Gårder i Oslo kommune

Bygdeliv i storbyens utkant: På Skjerven i Maridalen er det fortsatt gårdsdrift.

Foto: Chris Nyborg (2014).

Gårder i Oslo kommune er en oversikt over gårder som gjennom tida har ligget innafor dagens kommunegrenser i Oslo. Den omfatter alt fra middelaldergårder som forlengst har forsvunnet til gårder som fortsatt er i drift, og fra herregårder til tidligere husmannsplasser som ble utskilt som egne småbruk.

Det er ikke mange gårder som fortsatt drives, og den aktiviteten som er, er nokså begrensa. Et eksempel er Skullerud, der bare gartneridrifta gjenstår. De fleste gårdene har helt opphørt som landbruksenheter, men i en del tilfeller står ett eller flere av husene.

Mange av gårdene som fortsatt er i drift ligger i Maridalen og i Sørkedalen, og i sistnevnte ligger også Oslos høyest beliggende gård, nemlig Kjelsås på 300 moh.

Det vil i noen tilfeller være overlapping i lista over gårder. Dette skyldes at det kan være naturlig med en artikkel om en opprinnelig gård (navnegård), og egne artikler om gårder som ble oppretta ved deling av denne. Slike forbindelser er angitt i merknadsfeltet. For eldre gårder som ble delt eller av annen grunn opphørte å eksistere før gårdsnummer ble innført, legges det inn uten nummer i feltet for gårdsnummer/bruksnummer.

Der det er oppgitt en veiadresse gjelder den gårdstunet. Der det ikke er mulig å feste gården til en spesifikk adresse oppgis et strøk.

Gårdene er sortert slik at flere bruk tilhørende samme navnegård samles. Når man leter etter en gård i den alfabetiske lista må man derfor se bort fra ledd som Nordre, Søndre, Øvre, Nedre og lignende. Ønsker man i stedet å få dem sortert etter disse leddene er det bare å sortere lista ved å klikke i feltet «Navn». Feltet for gårdsnummer og bruksnummer kan brukes til å samle bruk tilhørende samme matrikkelnummer, også der de har helt forskjellige navn.

Gårdene

Navn	Gnr./bnr.	Bydel	Beliggenhet	Merknader	Bilde
Abbediengen	30/42	Ullern	Harbitzalléen 24	Kirkegods, så krongods og på 1700-tallet stiftamtmannsgård. I privat eie fra slutten av 1700-tallet. Våningshuset brant 1925. Restaurert, ark. Arnstein Arneberg. Foreningen Norden holder til her siden 1978.
Abildsø	160/1	Østensjø	Enebakkveien 210	Kirkegods, så krongods. Private eiere fra 1651. Gårdsbygningene er freda, brukes til kurs- og konferansesenter.
Aker	uten nummer		Nær Gamle Aker kirke	Delt i to bruk, Store og Lille Aker. Begge var kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgårder for Akershus festning fra 1602. Begge utlagt til bymark 1629.
Aker store	uten nummer	St. Hanshaugen	Nær Gamle Aker kirke	Antagelig den opprinnelige Akergården. Kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgård for Akershus festning fra 1602. Utlagt til bymark 1629.
Aker lille	uten nummer		Muligens ved Underhaugsveien	Antagelig utskilt fra den opprinnelige Akergården tidlig i middelalderen. Kirkegods under Nonneseter, så krongods. Avlsgård for Akershus festning fra 1602. Utlagt til bymark 1629.
Alna	uten nummer	Alna		Først nevnt i lensregnskap fra 1639–1640. Delt i 1640-åra (Nordre og Østre), begge bruk var krongods til 1685.
Alna nordre	121/1	Alna	Ved Strømsveien	Krongods i 1640. Christiania Svineslagteri overtok omkr. 1890. Alle bygninger revet. Alnabruveien 3, gnr. 121/11, omtales flere steder som Alna nordre og kalles også Alna på et kart fra 1938. Et våningshus fra 1912 og en stallkarbolig er bevart. Driftsbygningen ble revet før 1970. Eiendommen er siden 1983 benyttet som tempel for sikher. Grinda (gnr. 121/2) utskilt omkr. 1850. Elvedal gnr. 121/3, Strømsveien 226, er et gammelt bosted under Alna nordre. Et eldre bolighus er bevart.
Alna østre	120	Alna	Strømsveien 221	Krongods i 1640. Også omtalt som Søndre Alna. Våningshus fra 1830-åra bevart.
Ammerud mellom	95/1	Grorud	Ammerudhellinga 54	Under Oslo bispestol til 1826, senere i privat eie. Kalles ofte Søndre Ammmerud etter riving av gården ved det navn (gnr. 93/6).
Ammerud nordre	95/3	Grorud	Ammerudveien 49B	Under Oslo bispestol til 1826.
Ammerud søndre	93/6	Grorud	Flaengrenda 29	Kirkegods i middelalderen, deretter krongods til 1668. Våningshus i empirestil, revet i 1950-åra.
Arveset	117/1	Alna	Strømsveien 286	Kalles også Alfaset, og på 1500- og 1600-tallet Narveset. Klostergods under Hovedøya. Solgt av kronen 1663. Felles eier med Grav (gnr. 118) fra 1847. Eies nå av Oslo kommune. Våningshus fra 1849, et av de eldste i sveitserstil i Oslo.
Bakke	57/1	Nordre Aker	Nydalen	Krongods på 1500-tallet. Embetsgård for Kongens hyttemester (bergverksembete) omkr. 1600, senere embetsgård for rektor ved Oslo katedralskole til omkr. 1800. Overtatt av Christiania Spigerverk 1938. Hovedbygning ominnreda 1952, og senere revet.
Bakke	57/5	Nordre Aker	Nydalsveien	Utskilt fra Bakke (gnr. 57/1) i 1815, da Hans Nielsen Hauge kjøpte bruket av sin bror. Revet.
Bakkehaugen	57/10	Nordre Aker	Einar Høigårds vei 25	Utskilt fra Bakke (gnr. 57/5) i 1811. Hans Nielsen Hauge bodde her 1811 til 1817. Deretter anla Christopher Grøndahl bruket. Hovedbygning fra Hauges tid bevart, nyere hovedbygning på tunet. Eies av Oslo kommune, barnehage i bygningene.
Bakkehaugen	160/12	Østensjø
Bakkeløkka	180/2	Søndre Nordstrand	Enebakkveien 344
Bakås (søndre)	108/1	Alna	Strømsveien 417	Tilhørte Gimsøy kloster i middelalderen. Enkesete for Akers sogneprestembete på 1700-tallet. Eierfellesskap med Ellingsrud fra 1742. Revet.
Bakås nordre	108/3	Alna	Strømsveien 419	Fradelt fra Bakås (søndre). Revet.
Berg	48/1	Nordre Aker	Bergsalléen 21	Berg søndre utskilt i middelalderen, gjeninnlemma i 1711. Privateid fra 1653. Sommerresidens for Jonas Collett fra 1814. Bondeselveie fra 1864. Hovedbyging fra 1700-tallet, senere ombygd. Også stabbur og drengestue er bevart. Eid av Foreningen til Bekjempelse av Cerebral Parese 1963 til 2008, to moderne bygninger oppført ved tunet. Freda felt med gravhauger ved gården.
Berg søndre	48	Nordre Aker		Også kalt Lille Berg og Berg ødegård. Utskilt fra Berg (gnr. 48/1) i middelalderen. Gjeninnlemma i hovedbølet 1711 av Giord Andersen.
Bergsløkken	129	Gamle Oslo		Nevnt i middelalderen, kirkegods. Lagt ut til slottsmark for Akershus og inngikk i Oslo ladegård. Kampen ligger på gårdens grunn.
Bernhus	155/1	Nordstrand	Ekebergveien 147	Oppr. plass under Nordseter. Fradelt 1806. Låven revet 1929, våningshuset 1988.
Bestum	5 og 6	Ullern	Tingstuveien	Kirkegods under Hovedøya kloster. Regna som to bruk, Øvre og Nedre, allerede i middelalderen. Pantsatt av kronen 1569, solgt 1667 og formelt delt 1676.
Bestum nedre	6/1	Ullern	Tingstuveien 13	Privateid fra delinga av Bestum i 1676.
Bestum øvre	5/1	Ullern	Tingstuveien 19	På 1600-tallet lå ødegårdene Rød, Rød mellom og Bjertnes under Øvre Bestum.
Bjertnes	14/?			På 1600-tallet ødegård under Øvre Bestum (gnr. 5/1).
Bjølsen	56/1	Sagene	Sarpsborggata 2-4 og Stavangergata 23-25	Først nevnt 1351. Delt i to bruk i middelalderen, det ene utlagt som bymark 1629. Gjenværende bruk var krongods til 1651. Senere oppdelt i flere mindre bruk. Våningshuset gamlehjem drevet av Frelsesarméen fra 1912, revet i 1960-åra. Eiendommen kjøpt av Oslo kommune 1936. Forstøtningsmurer og lindealléen i Bjølsenparken stammer fra gården.
Bjørndal	187/1	Søndre Nordstrand	Ljabruveien 187	Kirkegods under Clemenskirken. Senere tilhørte gården Christiania sognepresteembete, fram til 1825. Kjøpt av Oslo kommune 1963, delvis forpakta bort. Det meste utparsellert, men pr. 2013 fortsatt noe jordbruksland.
Bjørnstad	69/52	Marka	Maridalsveien 567	Utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915
Bjørnstvet	uten nummer
Bleikøya	200/1	Gamle Oslo	Bleikøya	Eneste gård på øyene i Oslofjorden. Eies av staten, bebodd og forpaktet av familien Gulbrandsen siden 1721. Fredet.
Blindern	44 – 46	Nordre Aker	Blindernveien	Kirkegods under Nonneseter. En del til Akershus slott, den andre bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp. Neste eier etter Wittrop ble enken etter Niels Toller den yngre, Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre Karen og Anne Cathrine hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46.
Blindern øvre	44/1	Nordre Aker	Blindernveien 37	Gården ble ved delingen i 1701 arvet av Anne Cathrine Toller og hennes mann Hans Ernst von Tritzschler, etter Tritzschlers død, Johan Henrik Garmann (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra Voksen. Etter flere eidere, solgt 1789 til Halvor Blinderen (se Nedre Blindern gnr. 46/1) i 1789, i etterslektas eie til den ble revet 1961. Drengestua sto til 1998. Universitetet i Oslos bygninger på Blindern står på gårdens grunn.
Tangen skogstykke	45/1	Marka	Mellom Bjordammen og Blankvann	Skilt ut med eget matrikkelnummer i 1666, fra kjøpt ut fra krongodset av Niels Toller den yngre og lagmann Wittiken Gundersen Huus. Senere lagt inn under Øvre Blindern. Kjøpt av kommunen i 1979, da 964 dekar.
Blindern nedre	46/1	Nordre Aker	Blindernveien 19	Gården ble ved delingen i 1701 arvet av Karen Toller og hennes mann Caspar Hermann von Hausmann. Solgt 11. juni 1734 av Karen Toller til Haagen Halvorsson Blinderen som var leilending på gården. Sønnen Halvor Blinderen kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere. Første gård i Aker som dyrka poteter. Prestegård for Vestre Aker fra 1856. Bolig for biskopen av Oslo siden 2000.
Bogerud	163/1	Østensjø	Bogerudveien 102	Nordre Bogerud, fradelt 1840, fulgte senere Bøler, hovedbølet Søndre Bogerud eksisterer fortsatt og huser Bogerud gård barnehage.
Bogstad	13/1	Oslomarka	Sørkedalsveien 826	Kirkegods under Hovedøya, senere krongods. I 1649 solgt til rådmann Morten Lauritzen. Ble på 1600- og 1700-tallet grunnstamme i Nordmarksgodset. Hovedbygning fra Peder Ankers med utseende eierperiode, men deler av bygningen er eldre. Westye Parr Egeberg (1877-1959) var siste private eier. Skog og jord solgt til Oslo kommune 1955, resten eies av stiftelse og drives som museum og selskapslokaler.
Borgen	36 og 40	Vestre Aker	Borgen	Nevnt i 1170, kirkegods under Hovedøya. Krongods fra 1500-tallet, privateid fra 1689. Lagt til Christiania sogneprestembete i 1746. Delt i 1826 i Store Borgen (gnr. 36/4), Tuengen (gnr. 36/1) og Lille Borgen (gnr. 40/1) i 1823, samt Lille Borgen ved Tuengen allé.
Borgen store	36/4	Vestre Aker	Borgenveien 27	Utparsellert 1910–1920.
Borgen lille (Borgenveien)	40/1	Vestre Aker	Borgenveien 14	Fradelt 1823. Senere helt utparsellert.
Borgen lille	36/?	Vestre Aker	Tuengen allé 4	Hovedbygning fra 1830.
Borrebekken	123/3	Bjerke	Økernveien 247	Opprinnelig husmannsplassen Borrebekken under Økern. Hovedhuset fra rundt 1850 eksisterer fortsatt. Gården ble drevet fram til låven brant ned i 1952; stabburet ble revet 1959.
Bratli	170/3	Søndre Nordstrand		Sammenslått med Brenna (gnr. 169/2) i 1985
Bredtvet	91/1	Bjerke	Bredtvetveien 12	Ikke nevnt i middelalderen. Krongods, solgt i 1662. Eid og drevet av Hans Nielsen Hauge 1817–1824. Kjøpt av staten 1923, Bredtveit fengsel oppført på eiendommen. Gården er revet.
Breivoll nedre	119/3	Alna	Breivollveien 25.	Fradelt Øvre Breivoll i 1803. Husene revet i 1980-årene. Nå næringsområde.
Breivoll øvre	119/1	Alna	E6 / Smalvollveien	Hovedbølet på Breivoll. Kirkegods under Hovedøya. Krongods til 1663. Alna Teglverk grunnlagt på gården 1896. Nedre Breivoll fradelt 1803. Gårdstunet lå ved McDonald's mellom A-Møbler og Alna senter. Våningshuset lå midt i sydgående løp på E6, driftsbygningen nærmere McDonald's. Revet under framføring av E6.
Brekke	59/1	Nordre Aker	Kjelsåsveien 186	Først nevnt 1369. Kirkegods under Hallvardskatedralen. Krongods til 1663. Viktig gård i Nordmarksgodset. Stort sagbruk, Brække Brug. Hovedbygning oppført som jaktslott for Peder Anker i 1814. Hovedbygningens gnr. er 59/414.
Brenna	22/5	Marka	Zinoberveien 23	Krongods til 1649. Tilhørte Løvenskiold-Vækerø til 1950-åra. Sørkedalen hestesenter bruker gården nå.
Brenna	169/2	Søndre Nordstrand
Brennengen	60/1	Marka	Ved Maridalsveien	Rydda på 1600-tallet, krongods til 1679. Senere leilendingsbruk, selveie fra 1865. Kjøpt av Kristiania kommune 1896.
Bryn	137/1	Alna	Østensjøveien 44	Også kalt Brynseng. Tunet er revet.
Bråten	165/1	Østensjø	Ved Nøklevann	Kaltes også Bølerbråtan. Tunet er revet på 1960-tallet og er idag området friområde med badeplass.
Bygdøy kongsgård	1/1	Frogner	Bygdøyveien
Bøler	164/1	Østensjø	Bølerveien 24	Tilhørte Fransiskanerklosteret fra 1453, senere Oslo Hospital. I selveie siden 1827. Hovedbygningen, i sveitserstil, ble satt opp i 1885. I tillegg er det stabbur og driftsbygning. Gårdsanlegget er regulert til spesialområde bevaring.
Bånkall	98/1	Grorud	Trondheimsveien 640	Freda, eies av Oslo kommune.
Dal	169	Søndre Nordstrand	Øst for Enebakkveien	Under Akershus slott på 1500-tallet. Solgt 1666, og senere delt i Søndre (gnr. 169/1), Nordre (gnr. 169/3) og Lille (gnr. 169/4) Dal.
Dal lille	169/4	Søndre Nordstrand	Ved Bjørn Lies vei	Våningshus bevart, ellers småhusbebyggelse.
Dal nordre	169/3	Søndre Nordstrand	Dalsåsen / Oscar Dahls vei	Bygningene bevart, ellers boligområde.
Dal søndre	169/1	Søndre Nordstrand	Avlangruds vei	Våningshuset bevart, ellers boligområde.
Disen	86/1	Nordre Aker	Kolderups vei 23	Kirkegods under Oslo bispestol. Privateid fra 1668, leilendingsgård til 1831. Våningshus fra 1830-åra er bevart. Overtatt av KFUK 1960. Restaurert i 1990-åra, og kjøpt av Disengrenda borettslag 1999. Våningshuset står på gnr. 86/690.
Dælenenga	82	Bydel Grünerløkka	Trondheimsveien 100	Oppstykket i flere deler, i matrikkelen fra 1723 nevnes fire gårder: Madam Lachmanns part, Nedre, Mellom og Øvre Dælenengen. Alle de opprinnelige gårdsbygbningene er nå borte.
Ekeberg	151/1	Nordstrand	Ekebergveien 65	Kirkegods under Oslo bispestol. Bymark 1582, senere krongods. Solgt fra kronen 1778 til Søren Andreas Røhrt. Fra 1781 stamhus, oppløst 2005. Våningshus fra 1771 bevart, resten revet.
Ellingsrud	109/1	Alna	Gamle Strømsvei 110	Kirkegods under Hovedøya. I middelalderen regna til Lørenskog. Krongods til 1663. Overtatt av Aker herred 1917, kommunalt aldershjem 1919 til 1977. Nå ridesenter.
Ensjø	133/2	Gamle Oslo	Malerhaugveien 10B/12	Under Nonneseter kloster i middelalderen. På 1700-tallet kalt Langengen, nå gatenavn i området. Krongods til 1765. Utskilt fra Valle som Nedre Valle. Eiet var den danskfødte verkseier og kalkfabrikkeier Lauritz Benedictus Schibbye på 1890-tallet og privateid til 1915, fra 1931 aldershjem drevet av Frelsesarméen. Hjemmet het tidligere «Kveldssol», nå Ensjøhjemmet.
Etterstad	136	Gamle Oslo	Ved bussterminalen nedenfor Helsfyr stasjon	Fra middelalderen, solgt til Christiania i 1795, militær ekserserplass og travbane, samt rettersted
Fjellhus nordre	139/2	Alna	Ved Strømsveien 166	Utskilt fra Søndre Fjellhus i 1856. I dag en del av Østre Aker kirkegård.
Fjellhus søndre	139/1	Alna	Ved Fjellhus allé 39	Først nevnt i 1723 som en plass under Oslo ladegård. Skylddelt i 1810 med eget gårdstun. Revet i 1960-åra til fordel for Fjellhus hageby.
Flaen	93/1	Grorud	Trondheimsveien 407	Kjøpt av Aker herred 1929. Revet.
Foss nedre	uten nummer	Grünerløkka	Nordre gate 2	Nevnt 1220 som kvern under Hovedøya. Krongods til 1672. Øvre Foss fradelt 1668. Hovedbygningen fra 1801 nå kontorer.
Foss øvre	uten nummer	Grünerløkka	Steenstrups gate 20	Fradelt fra Nedre Foss i 1668. Har gitt grunn til Akers mek. Verksted, Christiania Seildugsfabrik og øvre del av Grünerløkka. Våningshuset en fra 1897 bolig for overlæreren ved Foss skole, revet 1912.
Fossum	100 og 101	Stovner		Kannikegods på 1600-tallet. Solgt til Nils Lauritssøn 1662, bondeselveie fra 1685. Nedre Fossum fradelt 1757.
Fossum nedre	101/1	Stovner	Karl Fossums vei	Fradelt fra Fossum i 1757. Gårdsdrift til 1966, da kommunen eksproprierte. Gårdstunet er bevart. Låven revet 2007, ny låve fra 2008 huser barnehage, helsestasjon og kulturhus.
Fossum øvre	100/1	Stovner	Olaus Fjørtofts vei	Fossums hovedbøl. Tunet er bevart, og eies av Oslo kommune. Ridesenter og andre aktiviteter. Bydel Stovner disponerer våningshuset.
Frogner hovedgård	212/377	Frogner	Frognerveien 67	Opprinnelig meget stor gård, flere bruk fradelt allerede tidlig i middelalderen. På 1300-tallet under Hovedøya og Nonneseter. Krongods til 1659, som de to brukene Nordre og Søndre Frogner. Samla i 1667 da Nils Toller d.y. kjøpte begge bruk. Hovedbygningens nåværende form fra 1790-åra, etter Bernt Ankers ombygning. Bymuseet siden 1909. Freda 1927.
Frogner ødegård	34
Frydenberg	125/15	Grünerløkka	Frydenbergveien 25	Oppr. kalt Søndre Hasle, fradelt fra Hasle ved krongodssalg i 1662. Kalt Frydenberg fra 1726, da Mathias Rosenberg kjøpte den. Utparsellert. Våningshus bevart, brukes av Aline og Frydenberg barnevernsenter.
Frøen	37 og 38			Delt i fire bruk allerede i middelalderen: Nedre, Nordre, Østre og Søndre. Senere slått sammen og delt igjen i andre bruk: Store (gnr. 37/1 og 7), Nansen-Frøen (gnr. 37/6) og Lille (gnr. 38/1).
Frøen lille	38/1	Vestre Aker / Frogner	Slemdalsveien 25	Solgt til Fredrik Bremer i 1676. Overtatt av oppsitter Even Hanssøn Frøen i 1801. For det meste utparsellert omkring 1900. Freda våningshus fra 1802.
Frøen store	37/1 og 7	Frogner / Ullern	Frognerparken	Overdratt til oppsitter Haagen Lauritzzon Frøn i 1684. gnr. 37/1 fradelt i 1743, lagt under Frogner i 1788 og solgt til kommunen i 1896. Deler av eiendommen brukt til Frognerparken og Vigelandsparken. gnr. 37/7 var en mindre del, der det ble oppført en stor villa på Volvat terrasse 10.
Furuset	111	Alna	Furuset	Kirkegods i middelalderen. Delt i 1610, i Øvre og Nedre Furuset.
Furuset øvre	111/1	Alna	Strømsveien 380	Oppsto ved deling av Furuset i 1610. Solgt av kronen i 1663, bondeeid fra 1754. Revet da E6 ble ført gjennom området. Også kalt Østre Furuset.
Furuset nedre	105/6 og 7	Alna	Micheletveien 37	Oppsto ved deling av Furuset i 1610. Solgt av kronen i 1668. Solgt til eieren av Ulsholt i 1824, lagt under gnr. 105. Den eneste bevarte av de opprinnelige Furusetgårdene. Våningshus fra 1700-tallet, sidebygning fra 1850-åra. Kurland og Furuset utskilt.
