Harald Ross
Harald Nordrum Ross (født 13. januar 1908 i Göttingen, Tyskland, død 18. juni 1983 på Kongsberg) var bergingeniør, bergmester, krigsdeltaker og den siste direktør for Kongsberg Sølvverk.
Familie
Harald Ross var sønn av arkitekt Erling Ross (1878–1959) og Elisa Henriette Martens (1880–1973). Foreldrene, som kom fra Bergen, oppholdt seg i Tyskland, der faren arbeidet, da Ross ble født. Han ble gift i 1933 med Eva Ragnhild Klunderud (1909-2003).
Liv og virke
Harald Ross flyttet sammen med familien til Bergen i 1916, og han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1926. I 1931 ble han bergingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim.
I 1932 ble Ross ansatt som gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på Svalbard. Etter evakueringen fra Longyearbyen i 1941 var han ved selskapets kontor i London til 1943. 1944–1945 var han konsulent for Kings Bay Kull Compani. I Storbritannia fikk han militær opplæring og deltok, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942.
Ross ble bergmester ved Kongsberg Sølvverk i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var Ross bergmester i Trondheims distrikt, med en betydelig gruvevirksomhet i blant annet Løkken, Røros, Folldal, Skorovatn, Fosdalen og Raudsand, fram til han gikk av med pensjon i 1977. 1964-1965 fungerte han dessuten som bergmester på Svalbard. Med permisjon var han 1962–1964 i Kongo (Zaïre) som FN-rådgiver og utarbeidet utkast til en berglov.
Ross virket også som lærer på Bergskolen på Kongsberg (der han også var styreformann), og siden som lærer i kullgruvedrift ved NTH.
Han hadde en rekke verv, blant annet var han distriktsguvernør for Østlandet i Rotary International og formann i Røde Kors på Kongsberg og i Trondheim.
Som pensjonist bosatte han seg igjen på Kongsberg, hvor han bodde på Gamlegrendåsen.
Ettermæle
I en omtale av Harald Ross i Kongsberg Dagblad 11. januar 1958 i anledning hans 50-årsdag (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Harald Ross har vært trofast mot det bergverk som han i 1946 knyttet sin skjebne til og han har hatt en urokkelig tro på at det skulle lykkes å bringe verket over krisen og inn i roligere farvann. Når det ikke har lykkes for selve Sølvverkets vedkommende, så er det iallfall ikke hans skyld. ... Personlig er Harald Ross en meget allsidig utrustet person med mange interesser. Selv om han ikke er født i Bergen, så har han tatt med seg fra skoledagene bergensernes styrke og svakheter. Han har et ukuelig humør og hele hans livsinnstilling går ut på å møte sine medmennesker med vennlighet og imøtekommenhet. | ||
I et minneord over Harald Ross i Laagendalsposten 27. juni 1983, signert Guttorm Friis, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Harald Ross var en belest og utrolig kunnskapsrik mann, - og en ordets mester i skrift og tale. De verv han påtok seg utførte han med nidkjærhet og til sine oppdragsgiveres fulle tilfredshet. Tomrommet er stort etter ham. | ||
Harald Ross er gravlagt på Kongsberg gravlund på Gomsrud. Gravminnet er prydet med bergmannens symbol, de to redskapene hammer og bergsjern i kors.
Kilder og referanser
- Berg, Bjørn Ivar: Harald Ross i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_Ross
- Studentene fra 1926. Oslo. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «50 år». Kongsberg Dagblad 1958.01.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «70 år». Aftenposten 1978.01.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Minneord». Laagendalsposten 1983.06.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Harald Ross i Historisk befolkningsregister.