Strøk i Oslo kommune
Strøkene i Oslo kommune er de områdene Oslo uformelt er delt inn i. Mens bydelene er administrative enheter med klart definerte grenser, og delbydelene er noe mindre områder som kan overlappe skolekretser, valgkretser og liknende, er strøkene ofte de områdene folk føler tilhørighet til. Hvordan de er definert varierer, men de fleste er knytta til gårdseiendommer og har navn etter disse. En del har vært eller er sokn i Den norske kirke, men her varierer det hva som kom først - soknet eller strøket.
Grensene for de enkelte strøk kan variere avhengig av hvem man snakker med. Selv der strøket også er et sokn, og dermed har klart definerte soknegrenser, vil det finnes andre definisjoner blant de som bor der. Det samme gjelder skolekretser, som er fastlagt uten at man nødvendigvis tar hensyn til lokale oppfatninger om hva som utgjør strøket. I denne oversikten er det ikke gjort noe forsøk på å angi grensene; det gjøres bedre i enkeltartikler om strøkene. Det er også en del overlapping mellom strøkene. Man kan snakke om sentrum som et strøk (til forskjell fra bydelen Oslo sentrum), men sentrum kan deles inn i en rekke andre strøk. Konteksten vil ofte avgjøre hvilke betegnelse man velger. I oversikten er det ikke tatt hensyn til slik overlapping, for hensikten er å gi en mulighet for raskt å finne ut hvor i byen et strøk ligger og å finne en kortfatta beskrivelse av det. Det er ikke angitt hvilke områder de enkelte strøk grenser til, ettersom dette kan være vanskelig å definere og dermed egner seg dårlig i tabellform.
Utvalget som er gjort her er basert hovedsakelig på angivelsen av strøk i Oslo byleksikon (2010) og i Gul liste for Oslo. De strøkene som er nevnt der, kommer også med i denne oversikten. Andre strøk kan bli tatt med dersom det er et rimelig grunnlag for det, men de to hovedkildene kan sies å være temmelig uttømmende. Man kan i andre kilder finne andre strøkbetegnelser, ofte av typen «Nedre X» eller «Vestre Y», men ofte er det lite grunnlag for å bruke disse betegnelsene. Et av stedene man oftest finner dem er i boligannonser, hvor det kan være svært lønnsomt å bruke slike betegnelser for å strekke et område med høye priser inn i et område hvor prisforventningene er lavere. Det er da snakk om ad hoc-betegnelser som ikke har noen plass i folks bevissthet, men på sikt kan de selvsagt få det - strøkene er flytende enheter som endrer seg over tid.
Movatn skiller seg ut fra de andre strøkene da dette området er definert som et tettsted av Statistisk sentralbyrå i sine kategorier. Dette er Oslos eneste tettsted utover selve bybebyggelsen. Også strøket Sørbråten er definert som en del av Movatn.
I oversikten er det gitt en stikkordsbeskrivelse av hvert strøk, av typen «boligstrøk» eller «industristrøk». Dette er ikke en presis beskrivelse, men angir hva som er det dominerende i strøket. Strøk der flere funksjoner er omtrent jevnbyrdige angis for eksempel som «bolig- og industristrøk». Hensikten er først og fremst å kunne bruke tabellens sorteringsfunksjon for å samle strøk av forskjellige typer. I feltet for beskrivelse gås det i noe mer detalj.
Strøkene har oppstått som enheter i folks bevissthet til forskjellig tid, og deres funksjon og betydning har også variert. Enkelte strøk eksisterer knapt lenger. For eksempel hadde Vaterland tidligere et klart særpreg og en egen småkirkemenighet, men er nå et sentrumsområde som er vanskelig å skille fra andre deler av sentrum. Endringer over tid er angitt i beskrivelsen.
Strøkene
For å lette arbeidet med å sette opp lista er det i mange tilfeller kun lagt inn navn og bydel. Mer informasjon kommer på disse strøkene.