Furuset	105/22	Alna	Ulsholtveien 70	Oppr. husmannsplass under Ulsholt, utskilt som eget bruk knytta til gnr. 5 (Nedre Furuset).
Gaustad vestre	42/1	Nordre Aker	Sognsvannsveien 21	Benefisert lagstolen i Oslo på 1600- og 1700-tallet. Privateid 1802–1847, så overtatt av staten. Gaustad Asyl oppført 1855. Gården revet etter vernestrid i 1994 pga. utbygging av Rikshospitalet. En drengestue bevart.
Gaustad østre	43/1	Nordre Aker	Havna allé 7	Krongods til 1679. Kompanisjefgård for Akers kompani 1791. En del kjøpt av staten til Gaustad Asyl, resten utparsellert.
Gaustad ødegård	uten nummer	Nordre Aker	Ukjent	Også kalt Sejen eller Stomperud. Privateid til 1837, så lagt under Vestre Gaustad.
Gjersrud	172/1	Søndre Nordstrand	Enebakkveien 417	Tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster, frasolgt Oslo Hospital i 1738. Våningshus fra omkr. 1840 bevart.
Gjetemyren	47/?	Nordre Aker	Tåsenveien 2	Løkke på 1650-tallet under Ullevål. Dette eierskapet ble stadfestet av Højesteret i 1745. Drevet som gård og bolig, dagens hovedhus oppført i 1755. Gården kjøpt av kommunen i skjøte av 2. mai 1883 for å inngå i Nordre gravlund som omslutter dagens bebyggelse.
Gran	110/1	Alna	Søren Bulls vei	Først omtalt 1557. Kannikegods. Solgt til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1678. Delt i 1840; i 1903 var det fem bruk på gårdsnummeret. Revet under framføring av E6.
Gran	110/2	Alna		Fradelt fra Gran 110/1 i 1840. I 1850-åra ble Gran gnr. 110/3 fradelt.
Gran	110/3	Alna	Gamle Strømsvei 44	Fradelt fra bruk Gran 110/2 i 1850-åra.
Granum	69/51	Marka	Maridalsveien 563	Utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915
Grav	118	Alna	Alfaset 3. industrivei	Nevnt i middelalderen. I 1578 ødegård under Hovin. Solgt til eieren av Arveset i 1841, og i eierfellesskap siden. Alfaset gravlund ligger på Gravs og Arvesets grunn.
Grefsen	73 og 75	Nordre Aker		Omtalt i Akershusregisteret 1310. Delt i flere bruk i middelalderen. I nyere tid delt i tre: Vestre (gnr. 73/1), Østre (gnr. 75/1) og Nedre (gnr. 73/2 og 73/172). Østre og vestre var samlet i årene 1889 til 1910 som Grefsen Hovedgård under Iver Bredo Olsen, og med vestre som hovedbøle og med ny hovedbygning fra 1900, tegnet av broren Harald Olsen.
Grefsen vestre	73/1	Nordre Aker	Glads vei 23	Kirkegods under Hovedøya. Bondeselveie i 1684, senere leilendingsgård eid av Christianiaborgere. Våningshus fra 1900 (gnr. 73/321) som hovedbøle for Grefsen Hovedgård, overtatt av St. Josephssøstrene i 1935. Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, død 1940. Utparsellert.
Grefsen nedre	73/2	Nordre Aker	Morells vei 21-27 / Ogmunds vei 18	Kalt Kirsebærjordet. Skylddelt fra Vestre Grefsen gnr. 73/1 i 1841. Eid av statsråd Peter Andreas Morell fra 1885, som la til grunn fra Store O og Østre Grefsen i 1889 og 1893. Våningshus oppført for Morell 1886. Han testamenterte gården til Grefsen menighet. Grefsenhjemmet står på eiendommen.
Grefsen østre	75/1	Nordre Aker	Kjelsåsveien 43	Under Christiania sogneprestembete til 1659. En del solgt og drevet som leilendingsbruk, med rokokkoanlegg fra 1700-tallet (revet). Hovedbygning fra omkr. 1800, ombygd i sveitserstil etter 1850. Gårdstun på 10 deker, gnr. 75/252, eies av etterkommere av gårdens siste eier, Iver Olsen som kjøpte den i 1854. Tunet kalles Kastanjebakken.
Grimelund	35/517	Vestre Aker	Grimelundshaugen 12	Kirkegods under Oslo domkapitel, fra 1400-tallet under Nonneseter. Krongods til 1662. Oppsitter Halvor Toresson Grimelund tok over i 1672. Helt utparsellert. Gårdstunet eksisterer, men med nytt våningshus fra 1975 tilpassa eldre bygninger.
Grinda	121/2	Alna	Brobekkveien 95	Utskilt fra Nordre Alna omkr. 1850. Våningshuset ble revet en gang mellom 1984 og 1997. Låven, ombygd til verksted, ble revet 2009/2010.
Grorud	94/1	Grorud	Grorudveien 13
Grønvoll	130/93	Gamle Oslo	Grenseveien 95	Utskilt fra Øvre Valle i 1810. Gårdsanlegget ble oppført av Søren Falch Muus rundt 1825. Eiendommen var privateid til 1872, da den ble overtatt av A/S Nitedals Tændstikfabrik og senere brukt som arbeiderboliger for fyrstikkarbeiderne. Låven på gården brant i 1959, men den enetasjes hovedbygningen med sidefløy, og et stabbur, er bevart. Disse bygningene ble oppført rundt 1850.
Gullhaug	77	Nordre Aker	Sandakerveien 128	Kun våningshuset står igjen.
Hadeland	23/1	Marka	Zinoberveien	Fra 1854 en del av Nordmarksgodset
Hasle	126 og 127	Grünerløkka		Først nevnt 1359, og var da allerede delt i Østre (Store) og Vestre. Søndre Hasle, senere Frydenberg, fradelt 1662.
Hasle vestre	126/52	Grünerløkka	Frydenbergveien 36	Tidl. også kalt Øvre Hasle og Nord-Hasle. Fradelt fra Hasle (ev. gammelt hovedbøl) før 1359. På 1800-tallet enkesete for Christiania kapellanembete. Privateid fra 1852. Utparsellert, bygningene er revet.
Hasle store	127/2	Grünerløkka	Økernveien 94	Tidl. også kalt Østre Hasle. Fradelt fra Hasle (ev. gammelt hovedbøl) før 1359. Utparsellert, våningshus og stabbur bevart.
Haslefet	uten nummer	Østensjø	Abildsø	Rydningsgård på Abildsøs grunn. Rydda omkr. 1000. Senere underbruk av Abildsø, og ser ut til å ha blitt innlemma i den gården. Ikke matrikulert i nyere tid.
Haugen	104	Alna		Først nevnt etter 1645. Del i østre og vestre i 1774.
Haugen vestre	104/4	Alna	Vestre Haugen 17	Fradelt i 1774. Senere er flere bruk utskilt fra Vestre Haugen. Hovedbølet overtatt av Norske Kvinners Sanitetsforening 1903 som tuberkulosehjem, drevet som barnehjem fra 1921 med navnet Maria Dehlis Minde. Nå Vestre Haugen bo- og behandlingssenter.
Haugen	104/2	Alna	Haugenstuveien	Fradelt fra Vestre Haugen i 1779. Tunet er bevart i et boligområde.
Haugen østre		Alna		Fradelt fra Haugen (104) i 1774.
Hauger	64/1	Marka	Maridalen vest for Dausjøen	Først nevnt som ødegård 1574. Delvis under Gamle Aker kirke. Bondeselveie siden 1740.
Haugerud vestre	51/1	Nordre Aker	Flesåsveien, mellom nr. 12 og 14, fra 2002: Flesåstunet 2.	Rydda i middelalderen, klostergods bl. a. under Hovedøya kloster. Krongods etter reformasjonen til 1662 da solgt til borgermester i Christiania, Nils Lauritssøn. Senere eid av bl.a. Caspar Hermann von Hausmann. Lagt under Blindern nedre 1734 til 1804. Nye hus oppført 1845. Teglverksdrift på gården.
Haugerud østre	141/1	Alna	Haugerudsenteret	Nevnt i middelalderen, kannikegods. Krongods til 1670, i selveie fra 1787. Driftsbygningen brant 5. januar 1989, ellers bevart.
Hauketo	186/1	Søndre Nordstrand	Øvre Prinsdals vei 1	Krongods til 1665. Landhandel på 1900-tallet. To våningshus og stabbur bevart.
Hellerud nordre	143	Alna / Østensjø	Hellerud	Kirkegods under Korskirken. Privateid fra 1640-åra. Delt i Øvre og Nedre i 1767.
Hellerud øvre	143/1	Alna / Østensjø	Stordamveien / Hellerudveien	Fradelt fra Hellerud 1767, ev. gammelt hovedbøl. Utparsellert til villatomter.
Hellerud nedre	143/3	Alna	Hellerud gårdsvei	Fradelt fra Hellerud 1767. Ofte kalt Hellerud hovedgård; dette er misvisende.
Hellerud søndre	158/1	Nordstrand	Bernt Knudsens vei 42C	Først nevnt omkr. 1600, hele tida i privat eie. Nordre Hellerud (gnr. 158/2) utskilt 1867. Utparsellert. Våningshuset er bevart.
Hellerud nordre	158/2	Nordstrand	Bernt Knudsens vei 12	Fradelt fra Hellerud søndre (gnr. 158/1) i 1867. Revet.
Helleskinset	174	Søndre Nordstrand		Kalles også Hanåa.
Helsfyr	130/13	Gamle Oslo	Ved Grenseveien 92	Utskilt fra Øvre Valle i 1814. Overtatt av Kristiania kommune i 1893 og jordveien utlagt til Østre gravlund. Gårdsbygningene revet på 1960-tallet ved utvidelse av Strømsveien, ferdigstilt i 1968.
Hoff	31/1	Ullern	Hoffsveien 40A og B	Kirkegods under Hovedøya. Forlent til borgermester Oluf Glad i 1578. Solgt 1663. Våningshus fra 1856 bevart, omtalt av Eilert Sundt som moderne og tidsmessig bygning. Andre bygninger er også bevart. Låven fra 1905 brant ned i 1978, og er gjenoppbygd og innreda til kontorer.
Holmen	27	Vestre Aker	Ved Holmenkollveien	Delt i nordre og søndre i middelalderen, men samla før 1709. I bondeselveie på 1500-tallet som en av få gårder i Aker. I 1820 ble den delt i østre og vestre. Hadde tidl. gårdsnummer 33.
Holmen østre	27/841	Vestre Aker	Bjørnveien 34	Hovedbølet fra Holmen, som ble delt i 1820. Utparsellert, tunet med våningshus fra 1786 og stabbur fra 1825 er bevart. Opprinnelig gnr. 33/1
Holmen vestre	27/1544	Vestre Aker	Holmenkollveien 34	Fradelt fra Holmen i 1820. Utparsellert. Tunet med hovedbygning fra 1823 (senere om- og påbygd) og mindre våningshus fra 1800-tallet er bevart.
Holtet	154/1	Nordstrand	Holtveien 6	Husmannsplass under Nordseter på 1700-tallet, fradelt 1809. Holtet Øvre fradelt 1856, Holtet Vestre i 1859. Etter disse fradelingene ble hovedbølet kalt Holtet hovedgård. Gårdsdrifta lagt ned 1876 da mineralvannfabrikant A. Pareliuis (1833–1890) kjøpte gården. Våningshuset revet 1909, gjenoppført som kuskebolig i Holtveien 9. Nytt våningshus 1910, direktørbolig for Ekebergbanen fra 1924. I dag Bekkelagshøgda eldresenter.
