Oslo Kunstforening
Oslo Kunstforening ble stiftet som Christiania Kunstforening i 1836 av dikteren Johan Sebastian Welhaven, bokhandler og forlegger Johan Dahl og senere statsminister Frederik Stang. Forbilder for foreningen var Københavns Kunstforening fra 1820-tallet, Kunstverein i Dresden fra 1828 og Düsseldorf fra 1829. Den er dermed den eldste medlemsorganisasjonen i norsk kulturliv og har i senere år hatt drøyt 200 medlemmer.
Foreningens formål var og er å støtte norske kunstnere og presentere internasjonale kunstnere som ikke tidligere har blitt vist i Norge. Foreningen ble dannet av kunstinteresserte mennesker som ville sikre et fast visningssted for billedkunst i Norge. Få år senere ble det vedtatt å opprette Nasjonalgalleriet.
Foreningen opprettet i 1849 et fast galleri, dette gikk senere i hovedsak over til Nasjonalgalleriet.
Kunstforeningen var lenge alene om å vise billedkunst for publikum og sto for utvalget av hva som skulle vises. Høstutstillingen ble startet av Fritz Thaulow, Christian Krohg og Erik Werenskiold i 1882 som en protest mot den konservative Christiania Kunstforening som representerte et annet kunstsyn enn de nevnte.
I årene 1882 til 1937 holdt foreningen til i den nyoppførte nedre bygningen i St. Olavs plass 5, fram til 1904 sammen med Kunstindustrimuseet. Fra 1937 har foreningen holdt til i dagens lokaler i Rådmannsgården i Rådhusgata 19.
Kilder
- Foreningen nettsider
- Om oss, Oslo Kunstforening
- Oslo Kunstforening i Oslo byleksikon