Strøk | Bydel | Navneopphav | Strøktype | Beskrivelse |
---|---|---|---|---|
Abbediengen | Ullern | Gården Abbediengen | Boligstrøk | Utbygd etter at Lilleakerbanen åpna i 1919. |
Abildsø | Østensjø | Gården Abildsø | Boligstrøk | Utbygd fra begynnelsen av 1900-tallet. |
Adamstuen | St. Hanshaugen | Gården Adamstuen | Boligstrøk | Utbygd etter at trikken ble ført opp til området i 1909. |
Aker Brygge | Frogner | Akers mek. Verksted | Nærings- og boligstrøk | Utvikla fra midten av 1980-åra på Akers mek. Verksteds område. |
Alfaset | Alna | Gården Arveset (Alfaset) | Bolig- og industristrøk | Utvikla på 1900-tallet. Industri etter andre verdenskrig. Alfaset gravlund omfatter et større område i strøket. |
Alnabru | Alna | Alnabrua | Bolig- og industristrøk | Utvikla på 1900-tallet. Industrien har blitt dominerende, men det er også et betydelig antall boliger. Stor skiftestasjon og godsterminal for NSB. Alna-senteret og flere store varehus. |
Ammerud | Grorud | Gården Ammerud | Boligstrøk | Utvikla som drabantby i 1950- og 1960-åra. |
Bag Slottet | Frogner / Sentrum | Beliggenheten | Boligstrøk | Utvikla som boligstrøk etter at Det kongelige slott og Slottsparken ble anlagt. Er definert som en hensynssone bevaring. Området blir i ulike sammenhenger også fordelt mellom andre strøk, som sentrum og Uranienborg. |
Bakkehaugen | Nordre Aker / Sagene | Gården Bakkehaugen | Boligstrøk | Utparsellert fra 1933, utbygging skjøt fart fra 1936. Bakkehaugen kirke innvia 1959. |
Bakås | Alna | Bakås skanse | Boligstrøk | Lite område nær Bakås skanse, tilhørte Bakåsgårdene. Bakås skole er byens minste, og har flere ganger vært trua av nedlegging. |
Bekkelaget | Nordstrand | Etter gammelt fiskersted, lag | Boligstrøk | Skolekrets fra 1859 (Bernhus skole). Bekkelaget menighet oppretta 1913, Bekkelaget kirke innvia 1923. Omfatter også Nedre Bekkelaget med øyene utafor. Bekkelagshøgda inngår i soknet – soknekirken står der – men regnes også som et eget strøk. |
Bekkelagshøgda | Nordstrand | Strøket Bekkelaget | Boligstrøk | Utbygd med hytter og småhus etter at Ekebergbanen åpna i 1917. Økt utbygging av boliger etter andre verdenskrig. Bekkelaget kirke står på Bekkelagshøgda, som dermed også kan regnes med det strøket Bekkelaget. |
Berg | Nordre Aker | Gården Berg | Boligstrøk | Utbygd fra 1910-åra. Forstadsbane 1934. |
Bergfjerdingen | St. Hanshaugen | Boligstrøk | Opprinnelig forstadsbebyggelse, et av byens fattigste områder. Innlemma i Christiania 1857. Sterkt sanert, men deler av gammel bebyggelse bevart særlig i Telthusbakken og Damstredet. | |
Bestum | Ullern | Gårdene Bestum | Boligstrøk | Stasjon på Drammenbanen 1884, utparsellering fra omkring 1900. Ble i 1903 første strøk i Aker herred med elektrisk lys. Ny utbygning etter åpning av Lilleakerbanen 1919. Bestum skole 1921. |
Bislett | St. Hanshaugen | Løkka Bislett | Boligstrøk | Trafikknutepunkt med Oslos første rundkjøring. Bislett stadion 1922. Tidligere flere store industribedrifter. |