Hovin	122		Groruddalen	En av de største gårdene i Grroduddalen. Antagelig opprinnelig del av Torshov i førkristen tid. Kirkegods under Oslo domkapitel, på 1600-tallet overført til rektoren for Oslo katedralskole. Privateid fra 1664. Hovind Gaard & Teglverk fra 1911. Kjøpt av Kristiania kommune 1915. Delt i Søndre (gnr. 122/182), Mellom (gnr. 122/2), Nordre (gnr. 122/6) og Solberg (gnr. 122/9).
Hovin søndre	122/182	Grünerløkka	St. Jørgens vei 61	Våningshuset bevart, barnehage.
Hovin mellom	122/2	Bjerke	Ulvenveien 88	Oppr. husmannsplassen Hoviefjøset. Våningshus i sveitserstil revet 1997.
Hovin nordre	122/6	Bjerke	Østre Aker vei 45	Fradelt etter 1840. Tunet regulert til bevaring.
Huseby	29	Ullern	Montebelloveien 4	Storgård fra vikingtiden og en av de gamle Akergårdene. Delt i 1863
Huseby nordre	29/4	Vestre Aker	Sørkedalsveien 148	Solgt til staten i 1918, og brukt av forsvaret som øvelseområde. Tysk brakkeleir under krigen, deretter overtatt av Garden. Idag Huseby leir, og tidl. også Forsvarets Overkommando. Husebyskogen friområde, USAs ambassade bygget i utkanten av området.
Huseby søndre	29/5	Ullern	Montebelloveien 4	Opprinnelig hovedbøle
Høybråten	106 og 107	Stovner	Høybråten	Del i Øvre, Nedre og Søndre Høybråten.
Høybråten nedre	106/1	Stovner	Høybråten	Kirkegods i middelalderen, krongods til 1844. Våningshus bevart, Høybråtenveien 4 (Haugen skole).
Høybråten øvre	107/1	Stovner	Høybråten	Kirkegods i middelalderen, krongods til 1679. Søndre Høybråten utskilt 1749. Bygninger bevart, Bekkevollveien 20.
Høybråten søndre	107/3	Stovner	Høybråten	Utskilt fra Øvre Høybråten 1749.
Johannesløkken	123/11	Bjerke	Anton Tschudis vei 16 Risløkka	Utskilt fra Økern, antakelig tidligere husmannsplass. Usikker datering av hovedhuset, kommunalt listeført for bevaring.
Jomfrubråten	152/111	Nordstrand	Jomfrubråtveien 47	Oppr. rydningsplass under Ekeberg. Først nevnt 1731, fradelt fra Ekeberg omkr. 1720. Sjursøya (199) fradelt i 1741, Kongshavn i 1747. Utfluktssted på 1800-tallet, kafé fra 1880 til 1910. Anlegget delvis bevart som eneste gårdstun i bydelen.
Jørgensløkken	146/3	Østensjø	Ved Østmarkveien	Også kalt Jørnsløkken og Solbakken. Opprinnelig husmannsplass under Oppsal, selvstendig bruk fra 1823. I 1869 hadde den 54 dekar. Eiendommen ble gradvis omregulert til boligbygging, særlig etter andre verdenskrig. Hovedhuset ble revet rundt 1990, uthusene noe tidligere.
Jørgensrud	166	Østmarka	Nordøst for Nøklevann	Først omtalt 1578, stiftsgods. Under Rustad 1663, fradelt igjen 1723. Hovedbølet kjøpt av Thomas Johannessen Heftye 1856, omgjort til sommerstedet Sarabråten. Bruket Bremsrud delt i to. Nedre Bremsrud revet 1921, Øvre Bremsrud i 1950. Bygningsrester fra Sarabråten og begge Bremsrud-bruk er synlige.
Kalbakken nedre	91/3	Grorud	Trondheimsveien 397	Oppr. plass under Bredtvet. Fradelt som eget bruk i 1857. Revet 1954.
Kalbakken øvre	90/2	Grorud	Ingebret Andersens vei 1 og 2	Oppr. plass under Rødtvet. Fradelt som eget bruk i 1780. Delt i to senere (gnr. 90/33 og 90/103). Låven på bruk 103 brant 1990; de andre bygningene er revet.
Kallerud	62/5	Marka	Kallerudveien 10	Skilt ut fra Kirkeby i 1880-åra.
Kasa	64/2	Marka	Kasaveien 4	Oppr. husmannsplass under Hauger. Utskilt rundt 1750.
Kirkeby	62	Marka	Maridalsveien 496 og 500	Prestegård for Margaretakirken. Senere under Nonneseter. Har også vært enkesete for Gamle Aker presteembete. Delt i Øvre og Nedre på 1700-tallet. Begge bruk solgt til Karen Anker i 1846, lå under Nordmarkgodset til 1913 da kommunen kjøpte dem.
Kirkeby nedre	62/6	Marka	Maridalsveien 496	Våningshus og stabbur bevart. Dette var den opprinnelige prestegården for Margaretakirken. Ruinene av kirken ligger rett ved gårdstunet.
Kirkeby øvre	62/5	Marka	Maridalsveien 500	Gårdsanlegget er bevart.
Kjelsrud	114/1		Strømsveien 314	Fradelt Christiania prestebol i 1832. Eiendommen er nå industriområde.
Kjelsås	13/13	Marka	Langliveien 261–263	Krongods til 1649. Oslo høyst liggende gård, 300 moh. Vannuttak fra Langlivannet siden 1942.
Kjelsås	72/1	Nordre Aker	Kjelsåsveien 138	Opprinnelig husmannsplass under Store O, utviklet fra 1780.
Kjølberg	128	Grünerløkka	Hovinveien 6	Først nevnt 1312. Kom i middelalderen under Nonneseter. To deler i 1632, Kjølberg og Kjølberg ødegård. Sistnevnte lagt under Tøyen i 1643. I 1681 ble også Kjølberg lagt under Tøyen. Lille Tøyen sykehjem ble i 1921 bygget der hvor gårdsbygningene var.
Klemetsrud	177/1	Søndre Nordstrand	Enebakkveien / E6	Krongods til 1679. Våningshus fra 1700-tallet revet under framføring av E6.
Kurland	105/2	Alna	Ulsholtveien 64	Utskilt fra Nedre Furuset.
Kværner	150/1	Gamle Oslo	Ved Enebakkveien	I middelalderen kalt Mølleteigen. Solgt av Oslo bispestol i 1800. Overtatt av Oluf Onsum i 1854, året etter grunnleggelsen av Kværner Brug.
Lambertseter	159/1	Nordstrand	Langbølgen 2A	Nevnt under navnet Sæter på 1500-tallet, nåværende navn etter en tysk soldat Lambert som kjøpte den tidlig på 1600-tallet. Utbygd til drabantby på tidlig 1950-tall.
Langerud nordre	161/1	Østensjø	Ved Paal Bergs vei 61	Kirkegods under Nonneseter, i 1595 under Oslo domkapitel. Krongods til 1663. Under Abildsø fra 1689 til 1845. Revet.
Langerud søndre	162	Østensjø	Løvsetfaret 114–116–118	Kirkegods under Nonneseter, i 1595 under Oslo domkapitel. Krongods til 1668. Bondeselveie fra 1695. Gårdsanlegget er bevart.
Leirdal	114			Kirkegods under Clemenskirken.Under Christiania sokneprestembete på 1600-tallet. Oppdelt etter 1832, endte med fire bruk: Leirdal gnr. 114/1, Leirdal gnr. 114/2, Leirdal gnr. 114/8 og Kjelsrud gnr. 114/1 (Nordre Leirdal).
Leirdal	114/2		Strømsveien 334.	Fradelt Christiania prestebol i 1832. Revet.
Leirdal	114/4		Strømsveien 326	Fradelt fra Leirdal gnr. 114/2. Revet.
Leirdal	114/8		Gamle Leirdalsvei	Fradelt fra Leirdal gnr. 114/2. Revet.
Leirskallen	180/1	Nordstrand	Leirskallbakken	Nevnt i middelalderen. Var under Nonneseter kloster, og under Oslo hospital på 1600-tallet. I oppsitterens eie fra 1737. Aker herred kjøpte hovedbølet 1924. Tre bruk utover hovedbølet: Vestre Leirskallen, Bakkeløkka og Stenbråten.
Lerdal	189/1	Søndre Nordstrand	Lerdalsfaret 1	Nevnt i Rødeboka. Kjøpt av Aker kommune 1920, og etter andre verdenskrig ble jordveien bygd ned. Driftsbygningen er sterkt ombygd og brukes nå til fritidsklubb og barnehage.
Li	170 og 171	Søndre Nordstrand	Ved Sørliveien	Først nevnt 1529. Tre deler i 1570-åra, senere to deler, Store og Lille.
Li lille	170/1	Søndre Nordstrand	Ved Sørliveien	Krongods til 1665. Pr. 2013 er gården fortsatt i drift. Også kalt Nordli.
Li store	171/1	Søndre Nordstrand	Ved Sørliveien.	Tilhørte Aker prestebol, brukt under Ryen. Frasolgt 1836. Eies pr. 2015 av Oslo kommune; jordveien utleid og drives. Også kalt Sørli.
Lilleaker	10/1	Vestre Aker	Vækerøveien 42	Bortforpakta fra Øraker til Jens Lorentz Flor. Parkanlegg og eremitthytte (Ullernchauséen 99) mens Karen Collett eide gården. Utskilt som egen går før 1801. Solgt til lærer Erik Botolfsen i 1851, siden i slektas eie. Utparsellert, men tunet er bevart. Våningshus fra omkr. 1750.
Lindeberg nordre	112/1		Strømsveien 350	Tilhørte Nonneseter. Selveie fra 1749. Regulert til hensynssone bevaring. 1979–1992 drevet av 4H, stengt en periode men gjenåpna som besøksgård i 1997.
Lindeberg søndre	113/1		Lindebergveien 53	Borgereid på 1600-tallet, bondeselveie fra 1661. Revet.
Lindern	55/1	St. Hanshaugen	Thulstrups gate 3	Først nevnt 1301. Fra 1396 delt i to. Fra 1532 var en del krongods, mens Lindern ødegård var under Hovedøya. Det meste lagt ut som bymark 1629. Lindern Øde-eng opprettholdt, men snart delt opp i løkker og solgt til borgere. Restgården kjøpt 1909 av kommunen. Bygningene inngår i Veterinærhøgskolen, bortsett fra to mindre bygninger hvor det er barnehage.
Linderud	88/1	Bjerke	Trondheimsveien 319	Kirkegods i middelalderen, krongods til 1673. Fra 1679 grunnstamme i godssamling i Groruddalen, påbegynt av trelasthandler og rådmann Mogens Lauritzen (1646-1726), og har siden vært eid av hans etterslekt. Utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvel av 1700-tallet. Jordveien for det meste utbygd i 1950-åra, hovedbygning og parkanlegg bevart. Freda og åpen for publikum.
Ljabru	184/1	Nordstrand/Søndre Nordstrand	Ljabruveien 90	Utskilt fra Nedre Ljan, egen gård i 1630-åra. Solgt til oppsitteren 1738. Våningshuset fra omkr. 1820 er freda.
