Slogum (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Slogum gård i Skedsmo i 1956
Foto: MiA.

Slogum (gardsnummer 20) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune.

Slogum
Først nevnt: 1325
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 20

Navnet

Forklaringen er usikker. Navnet er satt sammen av det norrøne slá, dvs. «å slå høy» og –heim som betyr «oppholdssted».[1] En annen forklaring av førsteleddet bygger på det norrøne slode som betyr «samanbundne greiner til å smuldre gjødsel med, eller til å dra høy på, også brukt til å binde etter slede eller vogn som bremse.» [2]. En tredje forklaring er «stad der dei har sløtt», dvs. brukt slode. [3]. Den eldste skrivemåten, Slogheimi, finnes i Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390. Sisteleddet -heim (-um)viser at navnet kan tidfestes til romersk jernalder og folkevandringstida, dvs. fra mellom Kr. f. og 600.

Fra gårdshistorien

I lensregnskapene 1577-1588 er Oslo stift oppført som eier av gården som i 1593 er oppført som fullgård, og Niels Slogem er bruker. I 1575 betaler Slogum fire høns i avgift til Skedsmo kirke. I bygningsskatten, kvegskatten og leilendingsskatten av 1629 er Hanns oppført som bruker. Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelsmo: Skedsmo. Bygdens historie, s. 268-272. Digital versjonNettbiblioteket.

Kvegskattelisten i 1657 viser at gården hadde tre hester, 10 fe, seks sauer og ett svin. Grunnen er at brukeren har tre hester, er at han i tillegg til arbeidet på gården benyttet hestene til postkjøring og kjøring av planker og bord fra sagbrukene i Sagdalen og Kristiania.

Det er gjort funn av steinalderredskaper på ett av jordene.

I et skifte etter Mari Joensdatter Slogum i 1690 og i manntallet i 1701 fortelles det at Slogum var postgård, og at brukeren Christopher Trugelsen var ofte ute på postkjøring for å skaffe seg kontanter. Slogum nevnes også som postgård i 1758.

I 1886 ble gården Tomt lagt til Slogum.

Et lynnedslag førte til at uthusbygningen brant 20. juli 1943. Alle dyr ble reddet, men redskaper og høyavling strøk med.

Slogum er kjent for sine travhester som har mange premier fra travbanen. Det er fortsatt hestedrift på gården der det er utendørs ridebane og rideveier. Ravinedalene på gården benyttes til beite. Slogum forbindes med travhestene Slogum Tor, Slogum Tora og Slogum Jenny.

Den omkring 150 år gamle hovedbygningen som er bygd i Romeriksstil, er omgjort til selskapslokaler, og driftsbygningene er omgjort til næringslokaler.

Befolkning

I Titus Bülches manntall 1663-1666 nevnes tre voksne menn, en av dem var husmann, og en gutt på 12 år. I denne tellingen ble ikke kvinnene tatt med. I folketellingen 1801 bodde det åtte personer på bruket, i 1865 bodde 18 mennesker her, i 1900 19 og i 1910 bodde det 15 mennesker på Slogum.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1664-66 er en husmann oppført: Lauridz Andersen på 52 år. En husmann i 1723 sådde 1 ½ tønne korn. I 1727 og 1733 nevnes plassen Hagen.

I 1865-tellinga er husmannsplassen Slagum Eiet oppført, men den fikk navnet Slogumsgrina. Her bodde skomaker og husmann med jord Marthin Syversen med sin kone og seks barn og en fattiglem. [4] Plassen er oppført i folketellingene i 1875 og 1891, men i folketellingen i 1900 er den borte.

Slogum, gnr. 20/bnr. 2

I 1870 kjøpte Ludvig Schjørn, ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, en gårdpart av Slogum på 130 mål innmark, 100 mål skog og beite, Schiørn solgte den igjen i 1895, og i tida etter skiftet den ofte eier.

Referanser

  1. Rygh i Norske Gaardnavne, bind 2 s. 267
  2. Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976, s. 288. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Eivind Vågslid i Norsk allkunnebok 10.
  4. Folketellingen 1865

Kilder og litteratur