Bjerke | Bjerke | Gården Bjerke | Boligstrøk | Utbygd av OBOS i 1960-åra. Bjerke travbane 1928. |
Bjølsen | Sagene | Gården Bjølsen | Bolig- og industriområde | Industri fra omkring 1700 ved Bjølsenfossen. Bjølsenjordet innlemma i Christiania 1859, resten av strøket 1878. Bjølsen skole 1878. Trikkeforbindelse 1899. Leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, boligblokker fra 1930-åra. Byfornyelse i 1970-åra. |
Bjørndal | Søndre Nordstrand | Gården Bjørndal | Boligstrøk | Utbygd i 1980- og 1990-åra. Bjørndal skole 1987. |
Bjørnsletta | Ullern | Bjørnehi i området | Boligstrøk | Kolsåsbanen 1942, Bjørnsletta skole 1981. |
Bjørvika | Sentrum / Gamle Oslo | Bæjarvik, norrønt for Byvika | Næringsstrøk | Havneområde siden middelalderen. Store endringer over tid, sjøen gikk tidligere betydelig lenger inn. Flere kaianlegg. Den Norske Opera & Ballett, Barcode og andre større byggeprosjekter fra 1990-åra og på 2000-tallet. Østlig del kalles Bispevika. |
Blindern | Nordre Aker | Gårdene Blindern | Boligstrøk | Villabebyggelse fra 1920-åra. Sognsvannsbanen 1934. Universitetet i Oslo fra 1934, dekker nå betydelig del av strøket. |
Bogerud | Østensjø | Gården Bogerud | Boligstrøk | Utbygd fra 1960-åra, OBOS og Ungdommens Selvbyggerlag. Østensjøbanen 1967. |
Bolteløkka | St. Hanshaugen | Løkka Bolteløkken | Boligstrøk | Innlemma i Christiania 1859. Gammel trehusbebyggelse for det meste sanert. Leiegårder fra slutten av 1800-tallet, nye bolighus fra 1920- til 1950-åra. Bolteløkka skole 1898. |
Borgen | Vestre Aker | Gårdene Borgen | Boligstrøk | Villabebyggelse. Vestre gravlund anlagt i 1890-åra. |
Brattlikollen | Nordstrand | Murmester Hermod Brattli, eide rundt 80 dekar | Boligstrøk | Utbygd med 14 blokker i årene 1952-1956 av Trygve Brudevold. Lambertseterbanen 1966. |
Bredtvet | Bjerke | Gården Bredtvet | Boligstrøk | Bredtvet menighet oppretta 1966, nedlagt 2013. Inndeles gjerne i tre mindre strøk: Linderud, Veitvet og Kalbakken (nedre del). |
Brekke | Nordre Aker | Gården Brekke | Boligstrøk | Tidligere betydelig industrivirksomhet. Boligblokker fra 1950-åra. |
Brenna | Bydel Søndre Nordstrand | Gården Brenna | Boligstrøk | Småhusbebyggelse fra 1980-åra. |
Briskeby | Frogner | Plassen Briskeby | Bolig- og forretningsstrøk | Oppr. to husmannsplasser under Frogner hovedgård, senere overført til Lille Frogner. Vokste fram nærmest som en landsby. Innlemma i byen 1878. |
Brobekk | Bjerke | Plassen Brobekk | Boligstrøk | Var planlagt som endestasjon for Årvollbanen. For det meste småhusbebyggelse. |
Bryn | Alna, Gamle Oslo / Østensjø | Gården Bryn | Industri- og boligområde | Stor industriutbygging på 1800-tallet, først ved Brynsfossen i Alna. Bryn stasjon åpna 1854. Arbeiderboliger oppført mot slutten av 1800-tallet. Bryn skole 1900, sporvei 1923 og Østensjøbanen 1926. Bryn senter åpna 1992. |