Ljan	185, 193 og 194	Nordstrand		Først nevnt 1308. I middelalderen delt i Østre og Vestre, på 1600-tallet i fire gårder. Tre av dem - Øvre, Nedre og Stubljan - fortsatte inn i nyere tid, mens Lille-Ljan ikke nevnes etter 1650.
Ljan nedre	194/1	Nordstrand	Ukjent	Bondegods, inn i Ljansgodset 1869. Revet, og beliggenheten er ikke kjent. Også omtalt som Nordre og Vestre Ljan.
Ljan øvre	185/1	Nordstrand	Herregårdsveien 40	Under Christiania sokneprestembete, solgt 1848. Inn i Ljansgodset 1873. Jordveien dels bebygd, dels friområder. Bygningene bevart, og huser det kommunale Bokollektiv Øst. Også omtalt som Østre Ljan.
Lille-Ljan	uten nummer	Nordstrand		Nevnt på 1600-tallet, men ikke etter 1650.
Lofsrud	178/1	Søndre Nordstrand	Enebakkveien	Kannikegods tidlig på 1600-tallet, så krongods til 1668. Hovedbygning med kjerne fra omkr. 1800-åra er bevart, nå kultur- og aktivitetssenter for bydelen.
Lunden	88/3	Bjerke	Øvre Lunden 5	Drevet sammen med Linderud (gnr. 88/1), og var kuskebolig. Kjøpt til opprettelse av kloster i 1930-åra, men pga. okkupasjonen ble dette utsatt. Lunden kloster oppretta 1959. Gårdsbygningene revet 1963 for å gi plass til klosterkirken.
Lyse	18 og 19	Marka	Nordvest for Skansebakken	Først nevnt 1636, senere delt i flere bruk.
Lyse nordre	19/1	Marka	Sørkedalen	Det opprinnelige hovedbøle, omtales også bare som Lyse. Del av godssamlinga Løvenskiold-Vækerø.
Lyse nedre	19/5	Marka	Sørkedalen	Solgt fra Løvenskiold-Vækerø.
Lyse øvre	18/2	Marka	Ospeskogveien 145-147, Sørkedalen	Solgt fra Løvenskiold-Vækerø i 1950-åra.
Lysebråten	19/1	Marka	Gamle Heggelivei, Sørkedalen	Solgt fra Løvenskiold-Vækerø.
Lønnås	16/16	Marka	Sørkedalen	Lønnåsveien 160, 162, 164
Løren	124/1	Grünerløkka	Lørenvangen/Lørenfaret	Først nevnt 1370. Under Mariakirken (kanslerembetet). Deler solgt 1663, samla i 1676 da Karen Toller arva hele gården. Revet.
Malerhaugen	130/1	Gamle Oslo	Malerhaugveien 2J	Fradelt fra Øvre Valle 1828. Våningshus i pusset tegl i sveitserstil fra rundt 1850. Lensmannsgård i Aker. Privat eie. Tidligere Strømsveien 70a
Manglerud	148	Østensjø	Manglerud	Nevnt i middelalderen som Magnaruð. Kirkegods under Hovedøya. Krongods til 1663, selveie fra 1754. Senere delt i Lille, Nordre og Søndre.
Manglerud lille	148/1	Østensjø	Plogveien / Emil Korsmos vei	Fradelt fra Manglerud i 1852. Kjøpt av Aker herred 1919. Revet.
Manglerud nordre	148/292	Østensjø	Manglebergveien 4	Fradelt fra Manglerud i 1832, kjøpt av Aker herred 1919. Våningshus revet 1987.
Manglerud søndre	148/3	Østensjø	Byggveien 15	Våningshus trolig fra omkr. 1830, drengestue, utedo og stabbur bevart. Kjøpt av Oslo kommune 1947, nå Manglerud eldresenter.
Maurtu	175/1	Søndre Nordstrand	Maurtuveien	Bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. Selveie fra 1726. Også kalt Grimsrud på 1500- og 1600-tallet. Er nå besøksgård.
Montebello	29/166	Ullern	Montebelloveien 24	Utskilt i 1829 fra Huseby som lystgård. Hovedhuset er tegnet av Christian Heinrich Grosch. Har gitt navn til strøket. Idag fredet.
Mortensrud	179/1	Søndre Nordstrand	Helga Vaneks vei 2A–C	Gården var på 1600-tallet rydningsplass under Oslo Hospital, og ble drevet med leilending inntil den ble solgt i 1831. All ut- og innmark er utparsellert, kun tunet med tre bygninger er bevart.
Myra		Sagene		Gård ryddet på 1600-tallet, makeskiftet fra kronen i 1671. Gammel skyld var 5 lpd. Myra fikk i 1838 gnr 78, lnr 100, tidligere gnr 102, men gikk ut av matrikkelen før 1886.
Munkerud	181/1	Nordstrand	Nordstrandveien 71	Kirkegods under Hovedøya kloster, krongods fra 1610 til 1660-åra. All jord er nedbygd, men tunet er bevart. Våningshus og uthus oppført i 1911, ark. Karl Høie.
Nansen-Frøen	37/6	Frogner	Fridtjof Nansens vei 15	Solgt fra Oslo bispestol i 1857. Leilendingsbruk. Fridtjof Nansen ble født her i 1861. Husene revet 1969.
Nes	70/1	Marka	Ved Greveveien	Nevnt i middelalderen. Del av Nordmarksgodset fra 1839. Kjøpt av kommunen 1923. Nes teglverk på en odde nedafor plassen Bakken.
Nordal	123/5	Bjerke	Økernveien 147	Oppr. plassen Økernstuen, fradelt som eget bruk i 1787. Navnet Nordal gitt i 1848. Johan Sverdrup kjøpte gården i 1878 og brukte den som landsted. Bygningene er revet.
Nordal	16/2	Vestre Aker	Sørkedalsveien 1047, 1049
Nordberg	52/1	Nordre Aker	Nordbergveien 42	Oppr. kalt Lille Sogn, skifta navn i 1810 ved kgl.res. Først nevnt 1347, under Nonneseter. Krongods til 1663, i bondeselveie fra 1776. Lille Sogn ødegård ble slått sammen med hovedbølet i 1663. Gårdsdrift fram til andre verdenskrig, hester også etter krigen. Våningshus i empirestil med kjerne fra 1700-tallet; drengestue og stabbur fra 1700-tallet. Et av de best bevarte gårdstun i Aker.
Nordbråten	69/4	Marka	Maridalsveien 601 i Maridalen	Oppr. plass under Vaggestein, fradelt omkr. 1830. Hovedbygningen flytta fra Trehørningen omkr. 1900. Nordmarkas telefonsentral lå på gården. Kjøpt av kommunen 1960.
Nordengen	173/2		Enebakkveien 445	Fradelt Stensrud.
Nordseter	61/1	Marka	Ullevålseterveien 31
Nordseter	157/47	Nordstrand	Ivar Knutsons vei 45	Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Drevet til 1978. Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.
Nordtvet	92/1	Grorud	Gårdsveien 1	Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1682. Fra 1769 til 1803 under Linderud. Overtatt av kommunen v/ boligetaten i 1986. Drengestue revet 1987. Bydel Grorud over tok 1988, innvia som bydelshus samme år. Det største stabburet sto oppr. på Grorud.
Nygård	135/1	Gamle Oslo	Ved Arnljot Gellines vei	Tilhørte Oslo bispestol rundt 1800. Utskilt 1846. Revet.
Nygård	58/221	Nordre Aker	Maridalsveien 292	Klostergods under Nonneseter. Under Nordmarksgodset 1752 til 1873, så solgt til Nydalens Compagnie. Kjøpt av kommunen 1905, barnehage i hovedbygningen. Rachel Grepp-Heimen oppført på rester av gårdsanlegget i 1967.
O lille	77/1	Sagene	Sandakerveien 100	Også omtalt som Lillo. Krongods til 1663. Bondeselveien fra 1788. Alle hus brant ned 27. juni 1800, nybygg 1801. Våningshuset ombygd 1915. Stabbur fra Geitmyra. Jordveien nedbygd av Nydalens Compagnie i 1880-åra.
O store	76/1	Nordre Aker	Grefsenveien 40	Også omtalt som Storo. Klostergods i middelalderen. I privat eie 1647. Lagt under Sandaker etter 1712, senere selvstendig igjen. Delt i to bruk 1842. Hovedbygning fra omkr. 1845. Statsbygg overtok i 1987, og alle bygninger revet i 1995. Nå boligblokk på tuntomta.
Oppsal	146/1	Østensjø	Oppsalveien 20–22	I middelalderen under Oslo bispestol. Krongods til 1663. Jordveien nedbygd, men tunet er bevart.
Ormsund	198/1	Nordstrand	Ormsundveien 29	Hovedbygningen var opprinnelig en eldre tømmerstue som ble om- og påbygd i sveitserstil i 1875. Utparsellert.
Oset søndre	78/4	Nordre Aker	Sandakerveien 74-76	Utskilt fra Sandaker; siste bruk fra Sandaker som drev gårdsbruk. Revet i 1960-åra.
Oslo ladegård	uten nummer	Gamle Oslo	Oslo gate 13	Ladegård for Akershus festning fra 1627. Hovedbygning fra 1625 på murene fra bispeborgen. Overtatt av kommunen 1958. Restaurert 1999, nå kulturhus og museum.
Ousby
Pinsli	23/2	Marka	Zinoberveien i Sørkedalen	Skilt ut fra Hadeland gård etter 1903
Pipenhus	20/1	Marka	Vest for Langlielva	Tidligere plass under Åmot. Eies idag av Løvenskiold.
Prinsdal nedre	190/1		Berglyveien 28A	Fradelt til Nils Bertelssøn, lenge i borgereie. Her utparsellert. Gårdens tun, hvor den eneste gjenværende bygningen står, har i dag bnr. 63.
Prinsdal øvre	188/1		Øvre Prinsdals vei	Fradelt til Thomas Bertelssøn Hagedorn. I borgereie, fra 1786 under Ljansgodset. Nå i kommunalt eie. Våningshuset ødelagt av branner i 1989 og 1990. Plassen Burud er bevart.
Refstad	84/1		Ribstonveien 31	Nevnt i middelalderen. Under Oslo Hospital fra 1539 til 1735. Delt i to bruk 1759, med tun som lå inntil hverandre. Sammenslått 1822. Overtatt av Det norske Travselskap 1942, revet 1972.
Ringerike	24	Marka	Ved Zinoberveien	Navn etter området rundt Tyrifjorden. Først nevnt 1649, ble da lagt under Bogstad. Fra 1854 under Nordmarksgodset. Nordre og Søndre Ringerike utskilt etter 1903.
Ringerike nordre	24/3	Marka	Sørkedalen	Utskilt fra Ringerike etter 1903.
Ringerike søndre	24/4	Marka	Sørkedalen	Utskilt fra Ringerike etter 1903.
Ris	41/1	Vestre Aker	Risveien 1	Klostergods under Hovedøya. Deler solgt 1663, og hele gården privateid fra 1749. Kjøpt av Halvor Torgersen 1784, og i slektas eie til 1938. Våningshus fra 1805 bevart, freda 1924. Panelt drengestue fra 1853 og stabbur fra 1837 også freda; drengestua brant 1946 sammen med andre uthus. Utparsellert i 1920- og 1930-åra, melkeproduksjon på fjøs til 1941/42. Hagesenter etter krigen.
Risløkka	123/72	Bjerke	Anton Tschudis vei 24	Tidl. husmannsplass under Økern. Bevart våningshus fra rundt 1870.
