Bleikøya (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bleikøya sett fra Ekeberg. I bakgrunnen Rambergøya, Gressholmen og Nesodden.
Foto: Leif Knutsen

Bleikøya er ei øy i Oslofjorden, med en størrelse på omkring 0,125 km2. Den ligger i indre del av fjorden, mellom Hovedøya og Sjursøya, og utenfor Kongshavn. Navnet kommer fra norrønt bleikr, «lys».

Fra Bleikøya med Bleikøya gård
Foto: Helge Høifødt (2010).

Bleikøya var klostergods i middelalderen, men ble lagt inn under kronen etter reformasjonen og har siden tilhørt staten. Øya administeres av Statsbygg og er regulert som friluftsområde, med ferjeforbindelse fra Vippetangen. Øya har noe hyttebebyggelse, totalt omkring 90 hytter.

Karl XII og hans styrker søkte tilflukt på øya, samt på Hovedøya og Nakkholmen da de ble beskutt fra Akershus festning i 1716 under Det første Norgesfelttoget.

Gården Bleikøya er den eneste gården på Osloøyene. Den har vært bebodd og forpaktet av familien Gulbrandsen siden 1721.

Fra 1855 til 1926 drev Oslo kommune et sykehus for barn med tuberkulose i lymfekjertlene, såkalt skrofulose. Bygningen er i dag Velhus og butikk i sommermånedene. I 1926 ble øya åpnet for hyttebebyggelse, og i 1938 var alle tomter opptatt. Mange lass matjord, prydbusker og blomster ble rodd over fra Sjursøyas herskapelige villahager da øya ble omgjort til industriområde, og Bleikøya er derfor en frodig øy.

4. april 2018 ble hytte- og fritidsbebyggelsen på Bleikøya, sammen med tilsvarende på Lindøya og Nakholmen vernet etter plan-og bygningsloven, utfra at denne bebyggelsen er et kulturhistorisk interessant uttrykk for arbeiderklassens fritidsliv og fritidskulturen som vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.889443° N 10.740634° Ø