Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søndre Skøyen
Søndre Skøyen 3-1 i Oslo hovedbygningen NFDB.26109-435.jpg
Hovedbygningen fra 1856, påbygd 1895
Foto: Dagbladet (1957).
Først nevnt: 1617
Sted: Bydel Ullern
Kommune: Oslo
Gnr.: 3
Bnr: 1

Søndre Skøyen, også kjent som Skøyen hovedgård, er ett av to bruk som oppsto da gården Skøyen ble delt i 1617. Skøyens historie går tilbake til middelalderen. Den norrøne formen av navnet var Skǫðin. Siste ledd er -vin, «naturlig eng», mens første ledd ikke er sikkert tolka. En mulighet er at det er gudenavnet Skade. Gården ble krongods på 1500-tallet. I 1679 kom den i privat eie. Den ble delt i 1817 og 1837.

Gårdstunet ligger ved enden av Prinsessealléen, og er bygd over den tidligere husmannsplassen Skøyen. Hovedbygningen ble reist 1856 for bankier Nicolai A. Andresen ved arkitekt Georg Andreas Bull. I 1895 ble det bygd veranda, tårn og vinterhage for generalkonsul August Andresen Butenschøn, denne gang med Victor Nordan som arkitekt. Vinterhagen ble revet i 1946. Jordveien er utparsellert, og gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest.

Gården er kjent for Skøyenparken, også kalt Den engelske park. Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil.

Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.

Eiere / brukere

  • Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).
  • Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).
  • Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679.
  • Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Christiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år.
  • Anna Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682.
Enke etter Johan Krefting (1618–1674)Bærums Verk.
  • Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anna Felber, kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen.
  • Jacob Jonssøn Skøien, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner:
  • Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Skøien.
  • Jon Johannessøn Skøien, dattersønn av Jacob Jonssøn Skøien, fikk part av Søndre Skøyen sammen med to søsken. Overtok søsknenes andel 1738. I 1744 fikk søsknene nok en part, og i 1752 ble Jon eneeier av Søndre Skøyen. Barn en kjenner:
  • Johannes Jonssøn Skøien (d. 1772).
  • Even Jonssøn Skøien.
  • Hans Johannessøn Hoff, dattersønn av Jacob Jonssøn Skøien, fikk part av Søndre Skøyen sammen med to søsken. Overlot parten til broren Jon i 1738. Kjøpte den andre halvparten av Johannes Hanssøn Skøien i 1736.
  • Ambjørg Johannesdatter, gift med Nicolai Volkmanssøn. Datterdatter av Jacob Jonssøn Skøien, fikk part av Søndre Skøyen sammen med to søsken. Overlot parten til broren Jon i 1738.
  • Johannes Hanssøn Skøien, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, overtok halvparten av Søndre Skøyen før dennes død. Solgte i 1736 til Hans Johannessøn Hoff.
  • Nicolai Volkmanssøn, svigersøn av Marthe Jacobsdatter, kjøpte halvparten av Hans Johannessøn Hoff i 1738.
  • Johannes Hanssøn Skøien, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien og tidligere eier av part i gården, kjøpte halvparten av Nicolai Volkmanssøn omkring 1738.
  • Johannes Jonssøn Skøien (d. 1772), sønn av Jon Johannessøn Skøien, overtok halve gården fra sin far omkring 1752.
Gift med Marthe Carlsdatter. Tre barn, deriblant:
  • Carl Johannessøn Skøien (d. 1813).
  • Marthe Carlsdatter, enke etter Johannes Jonssøn Skøien, overtok ved skifte i 1773 part i gården som ble delt mellom henne og deres tre barn.
  • Carl Johannessøn Skøien (d. 1813), sønn av Johannes Jonssøn Skøien, løste ut moren og søsknene og overtok dermed halvparten av gården. Overtok resten 1781.
Gift 1) med (?). Barn en kjenner:
  • Inger Martine Carlsdatter (f. omkr. 1788).
Gift med Pernille Jonsdatter. Barn en kjenner:
  • Johannes Carlssøn (f. omkr. 1791).
  • Marthe Maria Carlsdatter (f. omkr. 1794).
  • Inger Carlsdatter (f. omkr. 1798).
  • Anne Carlsdatter (f. omkr. 1800).
  • Carl Carlssøn Skøien.
  • Even Jonssøn Skøien, yngste sønn av Jon Johannessøn Skøien, overtok farens halvpart i 1773 og solgte til brorsønnen Carl Johannessøn Skøien i 1781.
  • Johannes Carlssøn, sønn av Carl Johannessøn Skøien, overtok halvparten ved skifte 1815.
  • Carl Carlssøn Skøien, sønn av Carl Johannessøn Skøien, overtok halvparten ved skifte 1815.
  • Barthold Nicolai Knoph (d. 1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part 1821.
  • Hans Henrik Maschmann, professor, overtok Knophs part på auksjon 1833.
  • Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part 1837.
  • Nicolai A. Andresen, bankier, kjøpte Arentz' part 1838, kjøpte senere Maschmanns part. Barn en kjenner:
  • N.A. Andresen.
  • N.A. Andresen, konsul, sønn av Nicolai A. Andresen, overtok 1863. Barn:
  • Dea Bang, arva part av gården fra faren N.A. Andresen omkr. 1935.
  • Eleonore Løvenskiold, arva part av gården fra faren N.A. Andresen omkr. 1935.
  • Nicolai August Andresen Butenschøn, generalkonsul, arva part av gården fra faren N.A. Andresen omkr. 1935.
gift med Hanna Butenschøn f. Døderlein (1851–1928)

Kilder

Koordinater: 59.90303° N 10.82951° Ø