Bygdøy | Frogner | Halvøya Bygdøy | Bolig-, landbruks- og friluftsområde | På 1800-tallet stort sett bosetning knytta til landbruk og fiske. Tyskestranda stasjon (nå Skøyen) åpna 1872. Velforening oppretta samme år. Utparsellering og bygging i raskere takt etter 1900. Bussrute fra 1920-åra. Bygdøy kapell 1876, brant 1958. Bygdøy kirke 1968. Bygdøy skole 1926. Lite næringsvirksomhet, men flere museer og åpne friluftsområder. Bygdøy kongsgård har fortsatt gårdsdrift. |
Bånkall | Stovner | Gården Bånkall | Boligstrøk | Utbygd fra 1970-åra. Pr. 2013 fortsatt en del steinindustri, bl.a. steinbrudd for grorudgranitt. |
Bøler | Østensjø | Gården Bøler | Boligstrøk | |
Dal | Søndre Nordstrand | |||
Disen | Nordre Aker | |||
Dælenenga | Grünerløkka | Gården Dælenenga | Bolig- og butikkstrøk, opprinnelig et fabrikkstrøk. | Leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Omregulert på 1930-tallet, og bebyggelsen i Dælenenggata, Christian Michelsens gate med tverrgater og Carl Berners plass ble anlagt i årene 1934 til 1940. |
Ekeberg | Gamle Oslo og Nordstrand | |||
Ellingsrud | Alna | |||
Enerhaugen | Gamle Oslo | |||
Ensjø | Gamle Oslo | Gården Ensjø | Tidl. industristrøk, nå boligstrøk | Ensjø teglverk blant landets største. Senere kjent som «bilbyen». Boligbebyggelse før/etter krigen. Industriområdene utbygget med boliger fra 2004. |
Etterstad | Gamle Oslo | Gården Etterstad | Boligstrøk | |
Fagerborg | St. Hanshaugen | Byløkka Fagerborg | Boligstrøk | Murvillaer, trevillaer og småhus soppført mellom 1880-åra og 1920-åra, rekkehus fra 1920-åra og leiegårder og nyere boligblokker fra 1920-åra. |
Filipstad | Frogner | |||
Fjellhus | Alna | Fjellhusgårdene | Boligstrøk, rekkehusbebyggelse | Ofte omtalt som en del av Teisen. Fjellhus hageby fra 1930-åra til 1950-åra. |
Fjerdingen | Grünerløkka | |||
Flaen | Grorud | |||
Fredensborg | St. Hanshaugen / Grünerløkka | Byløkka Fredensborg | Boligstrøk | Hovedsakelig leiegårdsbebyggelse fra rundt 1890, men også gammel forstadsbebyggelse. |
Frogner | Frogner | Gården Frogner hovedgård | Boligstrøk | Store deler utparsellert før innlemmelse i byen 1878. Frogner menighet oppretta 1897. |
Frydenberg | Grünerløkka | Gården Frydenberg | Boligstrøk | Gården Frydenberg, gnr. 125/15 het opprinnelig Søndre Hasle. Grensen til strøket Hasle er uklar. Felles velforening og historielag. |
Frysja | ||||
Frøen | Vestre Aker / Frogner | |||
Furulund | Ullern | Eiendom i området. | Boligstrøk | Utparsellert til småhusbebyggelse fra tidlig 1900-tallet, stoppested på Lilleakerbanen siden åpningen i 1919. Festung Furulund under krigen. |
Furuset | Alna | Furusetgårdene | Bolig- og næringsstrøk. | |
Galgeberg | Gamle Oslo | |||
Gamle Aker | St. Hanshaugen | |||
Gamlebyen | Gamle Oslo | |||
Gaustad | Nordre Aker / Vestre Aker | |||
Godlia | Østensjø | |||
Grefsen | Nordre Aker | |||
Grefsenplatået | Nordre Aker | |||
