Wolfgang Wenzel Haffner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleri av Haffner.

Wolfgang Wenzel Haffner (født 23. november 1806 i Christiania, død 11. november 1892 samme sted) var marineoffiser og statsråd, han var også konstituert norsk statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.

Familie

Han var sønn av oberstløytnant Johan Friedrich Wilhelm Haffner og Sara Vilhelmine Hagerup. Hans eldre søster Ingeborg Margrethe (1793-1845) ble i 1812 gift med baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1787–1863). Faren deltok på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814.

Han ble gift 29. desember 1834 i Ullensaker med Louise Claudia le Normand Malthe (1806-1872), de fikk barna Johan Fredrik Wilhelm Haffner (1835–1901), offiser og sjef for Norges Geografiske Opmaaling, Ragna Haffner (1837–1921) og Helga Haffner (1840–1917). Sistnevnte forble ugift, mens Ragna ble i 1868 gift med Didrik Arup.

Virke

Haffner ble i 1824 sekondløytnant i Marinen, og premierløytnant i 1830. Han ble i 1839 ansatt som lærer i norsk og matematikk for de tre eldste av kronprins Oscars sønner. For den senere kong Oscar II var han også lærer i marinefag, og fikk dermed mulighet til å følge prinsen på utenlandstokt. Han beholdt lærerstillingen til 1848, og fikk et nært vennskapsforhold livet ut særlig til prins Oscar og de brevvekslet så lenge Haffner levde.

Haffner fortsatte da sin militære karriere, og ble kapteinløyntant i 1841, orlogskaptein i 1853, kommandørkaptein i 1858, og i 1860 utnevnt til kommandør; Han tok avskjed som offiser i 1870.

Han hadde følgende poster i Frederik Stangs ministerium, utnevnt 17. desember 1861:

  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 17. desember 1861–10. oktober 1863
  • Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 10. oktober 1863–15. oktober 1864
  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. oktober 1864–15. juli 1867
  • Statsråd i Stockholm – Statsrådsavdelingen i Stockholm 15. juli 1867–15. juni 1868
  • Marine- og postminister – Marine- og postdepartementet 15. juni 1868–8. mars 1869
  • Konstituert statsråd i interimsregjeringen mai-juni 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 26. mai 1875–5. juni 1875
  • Konstituert statsråd i interimsregjeringen juli 1875 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 6.juli 1875–21. juli 1875

I Haffners tid statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet ble det bevilget forholdsvis store summer til utbyggingen av Marinens hovedstasjon Karljohansvern i Horten. Haffner måtte tåle temmelig hard kritikk fra Stortinget for dette og hans søkte avskjed i 1869 etter at det på Stortinget hadde vedtatt et såkalt daddelvedtak mot ham, som er den strengeste reaksjonen som ikke er direkte mistillit som kan vedtas av Stortinget. Kong Karl IV innvilget avskjedssøknaden, men presiserte at dette var etter Haffners ønske og ikke etter hva Stortinget uttalte om Haffner. Han kom også tilbake som statsråd i de to Interimsregjeringene sommeren 1875.

Frederik Stang søkte avskjed i 1880 av helsemessige grunner, og Christian Selmers ministerium som ble utnevnt i statsråd 11. oktober 1880. Her var Haffner konstituert statsråd i interimsregjeringen 1881 – Statsrådsavdelingen i Stockholm 16. september 1881–26. september 1881

Etter riksrettsdommen mot Christian Selmers ministerium i 1884 ble Haffner 19. mars 1884 konstituert som statsråd og medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Etter to dager ble han 21. mars konstituert som norsk statsminister i Stockholm fram til Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet overtok etter Selmers ministerium 3. april 1884.

Frydendal

Murhuset i Uranienborgveien 9 som Haffner fikk oppført.

Haffner fikk fra kong Oscar I overdratt løkkeiendommen Frydendal, også kalt Lille Uranienborg. Denne, sammen med en del andre eiendommer, hadde i 1820-årene blitt kjøpt opp av kong Oscars far, Karl III Johan som en del av hans storstilte plan om park til Bygdøy. Prisene medførte Imidlertid etter hvert at denne planen måtte oppgis.

Haffner solgte i 1854 store deler av Frydendal til brødrene Homan (Jacob Homann (1816–1868) og Henrik Homan (1824–1900) og arealet inngikk i utbyggingen av Homansbyen. Han utparsellerte resten løkkeeiendommen ved gaver og salg. Han beholdt hovedbølet, men rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen med den store omliggende hagen i Uranienborgveien 9, som var bolig for ham og familien.

Fra oktober 1872 ble denne eiendommen Roald Amundsens barndomshjem og han og familien bodde der til 1890. Murhuset ble senere revet til fordel for dagens blokkbebyggelse, oppført i 1932.

Bosteder

Ved folketellingen i 1865 er han regissert som statsråd i Uranienborgveien, altså på Frydendal, sammen med familen. Han ble enkemann i 1872, og det er trolig at han ved denne anledningen flyttet fra Frydendal. På dette tidspunktet er også to av hans tre barn etablert seg med egne familier.

Haffner levde sine siste rundt 20 år i den prominente leiegården i Drammensveien 2, midt på bildet, her med Victoria terrasse fra 1880-åra bak, Triangelplassen fram mot gata og Slottsparken på den andre siden.

Ved folketellingen i 1875 har han sammen med sin ugifte datter Helga og to tjenestejenter flyttet til den nyoppførte gården i det som fire år senere får adressen Drammensveien 2. Både antallet personer og de prominente navnene blant dem på denne adressen tyder på at dette var den nyoppførte og prominente bygården, tegnet og oppført av Johan Fredrich Lühr. Ved folketellingen dette året står gården oppført med det gamle gatenavnet og adressen er Tunisgade 1, dette gateløpet gikk i 1885 inn som en del av Ruseløkkveien.

Ved folketellingen i 1891 er han fortsatt regisseret på adressen Drammensveien 2 sammen med sin datter Helga. Denne bygården eksisterer ikke lenger, etter at den ble bombet og brant i 1944 og tomten inngår i dag i påbygg til Utenriksdepartementet og til 7. juni plass.

Annet

Haffner ble hedret med flere ordener for sitt virke. I 1855 utnevnte Oscar I ham til ridder av St. Olavs Orden og han ble 1. august 1861 forfremmet til kommandør av Karl IV «for militair Fortjeneste». Haffner var videre innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og var ridder av den danske Dannebrogordenen.

Haffner er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Wolfgang_Wenzel_Haffner&oldid=2352803»