Petersborg-Bergsløkken
- Må ikke forveksles med Petersborg (Oslo) på Drammensveien.
Petersborg-Bergsløkken, også kalt bare Petersborg etter kjøpmann Peter Krabbe som forpaktet eiendommen fra 1801, lå i Ensjøveien 12C, senere Joh. H. Andresens vei 5, i dag Sigurd Hoels vei 35.
Historie
Eiendommen ble utskilt fra Bergsløkken, gnr 129 i henhold til hjemmel av 11. desember 1809 til Krabbe og fikk bruksnummer 1. I 1825 ble Petersborg solgt til visekonsul Heinrich Resch, som oppførte den særpregede søylebygningen, antakelig som sommerbolig. Blant senere eiere var Marie Christiensen, J.M. Bugge, Fredrik Horup.
I siste halvdel av 1800-tallet ble eiendommen delt opp flere ganger i nye løkkeeiendommer, slik at det ble nærmest sammenhengende løkkebebyggelse fra Lilleberg som var utskilt fra Bergsløkken tidlig på 1800-tallet, og til Petersborg. I 1875 ble bnr 4, som opprinnelig hadde vært en del av hovedbølet, skilt ut til Harald M. Diesen, og på denne eiendommen hvor søylehuset stod, ble i 1877 gitt navnet Marielyst.
Murvillaen som fortsatt står, ble oppført i 1886 for enkefru Grong, arkitekt Herman Major Schirmer (1845–1913). Den lå opprinnelig med stor hage. Forfatteren Sigurd Hoel eie stedet fra 1928 og bodde her med sin daværende hustru lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) til de ble skilt i 1936, deretter alene til 1940.
J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik
Eiendommen ble senere tatt over av J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik da de begynte å kjøpe opp tomter i området fra 1950-tallet for å etablere sin nye fabrikk her. På 1960-tallet ble bygningen brukt som direktørsbolig for fabrikken og senere til kontorer og labratorium for fabrikken, og hagen ble bygget ned da fabrikken ble anlagt tett på bygningen. Den øvrige eldre løkkebebyggelsen bebyggelsen i området ble revet, bortsett fra søylehuset som i 1966 ble flyttet til Ekebergveien 103 på Ekebergsletta.
Murvillaen i dag
Murvilaen ble vernet 17. desember 2008 i henhold til Plan- og bygningsloven. Som eneste gjenværende løkkebygning i området har den høy kulturhistorisk verdi og i tillegg er det arkitektoniske kvaliteter og formidler historien om borgerskapets leveforhold i siste halvdel av 1800-årene.
Tiedemanns fabrikkanlegg ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som minner fabrikken gjennom navnet Tiedemannsbyen.
Bygningen er igjen mer frittliggende ved att fabrikkbygnigene er borte, og er fra 2020 et såkalt Nabolagshus for hele området som drftes av Kirkens Bymisjon.
Kilder og litteratur
- Petersborg gård i Oslo byleksikon
- Strategisk plan for Hovinbyen - Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen, s. 15, Oslo byantikvar, 2016
- Petersborg i Digitalt museum
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. s. 228 Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nabolagshuset Petersborg, Kirkens Bymisjon
- Petersborg-Bergsløkken på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no