appellplassen hadde en blanding av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den var derfor ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Av bygningsmassen som sto der før 1940 står i dag kun telthuset igjen. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktiviteten som foregikk i perioden 18881940.

Lahaugmoen var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også Kjeller flyplass og leirene i Lillestrøm og Strømmen inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen, men leiren ble oppgitt uten kamp.

Etter frigjøringen var leiren sammen med Bogstadleiren, Sognsvannsleiren og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt revier for tyske soldater som ventet på hjemsendelse.

Kart som viser Lahaugmoens verneverdige bygninger.
Kart: Landsverneplan for Forsvaret

Vernede bygninger

Kartskissen viser hvilket område med påstående bygninger som nå er vernet. Bygningene ble fredet ved forskrift av 6. mai 2004. Vernet omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset fra 1728, inkludert alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet. Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.

Av øvrig bebyggelse på Lahaugmoen er det kun det allerede listeførte telthuset som vil bli omfattet av vern. Telthuset har som en karakteristisk militær bygningstype stor militærhistorisk verdi. Telthusene var et meget viktig element i etableringen av ekserserplassene som startet på begynnelsen av 1700-tallet, som igjen henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren fra midten av 1600-tallet. Utviklingen av den moderne norske hæren har gjort de gamle ekserserplassene med sine telthus overflødige, og de engang så tallrike telthusene har i hovedsak forsvunnet. Telthuset er derfor et av de få som eksisterer fortsatt, og det har med sine nesten 300 år høy aldersverdi. Det er derfor av stor betydning at telthuset blir bevart.

Næringspark og overnatting

Leiren ble formelt overlevert til de nye eierne i 2005. Den nye eieren, Anthon B Nilsen Eiendom AS betalte 82 millioner kroner, og fikk 288 dekar og totalt 30 000 kvadratmeter bygningsmasse med på kjøpet. Det kan bygges ut rundt 100 000 kvm totalt. Alle bygninger er i dag utleid. Av de større leietakerne nevnes Skanska Norge AS, Forsvaret og Oslo brann- og redningsetat. Skanska alene har 180 som bor her, og den totale kapasiteten er på 220 overnattende. Resterende bygg huser kontor, lager og verksteder. I tillegg til dette finnes fasiliteter som er til felles bruk. Her er en stor gymnastikkhall, smøre- og vaskehall, auditorium for 80–100 personer, undervisningsrom og grupperom i tillegg til store utvendige øvingsområder. Det er også kantine og kafé i leiren.

St. Hansstevnene på Lahaugmoen

Lahaugmoen var i årene før og etter andre verdenskrig et yndet sted for St. Hansfeiringer. Etter krigen ble det arrangert stevner i samarbeid mellom Hærens Sanitets øvelsesavdeling og ulike lag og foreninger. I 1949 var det Godtemplarungdomslaget Peer Gynt i Lillestrøm som var samarbeidspartner, senere var det velforeninger som kom inn. St. Hansaften i 1950 falt på en fredag, dermed ble det bestemt å holde stevnet over to dager. Det var da Velforeningenes Fellesutvalg i Skedsmo som var medarrangør, og Strømmen Vels formann Arnold Schøyen ble valgt til stevnets formann. Et åttesiders program var utarbeidet, og her finnes mange interessante opplysninger.

For det første legger vi merke til at god underholdning og en rekke høytidelige innslag står side om side på selve St. Hanskvelden. Det starter med Bratlies trio og fortsetter med barneleker ved den kjente ”barnetimeonkelen” Henry Andersen Berg fra Strømmen. Litt senere følger det historiske opptog og skuespill ”Torgeir på Skeidismo”, oppført av en stor skare av skuespillere fra Skedsmo bondeungdomslag iført drakter fra år 1022. Et utdrag av skuespillet er tatt inn i programmet. Vi ser at Erik Nordahl hadde rollen som Konge og at Bonden spilles av Øivind Lahaug – ut fra navnet er han nok en kar som følte seg hjemme på Lahaugmoen. Aftenens store navn er Alf Prøysen. Han hadde slått igjennom få år tidligere og hadde allerede rukket å bli enormt populær. Etter dette var det dans til klokken 02.00 med musikk fra to orkestre. St. Hansdagen var viet det nordiske samarbeidet med talere fra både Danmark, Finland og Sverige. Hovedinnslaget var en nordisk gjettekonkurranse ledet av programsekretær Leif Rustad, med den velkjente sørlandsstemmen fra radio. Det skulle jo gå ennå ti år før det ble TV her i landet.

I 1952 var det Strømmen Vel og Hærens Sanitet som var arrangører. Det ble satt opp ekstrabusser både fra Strømmen, Lillestrøm, Enebakk og Sørum. En egen funksjonærbuss gikk fra Samfundsbygningen i Strømmen litt før den første publikumsavgangen. Det reklameres også med ”ordnet bil- og sykkelparkering” på Lahaugmoen.

Forhåndsomtalen i avisen var omfattende – her er et lite utdrag fra avisen Akershus 20. juni 1952:

«Et stort og variert program er satt opp, og det skal være noe for enhver smak, som det heter. Først er det barna som skal råde terrenget, og et program avpasset for dem er satt opp. Ikke minst den gratis kinoforestillingen, hvor tegnefilmer skal vises, kommer til å bli en virkelig attraksjon, det er ikke hver dag at man går gratis på kino og ser tegnefilm, som er så festlig!»

Lahaugmoen – årstallsliste

Periode Virksomhet
1700-1870 Ekserserplassen etablert med telthus. I tillegg til den militære aktiviteten var det også gjestgiveri, post, handel og skysstasjon på stedet. I 1870 brant flertallet av bygningene ned.
1888-1939 2. brigades underoffiserskole overtok plassen i 1888. En del mindre hytter ble oppført i denne perioden. Lahaugmoen ble i deler av denne perioden også benyttet av Hans Majestet Kongens Garde.
1940-45 Tyskerne utvidet leiren betydelig. Leiren var under andre verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling.
1946 Hærens sanitets øvingsavdeling (HSØ) flyttet inn.
1950-tallet Stor byggeaktivitet. Flere av brakkene modernisert, flere nybygg reist, bl.a. mannskaps- og befalsmesser, undervisningsbygg, sykestue og fritidsbygg. Hyttene fra gamleleiren revet.
1978-79 Undervisnings- og administrasjonsbygg for Våpenskolen oppført.
1987 Fritidsbygg reist på grunnmuren etter en gammel tyskerbrakke.
2002 Sanitetsregimentet nedlagt, og etablissementet overført til Skifte Eiendom.
2004 Bygningene i verneklasse 1 fredet.
2005 Etablissementet solgt.

Kilder


Koordinater: 59.9737° N 10.9647° Ø



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.