Rommen	97	Stovner	Rommen	Nevnt i middelalderen. Stiftsgods i 1570-åra, krongods til 1667. Selveid fra 1748. Oppdelt på 1800-tallet: Holen, Nordre Rommen, Rommen, Søndre Rommen, Øvre Rommen 97/6 og Øvre Rommen gnr. 97/5.
Romsås	96/1	Grorud	Trondheimsveien 521	Ikke nevnt i middelalderen. Krongods til 1659, bondeselveie fra 1679. Skysstasjon. Våningshuset brant, resten revet i annen halvdel av 1900-tallet.
Rustad	167/1	Østensjø	Rustadgrenda	Under Oslo bispestol i middelalderen. Selveid fra 1663. Overtatt av Thomas Heftye 1867, og solgt til Aker herred i 1897. Gårdsbygningene er bevart.
Ryen	149/1	Østensjø	Enebakkveien 116	Først nevnt 1240, stiftsgods. I 1687 nevnt som Ryen prestegård. Eid av Oslo Hospital omkr. 1800, delt i Ryen og Ryenødegården. Solgt til Maren Wulffs bo 1848, og senere overtatt av Oslo kommune. Revet 1983, Ryen alders- og sykehjem oppført på tomta.
Rød	11 og 12	Vestre Aker		Nevnt i middelalderen, allerede da delt i flere bruk. Også omtalt som Røa, en flertallsform av Rød som antagelig. Se Rød søndre, Rød mellom gnr. 11/3, Rød mellom gnr. 11/176 og Rød nordre. Søndre og Nordre er de eldste brukene.
Rød søndre	11/2	Vestre Aker	Røaveien 12	Oppr. gnr. 11/1; gnr. 11/2 fradelt til general Hausmann i 1715 og siden delt i fire.
Rød mellom	11/3	Vestre Aker	Vækerøveien 177	Utskilt fra Søndre Rød. (Er benevnt Rød søndre i matrikkelen.)
Rød mellom	11/176	Vestre Aker	Røaveien 25	Utskilt fra Søndre Rød. Også omtalt som Tuvoll.
Rød nordre	12	Vestre Aker	Krysset Griniveien / Vækerøveien	Kirkegods under Hovedøya. Ødegård under Bestum i 1600-åra. Delt i Søndre Rød (gnr. 11/1-2), Mellom-Rød og Nordre Rød. Mellom-Rød inn i Nordre igjen; de senere gårdene med det navnet er utskilt fra Søndre Rød. Del av Nordmarksgodset fra 1851.
Rødtvet	90/1	Grorud	Rødtvetveien 14	Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1663. Våningshus fra 1825 i empirestil. Teglverk og pottemakeri i 1835.
Sandaker	78	Sagene	Sandakerveien 72 (dag 74-76)	Først nevnt 1316. Kannikegods. Krongods til 1671. Sentrum for grundtvigianismen 1825–1840. Ny hovedbygning 1831. Delt flere ganger, til slutt var bare Søndre Oset (gnr. 78/4) gårdsbruk. Revet på slutten av 1960-tallet.
Sander	71/1	Marka	Maridalen	Kirkegods i middelalderen, krongods fra reformasjonen til 1726. Innlemma i Nordmarksgodset i 1806. Kjøpt av Kristiania kommune 1912.
Sanner		Grünerløkka
Schultzehaugen		Grünerløkka	Maridalsveien 33	Tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster med navn Haugen. 1756 i Øvre og Nedre, og oppkalt etter Jens Schultz som kjøpte Nedre i 1767.
Sinsen	83	Grünerløkka	Sinsen	Først nevnt 1343, da som Nordre og Søndre Sinsen. Slått sammen til ett bruk i 1640. Under Oslo katedralskoles lesemester til 1800; senere delt i tre: Sinsen gnr. 83/1, Nordre Sinsen gnr. 83/7 og Vestre (Søndre) Sinsen gnr. 83/3-6.
Sinsen	83/1	Grünerløkka	Sinsenveien 53	Også kalt Sinseneng. Fradelt 1800. I 1801 ble Lille Ødegården lagt til. Fra 1909 gartneri. Ei stue fra 1820-åra ved Sinsenveien, Mølla, er bevart.
Sinsen nordre	83/7	Bjerke	Trondheimsveien 237	Fradelt i 1834. Tilhører siden 1910 Aker sykehus.
Sinsen vestre	83/3-6	Grünerløkka	Schouterrassen	Ogås kalt Søndre Sinsen. Fradelt til bryggerieier Christian Schou i 1834. Våningshuset brant, og Halvor Schou lot oppføre ny herskapelig bolig, ark. Heinrich Ernst Schirmer. Revet da Sinsenbyen ble utbygd i 1930-åra.
Skar	66/1	Marka	Maridalen	Rydda i middelalderen. Klostergods under Hovedøya. Privateid fra 1648. Nordre Skar skilt ut og Skar kruttverk anlagt på dennes eiendom i 1854, senere Skar leir, mens hovedbølet er på Søndre Skar. Tre våningshus, hvorav ett fra 1700-tallet og ett i empirestil fra 1833.
Skjerven	61/5	Marka	Maridalsveien	Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1648. Solgt til Peder Anker 1797 og lagt under Bogstad. Senere del av Nordmarksgodset, så kjøpt av kommunen 1923. Våningshus fra omkr. 1650. Skjerven sag er fra 1923, nedlagt 1954.
Skullerud	168/1	Østensjø	Skullerudbakken	Nevnt i middelalderen, kannikegods, så under Oslo Hospital. Krongods til 1668, siden borgereid. Eid av Karen Cudrio fra 1745 til 1796; hun eide også Østmarka, Losbyskogen og Rausjøskogene. Gartnerivirksomhet starta på 1900-tallet, og drives pr. 2013 fortsatt. Jordveien er for det meste nedbygd.
Skøyen	3 og 4	Ullern	Prinsessealléen	Nevnt i middelalderen. Det gamle hovedbølet er Mellom-Skøyen (gnr. 3/302). Søndre Skøyen (gnr. 3/1) ble også kalt Skøyen hovedgård, og har gitt navn til strøket Skøyen.
Skøyen søndre	3/1	Ullern	Prinsessealléen	Nevnt i middelalderen. Krongods til 1679. Delt i to gårder, gnr. 3 og 4, i 1617. Gårdstunet oppført på samme sted som den eldre plassen Skøyenbråten. Hageanlegget Skøyenparken (også kalt Den engelske park) og hovedbygning fra 1856 er bevart. Gården står inne i drabantbyområdet Skøyen Vest.
Skøyen mellom	3/302	Ullern	Prinsessealléen 22	Også kalt Store Skøyen, Hoff-Skøyen og Vestre Skøyen. Det gamle hovedbølet fra før delinga, og hovedbøl på Søndre Skøyen til 1856.
Skøyen nedre	3/59	Ullern	Prinsessealléen 8	Også kalt Maschmanns løkke og Søndre Skøyen. Fradelt i 1837.
Skøyen nordre	4/29	Ullern	Heggeliveien 29-31 og Guldbergs vei 25-27	Også kalt Lille Skøyen. Våningshus i sveitserstil. Fradelt i 1617.
Skøyen	144	Østensjø	Skøyenbakken	Delt i middelalderen, med Store Skøyen under Oslo bispestol og Lille Skøyen delvis under Oslo domkapitel. Stiftsgods på 1500- og 1600-tallet. Privateid fra 1663. Delt i Nordre og Søndre Skøyen i 1842.
Skøyen nordre	144/1	Østensjø	Skøyenbakken 17	Kalt Nordre Skøyen hovedgård. Har gitt navn til strøket Nordre Skøyen. Kjøpt av Aker herred i 1910 og drevet til 1939; størsteparten av jordveien utparsellert i løpet av perioden. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd omkring 1750, før delingen. Under andre verdenskrig bolig for NS-ordføreren; store skader på interiøret på grunn av ombygging i krigsårene. Samfunnshus siden 1953. Tunet er freda.
Skøyen søndre	144/2	Østensjø	Skøyen allé 20	Pr. 2013 fortsatt i privat eie, med intakt gårdstun.
Slime	176/1	Søndre Nordstrand	Slimeveien 10B	Opprinnelig drevet under Li (gnr. 170), selvstendig bruk fra 1660-åra. Krongods til 1665. Hovedbygningen er bevart, og brukes som barnehage. Jordveien er utbygd til boligstrøket Bjørndal.
Smestad	32	Ullern / Vestre Aker	Smestad	Nevnt i 1160, klostergods under Hovedøya. Kirke på gården som ble brukt så sent som i 1590-åra. Krongods til 1682, selveie fra 1700. Delt i 1728.
Smestad nedre	32/1	Ullern	Monolitveien 46	Smestad ble delt i 1728. Mesteparten utparsellert, våningshus i sveitserstil er bevart. Stabburet er en rekonstruksjon av det opprinnelige som sto på gården.
Smestad øvre	32/3	Vestre Aker	Holmenveien, nær nr. 81	Smestad ble delt i 1728. Fra 1768 til 1788 drevet sammen med Frøen. Kjøpt av Aker herred 1922. Brant 1914. Rester av mur står ved Helleveien.
Sogn vestre	49/13	Nordre Aker	Sognsveien 85	Klostergods, så krongods til 1662. Selveie fra 1672. Senere delt og igjen leilendingsbruk til 1719. Kjøpt av Kristiania kommune 1896. Våningshus fra omkr. 1800 bevart; barnehage fra 1974. Huset ligger i Sogn studentby.
Sogn østre	50/1	Nordre Aker	Sognsveien	Nevnt på 1300-tallet. Kannikegods. Mesteparten privateid innen 1669, men Nannestad kirke eide en part. Selveie fra 1672. Revet da Sogn studentby ble anlagt.
Solberg	15	Marka	Sørkedalen 939-946
Solberg nordre	15/1 og 3	Marka	Sørkedalen 939
Solberg søndre	15/2	Marka	Sørkedalen 944
Solberg nedre	15/1 og 2	Marka	Sørkedalen 940
Solbergøstre	15/4	Marka	Sørkedalen 946
Solberg	122/9	Bjerke	Østre Aker vei 9	Fradelt fra Hovin 1860. Våningshus revet i 1980-åra.
Sollerud		Ullern	Drammensveien 290
Steinerud	39/3	Vestre Aker	Hartvig Halvorsens vei 5	Fradelt Vinderen i1820
Sten	uten nummer	St. Hanshaugen	Ved Stensparken	Nedlagt som gård 1629, jorda lagt til bymarka.
Stenbråten	180/4	Søndre Nordstrand	Mortensrudveien	Fradelt fra Leirskallen i 1833. Hovedbygning, sist ombygd 1909, er bevart og har siden 1989 blitt brukt som barnehage.
Stensrud lille	174/62	Søndre Nordstrand	Enebakkveien	Matrikulert under Hellekindset. Fradelt 1685, selveie fra 1690. Landhandleri fra 1905, nå butikk i bygning fra 1911. Lå sør for Stensrudtjern.
Stensrud store	173/1	Søndre Norstrand	Enebakkveien	Tilhørte i midddelalderen Lørenskog kirke. Krongods til 1662, selveie fra 1708 til 1772. Lå nord for Stensrudtjern.
Storbråten	13/5	Marka	Sørkedalen	På vestsiden av Sørkedalsveien like nord for krysset med Wyllerveien. Solgt fra Bogstad 1930, tilbakekjøpt av Oslo kommune på 1960-tallet. Storbråten lå opprinnelig ved Stubberudbekken ved Stormyra, husene ble nedtatt og flyttet til nåværende plassering i siste del av 1800-tallet. Hundekennel.
