Kjelsåsveien (Oslo)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kjelsåsveien i bydel Nordre Aker i Oslo går fra Storoveien ved Grefsen stasjon til Maridalsveien ved gården Brekke. Den er stengt for gjennomkjøring over Grefsenveien ved nr. 126.
Veien har navn etter gården Kjelsås, som den går forbi, og ble navnsatt i 1904. Ialt 21 adresser er oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger og bygningsmiljøer.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1–5 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på fire etasjer og med 24 treromsleiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag, OBOS. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
2–6 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 leiligheter av varierende størrelse. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
7 | 1952 | Forretningsbygg | Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. Eier OBOS Eiendom AS, oppført i tilknytning til Nordre Åsen borettslag. | |
8–10 | 1949/1950 | Boligblokk | To lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 mindre leiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
18 | 1928–1929 | Forsamlingshus | Grefsen og Disen velhusHenrik Nissen (1888–1953). I andre etasje var tidligere Grefsen kino, kjent som «Svetter'n». I første etasje var det tidligere restaurant. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
29A | 1920 | Villa | Arkitekt Frithjof Aslesen. | |
36A–F | 2008 | Tomannsboliger i rekke | Borettslaget Kjelsåsveien 36. Kritt Arkitekter AS. | |
43 | 1700- og 1800-tallet | Gård | Østre Grefsen. Hovedbygninger og flere uthus er bevart. Kalles Kastanjebakken. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
49 | Skole | Disen skole. | ||
49C | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
49D–E | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
49F | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
49G–K | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
50 | Villa | Villaeiendommen «Alba» i sveitserstil. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
51A | Sykehjem | Bygninger knyttet til Grefsen Folkesanatorium (nr. 49), nå Sanatoriet barnehage. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
51B | Sykehjem | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
61 | 1925 | Flerfamiliehus | Opprinnelig forretningslokale med boligdel, i 1934 ombygd til bolighus og påbygd etter tegninger av arkitekt G.H. Halvorsen | |
65 | 1928 | Villa | Antakelig tegnet av arkitekt Paul Kristensen | |
66 | 1939 | Villa | Funkisvilla tegnet av arkitekt A.J. Thorup | |
67 | Enebolig | Her bodde motstandsmannen Sverre Enevold (1894–1945). Villaen ble blant annet brukt til illegal radiolytting og som skjulested for flyktninger. Enevold døde etter å ha blitt mishandla av norske nazister som jobba for Statspolitiet. Sverre Enevolds plass er oppkalt etter han. | ||
69 | Tidligere villa oppført for Bredo-Olsen i 1914 Magnus Poulsson. Revet i 1990-åra. | |||
69B | 1938 | Brannstasjon | Grefsen brannstasjon fra 1938 til 1992. Funkisbygg. | |
79E–J | 2013–2014 | Enebolig | Fem eneboliger etter tegninger av arkitektfirmaet Lorentz Gedde-Dahl MNAL | |
87 | 1937–1938 | Bygård | Bolig- og forretningsgården Finrudgården, tegnet av arkitekt Victor Schaulund. | |
99B | 1921 | Enebolig | ||
101 | 1924–1925 | Flerfamiliehus | ||
103C–D | Bolig | Tidligere Frydenberg Landhandleri. | ||
104 | 1921 | Tomannsbolig | Opprinnelig firemannsbolig, arkitekt Ragnar Dahl (1883–1937) | |
111B | Skole | Kjelsås gamle skole. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
112 | 1924 | Bolig | Opprinnelig firemannsbolig oppført av «Akers Kommunale Leiegårde» | |
113 | 1955 | Bolig | Arkitekt H.O. Elgethun | |
115 | 1890-årene | Bolig | Gnr. 72/7. «Villa Granli», utvidet med butikklokale i 1924. Tilbygget er senere omregulert til bolig. | |
116 | omkr. 1900 | Bolig | Bolighus i sveitserstil, tidligere kjent som Bækkevold. Kjelsås politistasjon holdt til her 1919 til 1957. Huset er nå innreda med flere leiligheter. | |
117B | 1983 | Bolig | ||
118 | 1925 | Bolig | «Borgen». Opprinnelig navn, «Villa Rosenborg». Oppført i 1925 for Hans og Rigmor Madsen i en blanding av nygotikk og renessanse. Arkitekt Henrik Biørn. | |
119 | 1912 | Villa | Våningshus og uthus | |
119B | 1976 | Bolig | ||
121B | 1993 | Bolig | ||
138 | omkr. 1780 | Gård | Kjelsås. Våningshuset er bevart. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
141 | 1899 | Stasjon | Kjelsås stasjon. Arkitekt Paul Due. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
142 | Bensinstasjon | Shell bensinstasjon, tidligere Fina. Kjelsås bilverksted. Revet ca. 2019 for boligprosjektet «Kjelsåsgrenda». | ||
143 | 1986 | Museumsbygg | Norsk Teknisk Museum. | |
143B | Arbeiderbolig | Kalt «Bedehuset». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
143C | Arbeiderbolig | Kalt «Evensengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
143D | Arbeiderbolig | Kalt «Jenssveengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
145 | 1856 | Produksjonslokaler | Tidligere Kjelsås Brug, fra 1880-åra O. Mustad & Søn. Nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
147 | ||||
151C | 1892 | Kraftstasjon | Brekke kraftverk ved Brekkefossen, eneste bevarte del av Brekke bruk. Siden 1978 aktivitetshus for bydelen, 33 Frysja. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
155 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
156 | ||||
156C | 1988 | Barnehage | Stilla barnehage | |
157 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
159 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. | |
161 | 1952/1962 | Produksjonslokaler | Tandbergs radiofabrikk. Arkitekt Thorleif Jensen. Monteringshall og administrasjonsbygning i parkanlegg. Blokk på ni etasjer oppført 1962, samme arkitekt. Senere Tandberg Data, nå forskjellige virksomheter samt leiligheter. | |
162 | Omkr. 1960 | Næringsbygg | Kontorbygg oppført for Sameiet Kjelsåsveien 160. Påbygd i 1987 og 1997 | |
186 | 1814 | Gård | Brekke. Våningshus oppført som jaktslott for Peder Anker. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. |
Galleri
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Kartverket: Norgeskart
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
- Kartverket: Eiendomsinfo