Herman Foss

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Herman Foss ca. 1840
Foto: Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.

Herman Foss (født 17. september 1790 i Bergen, død 21. september 1853 i Aker), også kjent som Herman Henrich Meyer Foss og Henrik Herman Foss, var offiser, politiker, dikter og publisist.

Familie

Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne (“Hanna”) Næraae (1789-1843).

Liv og virke

Herman Foss’ gate på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.

Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.

Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.

Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med Lyder Sagen I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.

Som dikter skrev han blant annet Tidsnornerne (1835), et innlegg i Dæmringsfeiden etter utgivelsen av Johan Sebastian Welhavens dikt Norges Dæmring i 1832. Foss er også kjent for sin innsats for et rent norsk handelsflagg.

Ettermæle

Gater er oppkalt etter Herman Foss i Bergen, på Kongsberg og i Oslo.

Henrik Wergelands dikt Nu hvil dig Borger er tilegnet Foss.

Kilder og referanser

Eksterne lenker