Stovner	102	Stovner	Stovner	Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1662, selveie fra 1695. Ble delt i fire bruk.
Stovner nedre	102/1 og 2	Stovner	Fossumveien	Fradelt i 1750. Skjenkestue fra midten av 1700-tallet. Revet.
Stovner nedre	102/3 og 6	Stovner	Smiuveien 71	Fradelt hovedbølet i 1800-åra. Våningshus og en del av låven er bevart.
Stovner øvre	102/12	Stovner	Stovnerbakken/Fjellstuveien	Fradelt i 1798. Revet.
Stovner øvre	102/11	Stovner	Stovnerfaret 78	Fradelt 1824. Nå villaeiendom.
Strøm	13/36	Oslomarka	Sørkedalsveien	Tidl. forvalterbolig for Bogstad. Utskilt etter 1903. Eies nå av Oslo kommune.
Stubberud	16/1	Oslomarka	Sørkedalsveien	Først nevnt som krongods. En del solgt til Bogstad 1649, senere slått sammen med Grøttum. Resten fra 1649 under Voksen. Fra 1897 del av Nordmarksgodset. Nå ridesenter.
Stubberud	116	Alna		Først nevnt i 1560-åra. Lå senere under klokkerembetet i Christiania. Oppdelt fra 1834.
Stubberud	116/1	Alna	Verkseier Furulunds vei 2	Fradelt i 1834. Planer om bevaring, men ble revet. Noe av alléen fra Strømsveien står.
Stubberud	116/3	Alna	Strømsveien 297	Fradelt etter 1834. Revet.
Stubberud	116/50	Alna	Strømsveien 295	Fradelt etter 1834. Bevart, er nå karantenestasjon for dyr.
Stubljan	193/1	Nordstrand	Hvervenbukta	Bodegods, utskilt fra Nedre Ljan (gnr. 194/1) omkr. 1600. Oppr. kalt Søndre Ljan, nytt navn etter første eier Christopher Nilssøn Stub. Inn i Ljansgodset (Hvitebjørngodset) omkr. 1700. Hovedbygning oppført omkr. 1765, brant i 1913. To portnerboliger og en paviljong bevart.
Sæter vestre	182/1 og 2	Nordstrand	Seterveien 2B og 4.	I 1770-åra under Christiania prestebol. Nært knytta til Søndre Hellerud. I 1825 solgt til Lars Gregersen, og etter ham ofte kalt Gregerssæter, forvanska til Gressæter. Delt i to bruk i 1852. Andersendammen anlagt som vannreservoar i 1889. Helt utparsellert. Våningshuset på bruk nr. 2 står.
Sørbråten	69/9	Marka	Maridalsveien 551, Maridalen	Oppr. husmannsplassen Søndre Bråten under Vaggestein, utskilt rundt 1850, kjøp av kommunen i 1918.
Sørli	108/5	Alna		Oppr. husmannsplass under Bakås, fradelt etter 1903.
Tangen	14/1	Oslomarka	Tangenveien	Het tidligere Bjerknes, delt i to bruk med samme bruksnummer, Nordre og Søndre.
Teisen	138/58	Alna	Prost Hallings vei 10	Lå lenge under Skøyen, kjøpt av G.N. Flock 1828. Hovedbygning i empirestil.
Tokerud	99	Stovner	Tokerud	Krongods til 1662. Delt i 1756 i Søndre og Nordre; Søndre delt i to bruk i 1848.
Tokerud søndre	99/1	Stovner	Ved Ellen Gleditsch' vei	Revet, tunet lå ved siden av det bevarte tunet på Søndre Tokerud gnr. 99/4.
Tokerud søndre	99/4	Stovner	Ellen Gleditsch' vei 58	Huser nå Karen Aasumb - Barnas hus, oppkalt etter Karen Aasumb som bodde på gården. Brukes nå som barnehage.
Tokerud nordre	99/5	Stovner	Ragnhild Schibbyes vei	Revet.
Tonsen	86/1	Bjerke / Nordre Aker	Trondheimsveien 235	Klostergods under Hovedøya. Fra 1617 under sokneprestembetet i Oslo/Christiania. Fra 1806 fogdegård for Aker og Follo fogderi. Svalgangsbygning fra før 1806 er freda. I 1854 solgt til privat eier. Kjøpt av Aker herred 1887, innreda som fattiggård. Aker sykehus etablert på eiendommen i 1895. Gårdsanlegget er bevart inne på sykehusområdet.
Torshov	81/1	Sagene	Torshovgata 46	Deler var kirkegods i middelalderen, resten bondeeie. Fra 1681 var det én eier. Gården ble delt i to, Øvre og Nedre, i 1845. Våningshuset på Øvre Torshov, et panelt tømmerhus i sveitserstil fra 1800-tallet, er bevart sammen med andre gårdsbygninger. Jordveien solgt til kommunen 1933. Torshov kompetansesenter, oppr. Torshov skole og internat, ble oppretta i 1883; flytta 2003 til Bredtvet kompetansesenters lokaler. Fra 2001 spesialskolen Lønnebakken skole. Også statlig transittmottak og Torshovtoppen barnehage (2007).
Trosterud nordre	141/3	Alna	Dr. Dedichens vei 24	Krongods til 1686. Slått sammen med Haugerud 1800, men fradelt igjen i 1834. Overtatt av Dr. Dedichens privatklinikk 1909.
Trosterud søndre	141/1 (141/26)	Alna	Dr. Dedichens vei 26	Krongods til 1686. Selveie fra 1833. I 1909 over tatt av Dr. Dedichens privatklinikk. Nå barnehage.
Tuengen	36/1	Vestre Aker	Tuengveien 10	Dagens bevarte våningshus og uthus ble oppført 1826–1830 av eieren S.A.W. Sørenssen. Utparsellert av Halfdan Nobel Roede på 1920-tallet.
Tungebråten	183	Nordstrand	Nordstrandshøgda	Nevnt i middelalderen. Postgård på 1600-tallet. Krongods til 1662, selveie fra 1692. Senere er Lensmannsæter og Tyslevsæter fradelt.
Turter	65/1	Marka	Gamle Maridalsvei	Nevnt i middelalderen. Krongods til 144. Kjøpt av Aker herred 1911. Revet i 1971.
Tveten	140/1	Alna	Tvetenveien 101	Ant. rydda før vikingtida. Fra 1408 under Hovedøya kloster. Krongods til 1677. Even Bernhard Stenersen kjøpte den i 1810, og den var i slektas eie til 2006. Våningshus fra 1700-tallet, ombygd på 1800-tallet og flere gårdsbygninger er bevart. Et av byens best bevarte gårdsanlegg med totalt åtte bygninger. Det meste av jordveien kjøpt av kommunen i 1950; Tveita med omkr. 2300 boliger utbygd i 1960-åra.
Tveten lille
Tømte	22/4	Marka	Sørkedalen 971	Del av Bogstad på 1600-tallet. Under [[Nordmarksgodset fra 1854, utskilt etter 1903. Omkr. 100 mål innmark, skogplanting i 1960-åra.
Tømte	69/2	Marka	Nordmarka 892
Tøyen hovedgård	128/1	Grünerløkka / Gamle Oslo	Trondheimsveien 23B	Nevnt i middelalderen. Klostergods under Nonneseter. Overdratt til kansler Jens Bjelke i 1640-åra, fra 1645 omtalt som setegård. Henrik Bjelke fikk adelige setegårdsrettigheter for Tøyen i 1670. Leerengen og Kjølberg ødegård under Tøyen fra 1642, hele Kjølberg fra 1681; Tøyen ble dermed hovedgård. Delt i 1716. Nå Botanisk hage.
Tøyen lille	128/9	Grünerløkka	Hovinveien 9	Fradelt 1716. Kjøpt av Niels O. Young 1841. Han lot oppføre flere nye bygninger, bl.a. hovedbygning i sveitserstil (1861). Kjøpt av kommunen 1896. Lille Tøyen sykehjem etablert på gården. Hovedbygningen revet for oppføring av nytt sykehjemsbygg i 1980-åra.
Tåsen nordre	54/1	Nordre Aker	Nils Lauritssøns vei 39	Nevnt i 1391 under Nonneseter kloster. Forlent til kansleren fra 1537 til 1691. Til general Hausmann i 1701. I 1794 tok John Collett, og la den sammen med Ullevål. Fra 1834 eget bruk igjen. Utparsellert fra omkr. 1900, med særlig høy takt fra 1920-åra. Husdyrhold til like før andre verdenskrig. Våningshus i empirestil fra 1853, låve og mindre våningshus bevart. En fløy av driftsbygningen brant ned 1913.
Tåsen søndre	53/1	Nordre Aker	Tåsenveien 71	Nevnt i 1397 under Nonneseter kloster. Krongods til 1682, selveie fra 1735. Hovedbygning oppført av Christian Ancher Collett 1816 er bevart. Låven brant 1927, og de andre bygningene ble revet for boligbygging.
Ullern	28	Ullern	Ullern	Klostergods under Hovedøya. Fra 1537 dels krongods, dels kannikegods. Solgt 1663, og samla i 1674. I 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern.
Ullern øvre	28/448 (28/1)	Ullern	Ved Ullern allé	Fradelt i 1740. To store toetasjes våningshus ved siden av hverandre. Eid av Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) fra 1866. Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
Ullern nedre	28/5	Ullern	Ullern	Fradelt i 1740. Selveie fra 1770. Solgt til Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) på Øvre Ullern i 1878. Revet i 1930-åra.
Ullevål	47	Nordre Aker	Ullevålsalléen 41	Nevnt i middelalderen. Delt i Store og Lille i 1837.
Ullevål store	47/72	Nordre Aker	Ullevålsalléen 41	Hovedbølet. Avga grunn til Ullevål sykehus og Ullevål Hageby. Fra 1918 til 1978 Christiania Opfostringshus. Nå Vestre Aker skole, ungdomsskole.
Ullevål lille	47/7	Nordre Aker	Kirkeveien 166	Fradelt Store Ullevål i 1837. Avga grunn til Ullevål sykehus
Ulsholt	105	Alna	Furuset	Klostergods under Hovedøya. Krongods til 1679, selveie fra 1749. Senere delt i flere mindre bruk.
Ulsrud	145/16	Østensjø	Ulsrudveien 43	Kannikegods i 1600-åra. Krongods til 1679, selveie fra 1806. gnr. 145/1 fradelt og lagt under Rustad 1861. Våningshus i empirestil bevart.
Ulven	131/1	Alna	Ulvenveien 111	Kirkegods under Hallvardskatedralen. Krongods til 1582, så bymark. Inndratt under kronen 1624, og ble så ikke drevet som eget bruk. I privat eie fra 1765. Østre Aker kirke og kirkegård ligger på gårdens tidligere eiendom. Drengestue fra 1750 (oppr. våningshus) ble revet i 1978, og låven ble revet i 1990. Våningshus fra 1830 forfalt, og brant ned 1995.
Vaggestein	69	Marka	Maridalen	Nevnt i middelalderen. Under Christiania prestebol til 1825, så delt i to bruk.
Vaggestein øvre	69/1	Marka	Maridalen	Fradelt 1825. Christiania Uldspinderi på gårdens eiendomt ved Skarselva 1888 til 1910. Gården kjøpt av Kristiania kommune 1908.
