Lerdal (Oslo gnr. 189/1)
| Lerdal | |
|---|---|
| |
| Våningshuset Foto: Leif-Harald Ruud (2003).
| |
| Alt. navn: | Leirdal, Søndre Lerdal |
| Sted: | Prinsdal |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 189 |
| Bnr: | 1 |
Lerdal (gnr. 189/1) er en tidligere gård på Prinsdal, Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Gården har i dag adresse Berglyveien 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. Gårdsnavnet skriver seg fra Leira, et navn som tidligere ble brukt om Prinsdalsbekken.
I Norske Gaardnavne oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes formen Søndre Lerdal for å skille gården fra Nordre Lerdal (gnr. 114).
Lerdal er nevnt i Rødeboka fra 1390-åra. Gården var senere krongods, fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.
Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i folketellinga 1910 gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i Indre Østfold, i henholdsvis Eidsberg og Spydeberg, og drev Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og en budeie. I 1920 ble gården solgt til Aker kommune, men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og OBOS satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». Lerdal borettslag er Oslos største konsentrasjon av slik bebyggelse.
I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune; et viktig ledd i arbeidet med å løse den akutte bolignøden. Utparselleringen av gårdens grunn hadde imidlertid startet så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og det ene bildet i galleriet nedenfor viser et eksempel på dette.
Gården har gitt navn til veiene Lerdalsfaret, Lerdalsgrenda, Lerdalstoppen og Lerdalsveien. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som er skilt ut fra den delen av gårdens grunn som lå øst for Prinsdalsbekken. Arealet vest for bekken skulle komme til å inngå i Holmlia-utbyggingen på 1980-tallet.
Galleri
Vertikaldelte svenskehus tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter.Foto: Leif-Harald Ruud (2003)
«Høydal» i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Kilder og litteratur
- Lerdal i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Oslo byleksikon (nettutgaven).
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 340.
- Kommunekart for Norge