Grefsenåsen | Nordre Aker | |||
Grorud | Grorud | |||
Groruddalen | Bjerke | |||
Grønland | Gamle Oslo | |||
Grønlia | Gamle Oslo | |||
Grønmo | Marka | |||
Grünerløkka | Grünerløkka | |||
Gulleråsen | Vestre Aker | |||
Hammersborg | St. Hanshaugen | |||
Hasle | Grünerløkka | Hasle | Bolig- og industristrøk | Uklare grenser til strøket Frydenberg, tidligere Søndre Hasle. Felles velforening og historielag. |
Haugenstua | Alna / Stovner | |||
Haugerud | Alna | |||
Hauketo | Søndre Nordstrand | |||
Hegdehaugen | Frogner / St. Hanshaugen | Plassen Hegdehaugen | Boligstrøk | Innlemma i byen 1878. Noe tidligere bebyggelse, men mest leiegårder fra 1890-åra og senere. Hegdehaugen brannstasjon grunnlagt 1879, Hegdehaugens skole åpna 1919. |
Heggeli | Ullern / Vestre Aker | |||
Hellerud | Alna / Østensjø | |||
Helsfyr | Gamle Oslo | Helsfyr gård | Nærings- og boligstrøk | Trafikknutepunkt. Østre gravlund utgjør en stor del av området. |
Hoff | Ullern | Hoff gård | Nærings- og boligstrøk | |
Holmen | Vestre Aker | |||
Holmenkollen | Vestre Aker | |||
Holmlia | Søndre Nordstrand | |||
Holtet | Nordstrand | |||
Homansbyen | Frogner | |||
Hovedtangen | Sentrum | |||
Hovin | Grünerløkka / Gamle Oslo | Hovin-gårdene | Nærings- og boligstrøk | Tidligere industrisstrøk, særlig teglverk. Blokkbebyggelse fra 1950-åra. Omtales ofte sammen med Valle som Valle Hovin. |
Hovseter | Vestre Aker | Setra og plassen Hoffseter | Drabantby | Utbygget av OBOS i årene 1972–1976. Omfattet også plassene Meklenborg og Hamborg |
Huseby | Vestre Aker / Ullern | Gården Huseby | Boligstrøk, noe kontor og industri | Dekker også Montebello som ble utskilt fra Huseby i 1829. Gitt navn til Huseby skole fra 1861, Husebyskogen, Husebybakken, Huseby leir, Husebygrenda og en rekke veier i området. |
Husebygrenda | Vestre Aker | Gården Huseby | Boligstrøk | Også vei med samme navn. Strøket etablert i 1946 med dannelse av borettslag med samme navn for lærere som hadde vært forvist til Finnmark under andre verdenskrig. Rekkehus og tomannsboliger bygget i årene 1948-1951. |
Høybråten | Stovner | Høybråtengårdene | Boligstrøk | Utparsellert fra 1900-åra. Jernbanestasjon 1921, Høybråten skole 1922. Kirkesogn (Høybråten menighet) siden 1932. |
Høyenhall | Østensjø | |||
Ila | St. Hanshaugen / Grünerløkka / Sagene | |||
Iladalen | Sagene | |||
Jessenløkken | St. Hanshaugen | |||
Jomfrubråten | Nordstrand | |||
Kalbakken | Grorud | |||
Kampen | Gamle Oslo | |||
Karihaugen | Alna | Etter en lokal danseplass | Bolig- og industristrøk | Utbygd med høyhus og boligblokker fra siste halvdel av 1970-årene. |
Karlsrud | Nordstrand | |||
Kastellet | Nordstrand | |||
Keyserløkka | Grünerløkka | |||
Kjelsås | Nordre Aker | |||
Klemetsrud | Søndre Nordstrand | |||
Korsvoll | Nordre Aker | |||
