Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk
Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk er en tidligere fabrikk ved ved Svartelva på Ådalsbruk i Løten kommune som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976, da den blant annet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven som ble iverksatt fra 1977. Fabrikkbygningene inngår i Riksantikvarens liste over tekniske og industrielle kulturminner.
Historie
Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren Helge Væringsaasen fra Elverum og Søren Sørensen som bodde på gården Tofsrud i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.
De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir. Allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som produserte kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen som ble vanlig på Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.
Den første fabrikkbygningen fra 1888, som var oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som kom i drift i 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken, og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde Skjefstadfoss kraftverk i Elverum. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.
Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.
Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et aksjeselskap med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte Union Fabrikker i Skien, et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produksjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter andre verdenskrig. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-årene har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.
Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert Løiten Almenning som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.
Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, ingeniør Eivind Torp, som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.
Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.
Anlegget i dag
Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.
Anlegget slik det står inkluderer komplette fabrikken slik den sto ved nedleggelsen i 1976, arbeiderboligen Klevfossboligen som ble flyttet i 1890-årene ble flyttet fra Tofsrud hvor den sannsynligvis hadde vært militærkaserne. I denne er det innredet arbeiderleiligheter fra ulike tidsperioder. Anlegget omfatter også Hasselbakken som var bestyrerbolig fra 1897 til 1959, og deretter kontorer fram til museet åpnet, funksjonærboligen Skjærdal fra 1919-1920, damanlegg, smie og verksted.
Anlegget er i dag Klevfos Industrimuseum som er et av 24 enheter i den konsoliderte Anno museum for Hedmark.
Eksterne lenker
Litteratur
- Karseth, Tor (2000) Streif av dag å dikte på- : sangbok fra Mattisrud, Klevfos og Ilseng – T. Karseth, Ridabu.
- Møller, Arvid (1983) Sigurd fra Klevfos – Tiden, Oslo.
- Sætherskar, Johs (1952) Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon – Det norske næringslivs forlag, Bergen.