Karen Toller
Karen Toller (født 1662 i Tønsberg, død 13. august 1742 i Christiania; også omtalt som Karen Nielsdatter og Karen Hausmann) var skipsreder og godseier. Hun var svært velstående og av god slekt, og var en av de mest innflytelsesrike kvinnene i Christiania, for ikke å si hele landet, på 1700-tallet.
Hun var datter av assessor ved Overhoffretten og viselagmann i Tønsberg Niels Toller den yngre og Kirsten Andersdatter Tonsberg. Hun var videre sønnedatter av Niels Toller den eldre, søsterdatter til Mats de Tonsberg og svigerinne til Hans Ernst von Tritzschler. Begge hennes foreldre var meget velstående og de valgte tidlig, allerede i 1662 da Karen var ti år gammel, å sikre at hun ville få like stor andel av arven som sine brødre. Normalt ville en kvinne bare få halvparten så mye av en arv som det hennes bror fikk. Det er ikke urimelig å se dette som et tegn på at foreldrene ville skyve henne fram i verden, og dette kan ha vært en spore til at hun kastet seg ut i forretningsverdenen på en måte som ellers gjerne bare var forunt menn på denne tiden. Som det gikk ser det ikke ut til at hun fikk noen brødre, eller om hun gjorde det må de ha gått bort som barn. Hun hadde ei søster, Anne Cathrine Toller, som delte arven med henne.
Karen Toller fikk sitt første barn i 1682, og det er grunn til å tro at hun giftet seg med Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718) året før, selv om kildene dessverre ikke kan bekrefte dette. De fikk datteren Helene Margrethe Hausmann i 1682, så Ulrikke Augusta Hausmann i 1683, Cathrine Ernestine Hausmann i 1692 og til slutt Frederik Ferdinand Hausmann i 1693. Gjennom Helene Margrethe ble hun mormor til Caspar Herman von Storm og morfars mormor til Herman Wedel Jarlsberg. Ulrikke Augusta gifta seg med amtmann Caspar Gottlieb Moltke, mens Cathrine Ernestine ble gift med stiftamtmann Johan Albrecht With. Sønnen Fredrik Ferdinand ble ikke far til noen barn, så på den siden døde slekten ut.
Caspar Hermann Hausmann var offiser, godseier, trelasthandler og skipsreder. Han drev betydelige forretninger, mye av det basert på Karen Tollers arv, og da han døde i 1718, tok Karen Toller over driften av flere av hans virksomheter. Noen få uker etter at han døde, solgte hun en bygård fra 1640, en av de eldste i Christiania, til Christiania katedralskole, til en pris av 4000 riksdaler. Bygningen lå i Dronningens gate 15, der Oslo hovedpostkontor står nå. Under store nordiske krig var det svært risikabelt å drive forretninger, og da det i 1729 ble laget en liste over Oslo-borgeres økonomiske tap under krigen anslo Karen Toller at hun hadde tapt hele 29 000 riksdaler. Samme år kom et nytt tap da hennes klesmanufaktur brant ned.
Hun hadde allikevel mulighet til å investere store beløp i nybygging av Oslo ladegård. Hennes farfar, Niels Toller den eldre, hadde eid den gamle bispeborgen og huset som var reist over ruinene av denne, som brant ned under bybrannen i 1624. Caspar Hermann Hausmann hadde vært forpakter av jordegodset som hørte til fra 1711 til sin død i 1718. Hun kjøpte løkker og plasser omkring tomta for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. I 1729 gikk hun med på å betale 9300 riksdaler for det samme, og fikk denne gang eiendommen. På toppen av kjøpesummen kunne hun bruke penger på å reise den flotte, nye hovedbygningen på Oslo ladegård i 1725. Da kjøpet gikk i orden ble eiendommene omkring etter hvert assosiert med bygningen, og dermed fikk den navnet Oslo ladegård. Arven fra foreldre inkluderte for øvrig en rekke gårder i Aker: Løren, Østre Hasle, Nordre Tåsen, Vestre Haugerud, Søndre Frogner og Nedre Bestun. Søsteren fikk tilknyttede gårder, som Nordre Frogner.
Karen Toller ga et stort bidrag, hele 200 riksdaler, til opprettholdelsen av et fattigsykehus i Fjerdingen, en forstad nord for Vaterland.
Kilder
- Karen Toller i Norsk biografisk leksikon