Lauritz Benedictus Schibbye

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ekteparet Schibbye fotografert samme år de døde.
Schibbye eide Ensjø gård fra han kjøpte Ensjø teglverk. Dagens hovedbygning ble imidlertid oppført i 1916 etter at Schibbyes hus hadde brent i 1914.
Foto: Pål Giørtz (2018).
I 1892 fikk han oppført Rosenkrantz' gate 4, ark.: Bernhard Steckmest.
Foto: Jan-Tore Egge (2016).

Lauritz Benedictus Schibbye (født 21. juli 1822 i Tversted på Nordjylland i Danmark, død 29. november 1906 i Kristiania) eide og drev Ensjø teglverk fra 1855 til han overdro det til sønnen Hjalmar i 1891.

Bakgrunn

Schibbye var født i Danmark og kom til Norge da han var rundt 19 års alderen. Han gikk først i brennerilære hos Tandberg i Hurdalen og ble senere brennerimester. Men han gikk ut av dette faget og opprettet i stedet en jernvarebutikk i Christiania som han drev i endel år.

Han giftet seg 26. mai 1851 med Antonette Vilhelmine Solner (14. august 1823–20. mai 1906) fra Christiania i Oslo Hospitals kirke. Hun var datter av Nicolai Jettum (tok navnet Solner) fra Eidsvold og Anna Christense Arnesen. De fikk syv barn.

Han gikk deretter over i den bransjen som han skulle sette spor etter seg. Han startet rundt 1850 med å forpakte teglverket ved Kværner. Deretter forpaktet han Normannsløkken teglverk, før han i 1855 kjøpte det nærliggende Ensjø teglverk på den andre siden av Hovinbekken, med tilhørende Ensjø gård

Ensjø teglverk

Utdypende artikler: Ensjø teglverk og Schibbyeslaget

Ensjø teglverk lå på østsiden av Hovinbekken, like nedenfor dagens T-banestasjon på Ensjø. Den hadde opprinnelig adresse Hedmarksgata 25, i dag er tomten Rolf Hofmos gate 20.

Schibbye leverte tegl fra Ensjø til en rekke store monumentalbygg i Kristiania, som Nationaltheatret, Regjeringsbygningen (idag Finansdepartementet), Dittenkvartalet (hjørnet Akersgata og Apotekergata), Creditbanken, Håndverkeren (Rosenkrantz' gate 7) og delvis Frimurerlosjen.

Ensjø leverte også byggesteinen til Stortinget, men den gule fasadesteinen ble importert fra Tyskland da den norske leiren ikke var av slik kvalitet at det kunne produseres slik teglstein i Norge.

Schibbye var en myndig mann med sterke meninger. 19. til 21. mai 1880 kom det til arbeideropptøyer, kalt Schibbyeslaget mot ham da han blokkerte for en heving av lønnen ved alle Akers teglverk, og han truet gjentatte ganger med at han heller ville legge ned virksomheten enn å heve lønningene. Dette skapte en voldsom aggresjon i et sterkt klassedelt samfunn og understreket arbeidernes avmakt og ydmykelse i forhold til arbeidsgiverne som de sto en en sterkt avhengighetsforhold til.

Kilder