Ljabru (gård)
Ljabru er en gård (gnr. 184/1) i Oslo, med adressen Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn. Ljabru er middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i Den fredrikshaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg.
På motsatt side av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri med skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere Ljabrochausseen, og var i drift til i 1880-årene. Noe senere ble det avløst av «Hauketo kro» på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Denne var i drift til 1970. Da gjestgiveriet opphørte, ble bygningen brukt som driftskontor for Munkerudsaga. Eierne av Ljabru eide også Munkerud gård og gårdssaga som lå litt lenger øst i Ljanselva. Det ombygde gjestgiveriet ble revet i første tiår av 2000-tallet for å gi plass til Steinerbarnehagen på Nordstrand, som allerede hadde tatt i bruk våningshuset. Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og Ljabru bro er regulert til bevaring. Det vakre våningshuset som er fredet, er markert med en av Oslo Byes vels blå plaketter.
Galleri
Ljabru i 1938.Foto: Halvor Vreim
Deler av tunet på Ljabru hovedgård.Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
