Hytte
Ei hytte (fra lavtysk, «lite/fattigslig hus») er i dagens språkbruk en fritidsbolig. Tidligere ble ordet hytte oftest brukt om små bygninger som ble brukt i kortere tidsrom, f.eks. under tømmerhogst, se koie.
Feriehytter er svært utbredt i Norge. Utleiehytter finnes mange steder, som et alternativ til hotell eller campingplass, men det som virkelig er spesielt for Norge er at en betydelig andel av befolkningen eier egen hytte, eller deler ei hytte med slekt eller venner. Mange har også tilgang til hytte ved at deres arbeidsplass eier ei hytte som de kan leie seg inn på til svært rimelig pris.
Den tradisjonelle norske hytta er liten og enkel. Det er ofte utedo, men stadig flere får andre toalettløsninger. Det er ofte ikke innlagt vann eller strøm. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet endret dette seg mange steder ved at det ble lagt strøm, vann og avløp til hytteområder, men hytter i mer grisgrendte områder har gjerne en enkel standard fortsatt. I enkelte områder der det er svært attraktivt å ha hytte har det kommet «hyttebyer», og det er også bygget leilighetskomplekser som markedsføres som et billigere alternativ til hytte. Det er også bygget en del svært store fritidsboliger som ofte omtales som hytter, men som er svært langt unna å kunne regnes som små og fattigslige.