Kringsjå | Nordre Aker | Kringsjå kafé (1890-årene–1970-årene) | Boligstrøk | Opprinnelig Vestre Haugerud. Sognsvannsbanen fra 1934. Sognsvannsleiren (1944-45) med plass til 2000 personer. Utbygget fra 1960-åra, rekkehus og blokker og studentbyene Kringsjå studentby (1966–1970), Fjellbirkeland studentby (1988–1990). Norges idrettshøgskole (1968), Riksarkivbygningen med Riksarkivet (1970) og Toppidrettssenteret (1970-åra). |
Kvadraturen | Sentrum | |||
Kværner | Gamle Oslo | |||
Kværnerbyen | Gamle Oslo | |||
Lambertseter | Nordstrand | |||
Langerud | Østensjø | Søndre Langerud gård | Boligstrøk | |
Leirskallen | Nordstrand | |||
Lille Ekeberg | Nordstrand | |||
Lille Tøyen | Grünerløkka | |||
Lilleaker | Ullern | |||
Lilleborg | Sagene / Grünerløkka | |||
Lillo | Nordre Aker | Gården Lille O | ||
Lillo terrasse | Nordre Aker | |||
Lindeberg | Alna | |||
Lindern | St. Hanshaugen | |||
Linderud | Bjerke | |||
Ljabru | Nordstrand | |||
Ljan | Nordstrand | |||
Lofsrud | Søndre Nordstrand | |||
Lofthus | Nordre Aker | |||
Lovisenberg | St. Hanshaugen | Løkkeeiendommen Lovisenberg | Boliger og institusjoner | |
Løren | Grünerløkka | |||
Majorstua | Frogner | Løkken Majorstuen | ||
Makrellbekken | Vestre Aker | |||
Malerhaugen | Gamle Oslo | Malerhaugen gård | Industri- og boligstrøk | |
Malmøya | Nordstrand | |||
Manglerud | Østensjø | |||
Maridalen | Marka | |||
Marienlyst | St. Hanshaugen | Forpaktningsløkka Marienlyst under Blindern nedre | Boligområde | Løkka het opprinnelig Fæhaugen, men fikk i 1798 navn etter Marichen Paasche Schjoldager, hustru til Christopher Frimann Omsen som også eide Blindern nedre. Overtatt i 1856 av Aker herred. I 1934 regulert til boligbygging, blant annet lamellblokkene på Marienlyst. Norsk Rikskringkasting hovedkontor fra 1950. |
Meyerløkka | St. Hanshaugen | Meyerløkken, jordveien til Stensberg | Stensberg, med senere Meyerløkken, omfattet etter oppkjøp av andre løkker området som i dag kan avgrenses med Pilestredet, Stensberggata, Ullevålsveien og Keysers gate. | |
Midtstuen | Vestre Aker | Husmannsplassen Midtstuen under Holmen | Boligstrøk og friområde | |
Montebello | Ullern | Eiendommen Montebello fra 1830 | Boligstrøk | Utbygd etter at Kolsåsbanen kom til området i 1942. |
Mortensrud | Søndre Nordstrand | |||
Movatn | Marka | Nordre og Søndre Movann | Boligstrøk | Tettsted som også består av Sørbråten og Snippen. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. Movatn stasjon på Gjøvikbanen. |
Munkerud | Nordstrand | Munkerud gård | Boligstrøk | Småhusbebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet, stor boligbygging på 1960- og 1970-årene med rekkehus og atriumhus. Munkerud skole (barneskole) åpnet 1959. |
Nordberg | Nordre Aker | |||
Nordre Skøyen | Østensjø | |||
Nordre Åsen | Sagene | |||
Nordseter | Nordstrand | |||
Nordstrand | Nordstrand | |||
Nordstrandshøgda | Nordstrand | |||
Nordtvet | Grorud | |||
Nydalen | Sagene / Nordre Aker | |||
Oppsal | Østensjø | |||
Ormøya | Nordstrand | |||
Pilestredet Park | St. Hanshaugen | |||
Pipervika | Sentrum / Frogner | |||
Prinsdal | Søndre Nordstrand | |||
Refstad | Bjerke | |||
Ris | Vestre Aker | |||
Risløkka | Bjerke | Risløkka gård, tidl. husmannsplass under Økern | ||
Rodeløkka | Grünerløkka | |||
Rognerud | Østensjø | Gården Rognerud Gnr 148/5 | Boligstrøk | Nordvest for Østensjøvannet, mellom Østensjøveien og Manglerud |
Rommen | Stovner | |||
Romsås | Grorud | |||
Rosenhoff | Grünerløkka | |||
Ruseløkka | Frogner / Sentrum | |||
Røverstatene | Sentrum | |||
Rustad | Østensjø | |||
Ryen | Østensjø / Nordstrand | |||
Røa | Vestre Aker | |||
Rødtvet | Grorud | |||
Sagene | Sagene | |||
Sandaker | Sagene | |||
Schultzehaugen | Grünerløkka | Gården Schultzehaugen | Boligstrøk | Avgrenset av Waldemar Thranes gate, Maridalsveien og Akerselva. |
Sentrum | Sentrum | |||
Simensbråten | Nordstrand | |||
Sinsen | Grünerløkka / Nordre Aker | |||
Sjølyst | Ullern | Byløkka Sølyst | Bolig- og næringsstrøk | |
Skarpsno | Frogner | |||
Skillebekk | Frogner | |||
Skullerud | Østensjø | |||
Skådalen | Vestre Aker | |||
Skøyen | Ullern / Frogner | Gårdene Skøyen | Bolig- og industristrøk | Utparsellert fra 1872 (etter åpning av Drammenbanen), villaer og arbeiderbolig først, senere småhus og fra 1930-åra blokker. Betydelig industri fram til 1970- og 1980-åra. I senere år er særlig kontorbygninger oppført. Sporveisforbindelse fra 1903. Skøyen menighet oppretta 1984. |
Skøyenåsen | Østensjø | Gårdene Nordre og Søndre Skøyen | Boligstrøk | Utbygd med OBOS-blokker fra 1950-årene og framover, preget av blandingen av blokker og småhus. |
Slemdal | Vestre Aker | |||
Smedstua | Stovner | |||
Smestad | Ullern / Vestre Aker | |||
Snippen | Vestre Aker | Snippen under Øvre Smestad | Boligstrøk | Boligfelt med i alt 162 leiligheter, oppført i årene 1949–1952, ark. Erling Viksjø |
Sofienberg | Grünerløkka | |||
Sogn | Nordre Aker | |||
Solemskogen | Marka | Gårdseier A. Solem | Boligstrøk | Utskilt fra Linderud 1835. Utparsellert fra 1903, men sparsomt bebygd pga. nærheten til Maridalsvannet. Omkring 60 husstander i 2013. |
Sollerud | Ullern | |||
St. Hanshaugen | St. Hanshaugen | |||
Stensrud | Søndre Nordstrand | |||
Storo | Sagene | Gården Store O | ||
Stovner | Stovner | |||
Sæter | Nordstrand | Gården Vestre Sæter | Bolig- og forretningsstrøk | Utbygget fra 1880-tallet. Nordstrand kirke (1866), Nordstrand skole (1912), Ekebergbanen (1917). Forretningsbebyggelse særlig i krysset Nordstrandveien/Ekebergveien |
Søndre Huseby | Ullern | Gården Søndre Huseby | Boligstrøk | Området mellom Makrellbekken, Hoff og Montebello, regnes også som en del av strøket Huseby. |
Søndre Åsen | Sagene | |||
Sørbråten | Marka | Sørbråten gård | Boligstrøk | Del av tettsted Movatn. Utbygget hovedsakelig i mellomkrigstiden. Sørbråten kapell fra 1948, avvigslet 2013. |
Sørkedalen | Marka | |||
Tangerud | Stovner | |||
Teisen | Alna | |||
Tjuvholmen | Frogner | |||
Tonsen | Bjerke | Tonsen gård | Boligstrøk | Jordbruk og steinindustri var gamle næringsveier. Villabebyggelse fra 1880 og framover. Blokkbebyggelse fra 1950-åra. Aker sykehus og Tonsen transformatorstasjon. |
Tonsenhagen | Bjerke | Husmannsplassen Tonsenhagen under Tonsen. | Boligstrøk | Bebyggelsen består vesentlig av lavblokker og tre høyhus på 10 etasjer, oppført av USBL i perioden 1954–1960. |
Torshov | Sagene | |||
Trasop | Østensjø | Husmannsplassen Trasop under Nordre Skøyen | ||
Trosterud | Alna | |||
Tryvannshøgda | Marka | |||
Tveita | Alna | |||
Tåsen | Nordre Aker | |||
Tøyen | Gamle Oslo / Grünerløkka | |||
Ullern | Ullern | |||
Ullernåsen | Ullern | |||
Ullevål | Nordre Aker/St. Hanshaugen | Gården Ullevål | Boligstrøk | Ligger mellom strøkene Sogn og Lindern. |
Ullevål Hageby | Nordre Aker | Gården Ullevål | Boligstrøk | |
Ulsrud | Østensjø | |||
Ulven | Bjerke / Alna | |||
Ulvøya | Nordstrand | |||
Uranienborg | Frogner | Løkka Uranienborg | Boligstrøk | Bebygd med villaer fra 1800-tallet, leiegårder fra 1890-åra til 1930-åra. Uranienborg menighet oppretta 1880. |
Valle | Gamle Oslo | Valle-gårdene | Bolig- og næringsstrøk | Boligbygging fra 1953 nord for Grenseveien, næringsetablering langs og sør og øst for denne. Næringsområdene omdannes stadig til boligområder. Omtales ofte sammen med Hovin som Valle Hovin. |
Valleløkken | St. Hanshaugen | Valleløkken | Boligstrøk | |
Vaterland | Sentrum / Gamle Oslo | |||
Veitvet | Bjerke | |||
Vestli | Stovner | Husmannsplassen Vestli under Tokerud | Boligstrøk | Utbygd med terrasseblokker og rekkehus 1967–1974 av Selvaagbygg A/S, totalt ca. 4500 boliger, hvorav ca. 500 i rekkehus, planlagt for rundt 16 000 innbyggere. Her innførte Selvaag den tosidig terrasserte blokken. |
Vettakollen | Vestre Aker / Marka | |||
Vika | Sentrum / Frogner | Se Pipervika. | ||
Vinderen | Vestre Aker | |||
Voksen | Vestre Aker | |||
Voksen skog | Vestre Aker | |||
Voksenkollen | Vestre Aker | |||
Voksenlia | Vestre Aker | |||
Voksenåsen | Vestre Aker | |||
Vollebekk | Bjerke | |||
Volvat | Vestre Aker | Eiendommen Volvat | Hovedsakelig boligstrøk | Utparsellert på begynnelsen av 1900-tallet, særlig etter at Volvat stasjon på Smestadbanen kom i 1912. |
Vålerenga | Gamle Oslo | Vålerengen hovedgård | Bolig- og mindre bedriftsstrøk | Utparsellert siste halvdel av 1800-tallet. |
Vækerø | Ullern | Gården Vækerø | ||
Årvoll | Bjerke | |||
Åsen | Sagene | Gårdene Nordre og Søndre Åsen | Boligstrøk | Stor kommunal boligbygging av boligkomplekser vest for jernbanen i 1920- og 1930-årene. |
Økern | Bjerke | Økern gård | ||
Øraker | Ullern | |||
Østensjø | Østensjø | Østensjø gård | Boligstrøk | |
Østre Holmen | Vestre Aker | |||
Øvre Ljanskollen | Nordstrand | |||
Øvre Ullern | Ullern | |||
Årvoll | Bjerke | Gården Årvoll | Boligstrøk | Utparsellert fra 1950-åra. Årvoll skole 1955, Årvoll senter 1950- og 1960-åra. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)