Torshov (gård i Oslo)
.jpg)
Torshov er en tidligere gård i bydel Torshov i Oslo. Fra 1882 gnr. 81, tidligere matr.nr. 82 lnr. 105 fra 1838, fra 1723 gnr. 105 og 106. Navnet er skrevet Tosogh 1578, Thousough 1617, Thoshaug og Thorshof i 1838, Torshov gård var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I middelalderen var gården delvis kirkegods, etter reformasjonen krongods brukt i avlønning av embedsmenn. Landskylda var i tidligmoderne tid 3/4 skippund, fra 1655 økt til 1 skippund, i 1838 omregnet til 16 speciedaler, 3 ort 9 skilling og etter avskalling av industri og boliger redusert til 12 skilling i 1882, omregnet til 25 øre. Hovedbygningen står ennå, og ble brukt i forbindelse med Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede, senere Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.
I følge Henning Sollied er gården første gang nevnt da Simon Torgeirsson i 1370 solgte 6 markebol i Torshov til presten ved Korsskirken i Oslo, sira Erik Torkelsson, og det framgår av senere rettsdokumenter at sira Erik i tillegg hadde bygslet en part i gården som Simon ennå eide. Biskop Jon skjenket 3 markebol i gården til Edmundsalteret i Oslo domkirke, og Sollied mente det ikke synes urimelig at det var i samme part som sira Erik hadde eid. I 1617 het det at gården var kannikgods, tillagt lesemesteren i Oslo, og slik var det ennå ved inngangen til 1670-tallet. Halve gården hadde i 1673 gått til senere stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Den andre halvdelen ble makeskiftet fra Kronen til ammunisjons- og materialforvalter Anders Boyesen. I 1681 het det imidlertid at hele gården tilhørte borger Hågen Olsen. Han overdro halvparten til svigersønnen handelsborger Niels Tobiesen i 1688, som senere også overtok den andre halvdelen. Hans sønn, handelsborger Hågen Nielsen, arvet gården i 1713, og kjøpte etter hvert ut medarvingene. Hågens enke Kirsten Olsdatter Holter overdro i 1766 gården til datteren Helle Nielsen, enke etter kammerråd Thomas Svendsen Blix. Hun skjøtet den i sin tur i 1782 til sønnen, veimester Svend Blix. Claus Hanch kjøpte den i 1795, og hans enke Maren Christine solgte gården til kaptein Ludvig Mariboe i 1807. Garver Ole Sogn overtok i 1814. Etter hans død giftet enka Ellen Karine seg på nytt med Peter Boyesen, og de to overdro den i 1839 til hennes sønn, Albert Bernhard Sogn. Han solgte i 1845 hovedbølet (det som skulle bli gnr. 81 bnr. 1) til Maren Svendsdatter Tillesen, senere gift med brennerimester Henrik Pay. Bokhandler Nils Ulnæs overtok i 1865, og etter hans død i 1887 kjøpte sønnen Theodor Ulnæs ut medarvingene. J.E. Andrén overtok i 1898, fabrikkeier Christian Schou i 1916, gartner Sverre Evensen i 1920 og i 1933 ble gården overtatt av Oslo kommune.[1]
Nærheten til Oslo og senere Christiania har vært definerende for Torshov i historisk tid. Anders Thossou er nevnt som bruker på gården blant hel- og halvgårdsmenn i 1613.[2] Senere var gården blitt skatteteknisk splittet i to skattegårder i ødegårdsklassen, og slik er den registrert i 1723. Da hadde de to gårdbrukene alt lenge vært drevet under ett, og i 1723 heter det at de to skattegårdene hadde felles bruker. Antakelig var det eieren selv som var formell bruker, mens en husmann som var registrert på gården stod for den reelle gårdsdriften.[3]
Gården Myra skal i sin tid ha blitt fradelt Torshov. Det framgår av et vitneprov som ble avlagt i forbindelse med en grensestrid mellom eierne av Torshov og Myra i 1685. Vitnet var ca 75 år gamle Karen Halvorsdatter Åsen som ikke husket hvor lenge det var siden, annet enn at det skjedde i den tiden hennes manns farbror bodde på Torshov. Tvisten de to gårdene i mellom hadde oppstått en tid etter at gårdene hadde fått hver sin private eier og et påstått sameie gårdene imellom på Torshovs side av allmannaveien var blitt privatisert og inngjerdet. Tilsynelatende hadde striden tilspisset seg etter at Hågen Olsen hadde utvidet en hestehavn som først var blitt inngjerdet i Mathias de Tonsbergs tid. Eieren av Myra hadde latt skigarden hugge ned, sannsynligvis for å framprovosere en stevning. Vi kjenner ikke til hvordan saken endte, men den ene parten påberopte seg at delet gårdene imellom fulgte allmannaveien, mens den andre krevde det påberopte sameiet omsatt i beiterett på det omstridte stykket etter de to brukenes landskyld.
Den nevnte grensestriden gir oss innblikk i brukersituasjonen på Torshov. Jens Poulsen (død før 1685) var bruker på den av Torshov-ødegårdene som hadde ligget til lektoriet og lå på den siden som vendte ned mot Allmannaveien og Myra. Han var bruker der allerede før pesten i 1654, kunne tingsvitnet Lisbeth Gudbrandsen fortelle i 1685. Hun hadde tjent for ham i tre år, to i byen og ett på gården. Den andre Torshov-gården, Østre Torshov, hadde "for over 40 år siden" vært eid av Hans Madsen i Christiania på kanoniets vegne, het det i 1685. Det vitnet 70 år gamle Knut Olsen som hadde vært i tjeneste hos Hans. I 1685 framkom det også at Anbjørg Pedersdatter hadde bodd i husmannsstua i Torshovs eier i 26 år.[4]
I Hågen Olsens tid som eier av Torshov fulgte den etter hvert priviligerte Åsen sag gården.
Ved matrikuleringen i 1838 ble de to gårdsnumrene på til sammen 1 skippund tunge slått sammen til ett, men bestod av to løpenumre, Thoshaug lnr. 105 a eid av Boyesen og Øvre Papirmølle lnr 105b eid av Jacob Juul og Svend Moestue. Etter fradelingen av den gamle papirmølla ble gården i 1845 delt i Øvre og Nedre Torshov. Torshov skole ble oppført mellom tunene i 1883 og staten overtok gården i 1898, mens jordveien ble overtatt av kommunen i 1933.
Kilder og litteratur
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket