Bredtvet (gård i Oslo)
| Bredtvet | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890. Tårnet ble fjernet i 1929. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1904).
| |
| Først nevnt: | 1560 |
| Sted: | Bredtvet |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 91 |
| Bnr: | 1 |
| Ant. bruksnr.: | 1771: Sju husmannsplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Ved dagens Bredtvetveien 12 |
Bredtvet var en gård som lå ved dagens Bredtvetveien 12 i Oslo. Bygningene er revet, og kirken ble bygget på stedet i 1977. Gården ga navn til strøket.
Navnet kommer fra norrønt breiðr («bred») og þveit («utskilt jorde»).
Gården er ikke nevnt i middelalderen. Den var krongods og ble i 1659 pantsatt saammen med flere andre Akergårder til borgermester Nils Lauritssøn i Christiania som fikk skjøte på denne 1. mai 1662. Ved hans død tilfalt gården rådmann Jacob Didriksen Roll, som var gift med Nils Lauritssøns stedatter Maren Jensdatter. Etter at hun ble enke i 1685, solgte hun gården i 1692 til stiftsskriver Rasmus Broholm. Etter Broholms død kjøpte svigersønnen Johan Franssøn ut gården i et auksjonsskjøte av 26. september 1713.
Ved husmannsoversikten 1771 hadde gården sju husmannsplasser: Kalbakken nordre, Kalbakken søndre, Karlstad, Kjelsgård, Nygård, Slora nordre og Slora søndre.
Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til Hans Nielsen Hauge kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824. På denne tiden var Bredtvet en storgård i Aker, på mellom 1200 og 1300 dekar.
Etter at Formannskapslovene opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i Akers herredstyre avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble for øvrig valgt til herredets første varaordfører, med Hans Abel Hielm som ordfører.
På slutten av 1880-1890 ble det drevet et større teglverk på gården. På denne tiden ble det gamle våningshuset på gården revet og en ny sveitservilla med tårn ble oppført. Tårnet be fjernet i 1929 i forbindelse med at bygniningen ble istandsatt.
I 1919 ble gården kjøpt av «Lærehjems- og verneforeninger» og i årene 1919 til 1921 ble det bygget et behandlingshjem for unge lovovertredere like nord for gårdsbebyggelsen. I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt etablert.
I 1963 opphørte gårdsdriften og det meste av innmarka ble utbygget i årene 1970 til 1990. Men deler av de gamle beitemarkene, hageanlegget samt alleen som gikk opp til det gamle tunet er bevart. Hagen er delvis omkranset av et flott og godt bevart steingjerde.
Kilder
- Bredtvet gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bredtvet gård (revet), Byantikvaren i Oslo på kulturminnesøk