Grønnegata (Oslo)
Grønnegata i Homansbyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Hegdehaugsveien til den gamle Soenerløkken og videre til Pilestredet, men blir brutt av løkkeeiendommen og er i realiteten to blindveier. Det vestre løpet er 190 meter langt, mens det østre har en lengde på 70 meter.
Gata ble navnsatt i 1864, men opprinnelsen til navnet er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling.
Særlig den vestlige delen er preget av ny bebyggelse fra 1970-åra, samt to store hybelhus (nr. 8 og 13) fra 1930-åra. Den østlige delen, fra Soenerløkken til Pilestredet var nummerert annerledes, da dagen nr. 14 var nr. 20 og dagens nr. 16 var nr. 22 og dagens nr 18 var Pilestredet 57. På den andre siden av gata var dagens nr. 21 ikke bebygget og dagens nr. 23 inngikk i Pilestredet 55.
Gata var opprinnelig en allé sørfra til løkka.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Hjørnegård i fire etasjer mot Hegdehaugsveien. | ||
2 | 1859/1860 | Bygård | Her lå en trevilla som tilhørte komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Villaen brant i 1859, og kong Karl IV skal ha vært med i slukkingen. Etter brannen ble det oppført en murgård på eiendommen. 2B: «Infill»-proskekt fra 2019 ved Arcasa arkitekter | |
8 | 1936 | Hybelhus | Boligblokk i seks etasjer med 84 hybler, ark. Hjalmar S. Bakstad. | |
13 | 1936 | Hybelhus | Boligblokk oppført med fasade i rød tegl med to oppganger (A og B) i fem etasjer med 62 ettroms leiligheter, ark. Fritz Jordan. | |
16 | 1896 | Bygård | Ooppført av eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, arkitekt ukjent. Rikt dekorert fasade med muligens Fortuna, lykkens gudinne, eller Flora, blomstergudinnen; samt en romersk drapert mannsperson. | |
18 | 1890-åra | Bygård | Hjørnegård i tre etasjer, samt underetasje og påbygget loftesetasje mot Pilestredet | |
19 | 1840-åra | Byløkke | Hovedbygningen på Soenerløkken, idag kalt Lassonløkken. Her bodde regjeringsadvokat Christian Lasson med familie fra 1869. Kommunen kjøpte eiendommen til mødrehjem i 1920. |
Galleri
- Den vestlige delen, sett fra Hegdehaugsveien.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket