Jonas Anton Hielm
Jonas Anton Hielm (født 30. desember 1782 i Kristiansand, død 30. mars 1848 i Christiania) var jurist og politiker. Han var regjeringsadvokat i årene 1820 til 1825 og valgt inn på Stortinget fra Smaalenenes amt ved stortingsvalgene i 1830, 1833, 1836/37 og 1842. Han ble også valgt i 1839, men sa fra seg valget.
I 1879 ble Hjelms gate i Christiania oppkalt etter ham.
Bakgrunn
Han var sønn av regimentskvartermeister og auditør Børge Jonassen Hielm (1740–1810) og Hulleborg Abel (1762–1834). Han var eldre bror til senere redaktør Hans Abel Hielm (1792–1869).
Allerede i 1797, før han fylte 15 år, avla han en meget god studentereksamen og reiste deretter til København for å studere.
København
Hielm ble cand. jur. i 1800 fra Københavns universitet. Fra 1804 var han auditør ved ulike regiment i København, i 1811 ble han overauditør og 1812 høysterettsadvokat i København. Den første tiden i København levde han under svært trange kår.
Han ble gift i København 30. desember 1807 med Sophie Magdalene Bøegh (1788–1863), datter til amtsforvaltar Nils Sommerfelt Bøegh og Dorothea Kraft.
I København ble hielm glødende engasjert i Norges nasjonale interesser, og han var blant de ivrigste ved stiftingen av Nordmandsforeningen etter Kielfreden i København i februar 1814, Henrik Wergeland kalte Hielm «det rastløse hjul». Hielm ble sammen med Christen Henriksen Pram (1756–1821) og Jørgen Herman Vogt (1784–1862) leder av foreningen.
Så snart ryktene om protestene mot Kielfreden ble kjent i København, med undertegnelsen av Norges Grunnlov og valget av Christian Frederik til Norges konge, skrev Hielm til Christian Frederik og tilbød sine tjenester. Han hadde nok store planer om en politisk karriere i et fritt og uavhengig Norge og søkte avkjed fra sine stillinger i København. Men da han kom til Christiania i september 1814 var situasjonen endret.
Virke som jurist
Hielm var sakfører da han flyttet til Christiania og fra november 1814 Ble han høyesterettsadvokat ved den norske Høyesteretten. I 1815 og 1816 var han konstituert dosent i «lovkyndighet» ved Det kgl. Frederiks universitet i Christiania, og som statsrevisor i perioden 1815 til 1821 spilte han en viktig rolle i organiseringen av den nye statsrevisjonen.
Han storhetstid som advokat var i årene 1814 og fram til 1821. Han var skarp og dyktig, og både fryktet og respektert. Han hadde en omfattende advokatvirksomhet, med tilhørende store inntekter. Med sin store arbeidskapasitet førte han mellom 80 og 90 saker for Høyesterett allerede første året, og mange av sakene var høyprofilerte og spesielle.
I 1820 ble Hielm utnevnt til regjeringsadvokat, men det ble en vanskelig kombinasjon og kombinere dette embetet med rollen som en politisk opposisjonell. Det som skulle komme til å ødelegge hans juridiske karriere var to anonyme artikler i Det Norske Nationalblad redigert av broren, og som det senere viste seg at han hadde skrevet, med voldsomme angrep og grove påstander mot Christian Magnus Falsen som på denne tiden hadde blitt unionsvennlig. Da det ble avslørt at Hielm sto bak artiklene, og hadde prøvd å få andre til å ta ansvar for dem, ble han tiltalt og suspendert som regjeringsadvokat og høysterettsadvokat i 1822.
Etter flere rettssaker kom det etter lang tid en endelig dom mot Hielm. Han ble først dømt til tap av embetet og landsforvisning. I 1825 gjorde Høysterett om dommen til en bot på 500 spesidaler. Etter en tvilsom juridisk beslutning ble han like etter den endelige dommen i Høyesterett avsatt som regjeringsadvokat. Men etter et langt forsvarsskrift til Stortinget fikk han ikke stillingen tilbake, men beholdt lønnen på 504 spesidaler som en årlig pensjon. Saken førte også til at de to brødrene ble uvenner.
Virke som politiker
Påkjenningene med den ødelagte advokatkarrieren førte til at Hielm slet med dårlig helse. I 1824 kjøpte Hielm Alby gård på Jeløya og bosatte seg der, og ble da som jordeier på Alby valgbar fra Smaalenenes amt til Stortinget.
Hielm ble første gang valgt inn på Stortinget i 1830 og sto tidlig fram som en ledende opposisjonell med et glødende engasjement på Stortingets talerstol i mange saker. Som i sitt virke som advokat, la han vekt på det prinsippielle i sakene og kunne være ganske skarp i tonen. Hielm var en talsmann for de nye nasjonale og liberale ideene. På «Bondestortinget» i 1833 hadde han nær kontakt med de framstående bøndene som John Neergaard og fungerte i mange saker som juridisk rådgiver for bøndene. Han støttet Ole Gabriel Ueland i mange saker, men fikk ikke alltid støtte tilbake.
Hielm ønsket en større allianse mellom bøndene og den liberale opposisjonen, men dette strandet blant annet på bøndernes strenge sparepolitikk, mens Hielm var villig til å bruke penger på hva han oppfattet som viktig, som et skikkelig embetsverk, universitetet og fengselsvesenet. Han prøvde også forjeves å få bondeopposisjonen med i utenrikssaker,nasjonale og konstitusjonelle spørsmål
I unionspolitikken arbeidet Hielm for full likestilling mellom Norge og Sverige i diplomatiske saker. I 1830 forslo han at diplmatiske saker av felles interesser skulle behandles i samarbeide med den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Han deltok også i flaggsaken, hvor han i 1836 foreslo å ta bort alle hindringer for bruk av norsk handelsflagg,
Hielm arbeidet også for opphevelsen av jødeparagrafen.
De siste årene
På sitt siste Storting i 1842 var han svekket av sykdom, men markerte seg likevel i kampen mot jødeparagrafen.
I 1830-årene hadde han også gjenopptatt sitt virke som høyesterettsadvokat, ble ble ikke så aktiv som han hadde vært i sine unge år. Han gikk av men pensjon i 1847 og døde året etter.
Han ble begravet på Vår Frelsers gravlund.
Bosteder
Steder som Hielm eide og hadde tilknyting til og som fortsatt står:
Hielm bodde fra 1820 og til sin død i Rådhusgata 14.Foto: Chris Nyborg (2013).
Hielm kjøpte løkkeeiendommen Sofienlund i 1818 og ga den navn etter hans hustru Sophie Magdalene. Hovedhuset i empirestil er oppført i 1813, men Hielm ga bygningen dagens utseende etter ombygging rundt 1820.Foto: Kjetil Ree (2009).
Hielm kjøpte Alby gård på Jeløya i 1824, og ble da som jordeier på Alby valgbar fra Smaalenenes amt til Stortinget.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1930).
