Alta-Kautokeinovassdraget
| Alta-Kautokeinovassdraget | |
|---|---|
| |
| Vassdraget sett nedstrøms fra dammen i Virdnejávri og ned gjennom gjelet Sautso (Čávžu). Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2017).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Altavassdraget, Altaelva, Kautokeinoelva |
| Lengde: | 240 km |
| Samlet fall: | 400–500 m |
| Middelvannføring: | 90 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 7390 km² |
| Kilde: | Småvann nær riksgrensen mot Finland |
| Høyde ved kilde | 400–500 moh. |
| Utløp: | Alta |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Virdnejávri, Ladnatjàvri |
| Sideelver: | Čábardasjohka, Láhpojohka, Mázejohka, Eibyelva |
Alta-Kautokeinovassdraget, også omtalt bare som Altaelva eller Altavassdraget er et vassdrag som går gjennom Kautokeino og Alta kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.
Øverste del som renner nordover fra nærheten av riksgrensen mot Finland, helt sør på Finnmarksvidda og ned til innsjøen Virdnejávri (opprinnelig 250 moh., reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som går ned gjelet Sautso som er Nord-Europas største juv, og er 6,5 kilometer lang og med en dybde på 300-420 meter og videre i Altadalen til den munner ut i Altafjorden ved Alta.
Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.
Utbygging
Utdypende artikler: Alta-saken og Alta kraftverk
De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.
Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til Stortinget, og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da Høyesterett i 1982 slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne Alta kraftverk åpne.
Både ovenfor og nedenfor dammen er vassdraget vernet mot videre utbygging.