Vaggestein nedre	69/8	Marka	Maridalen	Fradelt 1825. Granum og Bjørnstad utskilt i 1915.
Valle	uten nummer	St. Hanshaugen	Vest for St. Hanshaugen park	Nedlagt som gård 1629, jorda lagt til bymarka. Tunet videreført som byløkka Valleløkken.
Valle	130 og 133	Gamle Oslo		Klostergods under Nonneseter. Omtalt som ødegård etter 1624, slottsmark for Akershus slott fra 1629. Privateid fra 1765, felles eier for Nedre og Øvre Valle til 1809. Delt i Øvre Valle og Ensjø (Nedre Valle).
Valle øvre	130/86	Gamle Oslo	Vallefaret 14	På 1700-tallet omtalt som Kokengen. Flere bruk utskilt på 1800-tallet, hvorav bare ett beholdt navnet Valle. Gikk over til å bli brukt som byløkke. Løkkehus fra omkr. 1840 i empirestil bevart, barnehage siden 1954.
Veitvet	89/3	Bjerke	Ved krysset Sletteløkka / Rødtvetveien	Nevnt i middelalderen. Bortbygsla til Linderud i 250 år fram til 1944.
Venner	17	Oslomarka	Sørkedalen 975-984	Først nevnt på 1600-tallet. Lå i 1640-åra under Hoff. Krongods, solgt i 1649. Lå deretter under Bogstad. Fra 1854 del av Nordmarksgodset. Delt i sju bruk, hvorav fire nå har samme bruksnummer (17/1): Venner gamle, Østre Venner, Vestre Venner og Vennerhagen. De tre andre er Venneråsen, Nordre Venner og Søndre Venner.
Venner gamle	17/1	Oslomarka	Sørkedalen 975	Det gamle hovedbølet.
Venner vestre	17/1	Oslomarka	Sørkedalen 981	Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Venner østre	17/1	Oslomarka	Sørkedalen 922	Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle.
Vennerhagen	17/1	Oslomarka	Lønnåsveien 50, 52	Ligger på samme bruksnummer som hovedbølet Venner gamle. Tunet utskilt som egen eiendom, gnr. 17/16.
Venneråsen	17/3	Oslomarka	Sørkedalen 984	Fradelt etter 1903.
Venner nordre	17/14	Oslomarka	Gransveien 1, 3/5	Fradelt etter 1903.
Venner søndre	17/15	Oslomarka	Lønnåsveien 10	Fradelt etter 1903.
Vinderen	39/1	Vestre Aker	Tunfaret 11	Skrives også Vindern. Nevnt i middelalderen, da flere bruk. Et bruk under Hovedøya og et under Nonneseter er kjent. Samla i 1651, da gården var krongods. Solgt 1663, selveie fra 1794. Skogen, omkr. 6000 daa., fradelt i 1873. Våningshus fra 1800-tallet bevart, alle andre bygninger revet. Utparsellert fra 1890-åra. Mange av tomtene solgt 1912 da Hansenbyen ble oppført. Fundament fra mølle synlig ved Sognsvannsbekken.
Voksen	27	Vestre Aker	Sørkedalsveien 301-305	Nevnt i middelalderen, klostergods under Hovedøya. Allerede da delt i to bruk. Vestre Voksen fradelt 1426 ved makeskifte, og har vært i slektas eie siden. Østre Voksen ble kjøpt av samme slekt i 1672. De har vært delt fra 1800, men eies av personer fra samme slekt.
Voksen vestre	27/32	Vestre Aker	Sørkedalsveien 303	Bondeselveie fra 1426, og eid av samme slekt siden. Våningshus i empirestil fra 1700-tallet, freda. Låven og uthus brant 1952, senere gjenoppbygd. Tunet ligger mellom bygninger tilhørende Østre Voksen.
Voksen østre	27/2	Vestre Aker	Sørkedalsveien 301 og 305	Klostergods, så krongods til 1649. Solgt til eieren av Vestre Voksen i 1672, og ble oppdelt. Senere samla igjen, med samme eier som Vestre Voksen. Siden 1800 har gårdene vært separate bruk, men med eiere fra samme slekt. Hovedbygning fra omkr. 1800. Låve og stall brant i 1954, to år etter storbrannen på Vestre Voksen.
Volla	122/3	Alna	Vollaveien 30	Tidligere husmannsplass under Hovin. Utskilt i 1848. Tilhørte samme slekt fram til 1972. Driftsbygningen revet i 1979, våningshuset, (muligens et midtgangshus), revet før 1984. Husmannsplassen østre Ødegården, også kalt Tittut, tilhørte Volla i 1900. Dette var opprinnelig en plass under Hovin og eksisterte før 1771. Påstås å ha ligget omtrent ved Strømsveien 232 A. Det er også sagt at den har ligget ved Tittutveien.
Vollebekk nedre	123/4	Bjerke	Brobekkveien / Vollebekkveien	Fradelt fra Økern etter 1844. Bygningene er revet.
Vollebekk øvre	123/7	Bjerke	Brobekkveien 60	Fradelt fra Økern etter 1844. Bygningene er revet.
Vækerø	7/1	Ullern	Drammensveien 250-258	Hovedbygning fr 1880, ark Heinrich Ernst Schirmer. Hørte 1703–1854 under Bogstad gård som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av Nordmarksgodset skilt ut, og Vækerø var 1881–1997 i familien Løvenskiolds eie, deretter Norsk Hydro.
Vålerengen hovedgård		Gamle Oslo	Hjaltlandsgata 1	Nevnt første gang i 1240. Tilhørte Oslo bispestol og var på rundt 200 daa. En del areal lagt til Oslo ladegård etter brannen i 1624. 1827 kjøpt av Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage. Omkring 1860 ble gården overtatt av overrettsakfører Carl Christian Salomonsen, som omkring 1870 bygde om hovedbygningen (antakelig fra 1700-tallet) til dagens sveitserstil. Fra 1870-årene foregikk en storstilt utparsellering, 27 daa igjen da kommunen kjøpte gården i 1879. Hovedbygningen har vært prestegård siden 1902.
Ødegården vestre	122/5	Alna	Ved Terminalveien 15	Utskilt fra Hovin. Gårdstunet lå ved nordenden av Terminalveien 15 (Alnabruterminalen). Revet omkring 1970 (1968?). Boplassen Ødegårdsbråten tilhørte denne eiendommen i 1900. Et annet bosted het østre Ødegården, også kalt Tittut. Dette var tidligere en husmannsplass under Hovin og eksisterte før 1771. I 1900 tilhørte den gnr. 122/3, dvs. Volla. Påstås å ha ligget omtrent ved Strømsveien 232 A. Det er også sagt at den har ligget ved Tittutveien.
Økern	123/1	Bjerke	Økernveien 151	Først nevnt 1279, da delt i to bruk. Krongods overdratt til Ulrik Frederik Gyldenløve i 1679. Senere oppdelt: Økern (hovedbøl), Økernlund (gnr. 123/2), Borrebekken (gnr. 123/3), Nedre Vollebekk (gnr. 123/4), Nordal (gnr. 123/5), Øvre Vollebekk (gnr. 123/7) samt flere husmannsplasser. På hovedbølet sto et herskapelig våningshus fra 1700-tallet som brant 1931. Overtatt av Oslo kommune 1938, og resten av bygningen har siden blitt revet. Økern sykehjem står på eiendommen.
Økernbråten	123/610	Bjerke	Økernveien 227	Tidl. husmannsplass under Økern. Våningshus i empirestil med halvvalmet tak, oppført ca. 1825, gården var da sannsynligvis selveid. Låven brant i 1976, og anlegget stod til nedfall, revet i 2005.
Økernlund	123/2	Bjerke	Økernveien 213	Utskilt fra Økern før 1888. Våningshuset er bevart.
Øraker	10	Ullern	Generallunden	Nevnt som klostergods under Hovedøya 1359. Krongods til 1663. Under Bogstadgodset 1695–1851. Peder Anker bodde her på begynnelsen av 1800-tallet. Etter Karen Ankers død ble størsteparten solgt til Lilleakers eier, og en mindre del til eieren av Øvre Ullern. Hovedbygningen brant 1860.
Østensjø	147	Østensjø		Delt i Søndre og Nordre Østensjø på 1700-tallet.
Østensjø søndre	147/1	Østensjø	Valborgs vei	Fradelt fra Østensjø 1748.
Østensjø nordre	147/30	Østensjø	Valborgs vei	Fradelt fra Østensjø 1761. Eierfellesskap med Søndre Østensjø siden omkr. 1840.
Østre Aker prestegård	131/2	Alna		Fradelt fra Ulven
Åmot	20	Marka		Lå i middelalderens i Bærum, men grensa ble senere flytta. Krongods til 1645, delt i to ved salget. Samla i 1749 og lå deretter under Bogstad til 1854. Siden del av Nordmarksgodset. Delt i flere bruk: Åmot (gnr. 20/4), Nordre Åmot (gnr. 20/9) og Søndre Åmot (gnr. 20/3).
Åmot	20/4	Marka	Langliveien 78–86	Fradelt etter 1903.
Åmot nordre	20/9	Marka	Langliveien 78–86	Fradelt etter 1903.
Åmot søndre	20/3	Marka	Langliveien 54	Fradelt etter 1903.
Åmot	57/1	Nordre Aker	Åmotveien 24	Oppr. husmannsplass under Bakke, fradelt mellom 1888 og 1903.
Årnes	13/36	Marka	Sørkedalen 996	Utskilt fra Bogstad etter 1903. Stue fra omkr. 1800.
Åros	uten nummer	Gamle Oslo	Bjørvika	Nevnt i middelalderen, klostergods under Nonneseter. Eiendommen strakk seg fra Akerselvas utløp i Bjørvika til omtrent der Ankerbrua står nå. Eiendommen ble senere bymark.
Årvoll	87/49	Bjerke	Årvollveien 35
Ås	191/1 og 2	Søndre Nordstrand	Holmlia	Først nevnt 1529. Nevnt som bondegods i 1617. Delt i to, Nordre og Søndre, på 1700-tallet.
Ås nordre	191/53 (191/2)	Søndre Nordstrand	Nordåsveien	Eiendommen er utparsellert og nedbygd.
Ås søndre	191/1	Søndre Nordstrand	Rosenholmveien	Eies av Oslo kommune, brukes til landbruksformål med miljøsenter og rideskole. Våningshus i sveitserstil fra omkr. 1860 og resten av tunet er bevart.
Åsen	79	Sagene	Hans Nielsen Hauges gate 44	Nevnt i middelalderen. Delt i tre, det meste var kirkegods (Hovedøya, Nonneseter og Mariakirken), noe bondeselveie. Krongods til 1668, kom i familien Tollers eie. Delt i tre siden 1810: Nordre (gnr. 79/55), Søndre (gnr. 79/5) og Lille Åsen (gnr. 79/2).
Åsen nordre	79/55 (79/1)	Sagene		Solgt til Ludvig Mariboe i 1810 og til Isaach Muus i 1815; hans etterslekt eide den til 1936 da Oslo kommune kjøpte gården. Nå Ragna Ringdals daghjem.
Åsen lille	79/2	Sagene	Åsengata 40	Bygningene er revet.
Åsen søndre	79/5	Sagene	Edvard Griegs allé / Roveruds gate	Revet for utbygging av boligstrøket Søndre Åsen.

Kilder

• Holden, Finn. Akergårder i Oslo : en landsens byhistorie. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gårdsmatrikkelen for 1886
• Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierekker. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket